Musikalsk Førstehjelp 50

Goons - The Ying Tong Song: Da dette er Musikalsk Førstehjelp nr 50, og altså etslags lite jubileum, får vi driste oss til å gå litt hardt ut. Goons... ja - det kan bare gå en veg etter dette. Østover. Eller hvordan det var. I alle fall nedover.

Ser kanskje ikke så morsomt ut?

Didi & Die ABC Boys - Jung Wie Du: Det eneste vi og Google har funnet ut om disse karene, er at de har spilt inn en haug Beatlescovere, og det vet vi jo for vi har MANGE Beatlescovere i arkivet, at karene het Hans Loewenberg, Jochen Jenß, Winfried Müller, Didi Zill, Rainer Krause, og at vi egentlig kanskje ikke er så forferdelig imponert over dette. Men, det er morsomt med tysk.

Er den mannen full? Jaja, heldigvis et sort/hvitt bilde.

Cocktail Trio - Juanita banana: Nederlandsk? Ser slik ut. Det handler fortsatt om bananbondens datter som drar til byen for å gjøre seg feit som operasangerinne, antar vi.

De har laget coveret selv. Håper vi.

The Temple City Kazoo Orchestra - Miss You: Fin lyd.

The Rolling Stones:



The Temple City Kazoo Orchestra:




Frank Chacksfield - Aloha Oe: Den lettere underholdningsmusikkens svar på Hermann Hermits, altså ikke helt der oppe med de store gutta, men ok. Såpass han kunne livberge seg. Og vel så det. Noen titalls millioner solgte plater skulle duge til litt brød under smørklatten får vi tro.

The Don Reeve Sound - A Walk In The Black Forest: En av de låtene Fyrtårnet All Stars kommer til å måtte ha med på debutskiva når den tid kommer.

Greit alternativ til en moog.

Helena Eyjólfsdóttir - Þú kyssir mig: Þú kyssir mig, det må bety Du kysser meg. Det vet vi. Det er en Helena Eyjólfsdóttir på facebook, men det er en annen Helena Eyjólfsdóttir. Tror vi. Hun ga ut sin første plate da hun var 11.

Jo men det holder lenge det. Mer trenger vi ikke å vite.

Helena Eyjólfsdóttir. Mange rare bokstaver der, altså.

Sueli - Estupido cupido: Estupido cupido ser ut til å være en serie eller noe lignende i Brazil. Sueli finner vi ikke noe om, men en viss Suely Franco er nevnt der serien eller hva det er er omtalt. Celly Campello nevnes ofte i parantes, og henne hadde vi med allerede i Musikalsk Førstehjelp 16. Med Estupido Cupido, naturligvis. Og The Golden boys i Musikalsk Førstehjelp 31, og både Joven Tardes og Sergio Murilo Com Lyrio Panicalli E Sua Orquestra i Musikalsk Førstehjelp 41.

Irriterende, Sueli er sikkert en vakker kvinne, og vi liker å ha bilder av vakre kvinner. Vi har sporet opp bilde av Suely Franco. Nok sagt.

Jocelyne - Nitty Gritty: yeye.

yeye

Ronnie Cord - Itsy Bitsy Teenie Wennie Yellow Polkadot Bikini: Mye brazil i dag. Akkurat denne ble nok mest med for å få den ut av bikinifolderen. Ronnie Cord har forøvrig en av de jævligste coverene av Jailhouse Rock vi har hørt. Noen gang.

Ja, det er unektelig en viss fare for det.

Leonard Nimoy - Music to Watch Space Girls By: Overraskende nok, har Leonard Nimoy en av de aller aller beste tolkningene av Music To Watch Girls By. Mye, naturligvis, fordi han denne gangen valgte å holde kjeft. Noen stor sanger var han som kjent ikke. Så egentlig er det vel ikke akkurat noen vesentlig grunn til å kalle dette en Leonard Nimoy låt heller, bortsett fra at den er hentet fra en Leonard Nimoy plate. Leonard Nimoy Presents Mr. Spock's Music From Outer Space. Og den bør man røske med seg hvis man kommer over den.

Denne dansen blir nok bare slått av The Osmonds på en av deres verre dager.

Muppet Show - Hawaiian War Chant: Denne saken bør nok vente til den tredje eller fjerde flasken med Gin er unnagjort på nachspielet. Da er den til gjengjeld en garantert hit!!




Mestarit Areenalla - Born To Be Wild: Finsk.

Cacka Israelsson - Zambesi: Fra den gangen det fortsatt var negere her i verden. Før de ble multikulturelle, fargerike og det som verre er.

Nei, ville ikke kjøpt bruktbil av denne mannen.

Werner Müller - A Whiter Shade Of Pale: En av de bråketeste trompetene på denne siden av Jeriko. En smule overraskende, da Werner ikke akkurat har valgt å profilere seg som direkte bråkete. Her høres det ut som om både trompet og trompetist har fått seg en tur i tørketrommelen umiddelbart før han sjanglet seg inn i studio.

Werner.

Helen Shapiro - Tip Toe Through The Tulips: Helen Shapiro ja. Høydepunkt på hennes karriære må ha vært turneen i 1963, selv om hun toppet listene første gang i 1961 med både You Don't Know og Walkin' Back to Happiness. Det er ikke så mange som har hatt The Beatles som supportband. Vi er ikke så overvettes begeistret for Helen, desverre. Går nogenlunde greit når hun holder seg til enkle, litt kjappe poplåter, og fullstendig til Helvete når hun forsøker seg på ballader og easyjazz standardlåter. Enslags anti-Julie London med andre ord.




The Buffalo Chips - Rubber Duckie: Wikipedia sier: A buffalo chip, also called a meadow muffin, is the name for a large, flat, dried piece of dung deposited by the American Bison from the large amount of grass that it eats. Stort bedre kan det ikke sies.

Buffalo Chips.

Karin Kent - Jelle zal wel zien: Nederland. Som vi hører er det mye hasj der nede. Når man blander hasjpsykose, musikk vestfra og ompa-tradisjon østfra, blir det slik som dette.

Joda. Ser ikke så ille ut.

Rick Powell - I Walk The Line: Rick Powell var kanskje ikke riktig Gill Trythall, men det var ikke Gertrud Marie Ingebritsen heller. Hvem pokker var Gertrud Marie Ingebritsen? Spør man kanskje. Til det er bare å si som sant er: Har ikke peiling. Hun er bare et eksempel på en som ikke er Gill Trythall. Og det er hun. Ikke.

Moooo-g

Dominique Michel - Ces Bottes Sont Faites Pour Marcher: Søt pike. Og på fyrtårnet er vi kjent for å like søte piker. Særlig søte piker som synger på fransk.

Vi tåler enda en av dem. Eller, en i det andre beinet også, som man sier:




The Phantoms - Walk Don't Run: Joda, helt grei denne.

Jerry Adriani - Personalidade: Så var det denne Jerry Adriani igjen da. Vi har fortsatt ikke husket å se etter hva slags kar dette egentlig er. Får ta det en av dagene. Kanskje.

Sakura - Ti Xing Ni: Camp Grenada. I Singapore. Ja. Blir ikke stort bedre enn dette.

Sakura & Rita Chao.

Lord Sitar - Daydream Believer: Akkurat dette lydklippet skal man være litt forsiktig med, ikke spill det av mens PCen arbeider med noe viktig. Det har en tendens til å få hele operativsystemet til å kollapse. Og til dere som bruker Mac: En mac er også en Personal Computer. Kræsjer den også. Vær forsiktig.

Minami Saori - Yume Miru Chanson Ningyo: Poupee De Cire, Poupee De Son. Japansk.

Ikke helt ulik Karen Carpenter?

BONUS!!!

Nå MÅ vi snart ha ny firmabil på Fyrtårnet.

Kanskje noe franskt noe?

Det første man tenker på når man tenker franskt og transport av varer er naturligvis Citroën H serien.

Mye å velge i her, minibusser, pickuper, lukkede varebiler, you name it. Vakre er de også.

Elegant framtoning.

Eller en Citroen Ami.

Citroen Ami 8 Tourraine, og skulle den bli for knapp, hva med en Citroën Ami 8 Break?

Nåja, rusten holder på å spise opp framdøra der ser vi.

Da har vi naturligvis det som objektivt sett er verdens beste bil, Citroen 2CV.

Bilen som er konstruert for å frakte en kurv egg og fire bønder over en åker, Citroen 2CV. En av verdens absolutt mest geniale konstruksjoner, latterliggjort av dem som ikke vet bedre og elsket av oss andre. Her har man ikke sløst bort tid og penger på fancy pyntelister og juggel, man har brukt tiden til å pusle sammen en genial bil.

Litt trang blir den jo, selv om man slenger ut alt bortsett fra førersetet, men det har de geniale franskmennene tenkt på.


Man kunne kjøpe en AK. Godt med plass, myk og fin gange, brilliant. Og mye penere enn VW Combo, Opel Couriere og hva de nå kalles alle disse kjedelige postbilene.

Pick-up må man lage selv. Hvis man vil ha det. Gjort på en kveld med litt tape, en blikksaks og en pose ølbokser.

Er man av den snobbete typen kan man jo alltids gå for luxus2CVen, Dyane.


Og stikker man til Iran en tur, kan man finne såvel Pick-up som van versjoner av Dyane. Eller Jyane som de kaller den der.

Eller hvorfor ikke en lekker Citroen Méhari? En Dyane det også. Under skallet. Men den er ikke noe for oss. Skal vi ha en terrengCitroen må det bli en 2CV Sahara, med to motorer. En foran som drar framhjulene, og en bak som tar seg av bakhjulene.

Toppfart 65 km/t. Så starter du motor nr 2, og kan frese avgårde i hele 105 km/t. Mjo, kanskje ikke allverden til fart, men bare det å ha MULIGHETEN til å kunne starte en motor ekstra... Selv ikke Ferrari kan tilby noe slikt.

Citroen ID Break Ambulance. Ja.

Det må ikke være en Citroen, Peugot har også bygget noen seriøse biler i sin tid de også. Peugot 404, en av de vakreste damene som har rullet ut av Frankrike. Hva enten man nå vil ha en rommelig stasjonsvogn, en Pickup, eller en Camionette. Ja, den siste er nå egentlig bare en pick-up da. Men fin er den.

Peugeot 404 Familiale

Pick-up

404 Camionette

Eller en Simca. Simca har som vi vet bygget mange fin-fine Fiatkloner, men skal vi ha Fiat kjøper vi den ikke fra Frankrike. En 1100 hadde vært stas. Det har vi hatt før.

Og 2,2 millioner produserte biler skulle borge for kvalitet. Nå husker vi riktignok med gru at man måtte sette av en halv dag hvis man ville bytte olje på gearkassen, at synkroniseringsringene på andregearet røyk fortere enn selv den beste mekaniker rakk å kaste dem inn, at sikringene sjeldent befant seg i sikringsboksen men var klippet inn på ledningene, noen her og noen der (spennende jakt under tepper, bak paneler og andre vrange steder når noe ikke virket), at samme ledninger glatt kunne bytte farge når de passerte en slik bortgjemt sikring slik at den røde ledningen du fant i dashbordet kunne komme frem som en gul ledning i motorrommet, eller så kunne de finne på å skjøte ledningen inne i en pølse. Inn i pølsa med en farge, ut igjen med en annen farge. Og naturligvis, alle ledningene som kunne tenkes å komme i bruk var på plass. Vi hadde den simpleste modellen på markedet, med sigarettenner som ekstrautstyr, men ledningene til alt fra aircondition til katapultseter var på plass. Så når vi oppgraderte dashbordet for å få turteller, og mange nye brytere, var det bare å koble dem til og alt virket som det skulle. Det eneste som manglet på den simple utgaven var altså brytere og målere. Ledningene lå der hele tiden og tok opp plass og sørget for at koblingsskjemaet i praksis var ubrukelig. På den positive siden, alle de ubrukte ledningene kom også med sikringer klippet inn hist og her. Noen reservesikringer er jo greit å ha.

Mye å velge i.

Det var minst 3 forskjellige leverandører av absolutt alle komponentene, og det var helt tilfeldig hvilken del den fyllesyke franskmannen skrudde inn i din bil mellom kjefter av sur rødvin og biter av råtnet ost, og det kunne være gammel type, den som skulle brukes ifølge produksjonsplanen (og som tosken på delelageret insisterte på at du skulle ha), eller ny type fra hver produsent.

2,2 millioner Simca 1100, ikke to som var helt like.

Noen av oss hadde en såkalt 2-ports forgasser. Som virket slik slik at når du kjørte pent så var bare en port åpen. Ga du skikkelig gass åpnet den et spjell ekstra, motoren hylte og skrek av glede og slurpet i seg dobbelt så mye bensin. Uten at det gjorde noen merkbar forskjell på effekten. Men du verden for en herlig lyd!

Simca 1100 Saharienne

Alle servicepunkter var plassert slik at man måtte ha tre armer og helst et ekstra ledd mellom albuen og håndleddet for å komme til. Noe som trolig kom av at motoren egentlig ikke var ment for den bilen i utgangspunktet, når man ser på den ser den ut som en V8 noen har kløyvd med øks, og montert på tvers. Og siden det var Chrysler som eide Simca på den tiden skulle det ikke forundre oss om det var akkurat det det var også.

Unntaket var hjulmutrene. De var like på alle sammen. Hjulene var også det eneste som var lett å bytte.

Hvis ikke det var nok for deg, og det var det jo ikke, skrudde du nedi en 1308 GT motor.

1308GT. Stygg, sjarmløs, kjedelig, en perfekt donorbil til en 1100.

Dermed var det plutselig ENDA flere forskjellige deler å holde styr på. Til gjengjeld tok den Golf GTI i aksen. Hvis du fikk begynne på 20 (usynkronisert andregear vet du) og ikke ville bryte fartsgrensen. Det var liksom nok det, å gi bånn pinne og dra fra dem opp til 80, for så å legge armen i vinduet og lene seg godt tilbake i setet. De behøvde ikke å vite at det ikke var stort mer å hente fra en 1308GT-motor som måtte slite med en steingammel 4-trinns 1100 gearkasse. 1308GT-kassa fikk ikke plass i herberget.

Som vi bruker å si, på en Simca 1100 må du skru av innerskjermen foran (minst 20 små skruer, tilfeldig og ulogisk plassert slik at det ikke skal være bare å plukke innerskjerm fra en annen Simca 1100 dersom din var skadd) for å sjekke lufttrykket i dekkene bak. Litt overdrevet, men ikke mye.

En fantastisk bil, når man ramser opp hvilke biler man har hatt er det fort gjort å glemme en Toyota Corolla eller en Ford Escort, man glemmer aldri Simca 1100.

Det er ikke mye som er morsommere enn en Simca 1100 på smal, humpete grusveg. Når man har lært seg å gi blaffen i hva bakenden driver med. Pass på at rompa ikke kommer opp mot 45 grader på kjøreretningen, hold den i rett kjørebane, og konsentrer deg om framhjulene.

Mjo. må tenke mer på den der.

Og mens vi tenker kan vi jo høre på litt fransk musikk.

Musikalsk Førstehjelp 49

The George Garabedian Players and the Awful Trumpet of Harry Arms - Georgy Girl: The George Garabedian Players regnes for å være, eller var, state of the art innen sitt felt i hine hårde dage. Slik sett kan man si at det er en gåte at de skulle menge seg med slike som Harry Arms. Men, det var bra at de gjorde det. Med Harry Arms er det morsomt, uten Harry Arms var det bare elendig musikk. Konklusjonen må dermed - foruten at Harry Arms er enslags... ikke Konge men mer Krabbe hva trompet angår - bli at feltet The George Garabedian Players var state of the art innen var et særdeles svakt felt. Får litt sånne Vebjørn Rodal vibber her...

Charlie Byrd - My Way: På grunn av liknende navn kan han forveksles med saksofonisten Charlie «Bird» Parker. Men Charlie Byrd var en mye bedre gitarisist enn negeren med horn på.

(Men hva i Herrens navn er dette? Ok, fra nå av er vaktmesterassistent Tore ute av researchgruppa, og utestengt fra arkivene MED MINDRE han er i følge med en voksen)

Reijo Taipale - Sateenkaaren Tuolla Puolen: ALT blir flott på finsk. Selv tarvelige svisker så bløte at homsepatruljen og Ari Behn ville vrengt seg i avsky allerede før introen er ferdigspilt. På finsk... fabelaktig.

Reijo Taipale, et bilde mest for kvinnfolkene dette.

Eddie 'One String' Jones - Rolling And Tumbling Blues: Skomaker bli ved din lest, som man sier. Eddie 'One String' Jones holdt seg til sin streng (hva faen skal man med flere?), en plank til å feste strengen på, en whiskeyflaske til å justere tonen med og en kjepp. For man må ha noe å daske til strengen med også. Holder lenge det.

Eddie.

Sounds Orchestral - A Walk In The Black Forest: Så var det foringstid igjen. Denne gangen med Sounds Orchestral, under kyndig og stødig ledelse av John Schroeder. Kanskje ikke verdens spenstigste orkester dette, men så er da heller ikke god spenst noe man legger videre vekt på innen easy listening. Da er det viktigere å ha et flott cover. Og flotte covere hadde de, Sounds Orchestral.


E. Tubb & R. Foley - Too Old To Tango: Er dette Sunshine Rubys (Musikalsk Førstehjelp 47) to slemme onkler?

Natalia de Andrade - Caro nome 1: Så var det disse gamlingene som vil ha opera og slikt igjen da. Vi andre kan trygt hoppe over dette her.

Mercy Castafiore - Juanita Banana (Dance Floor Mix): Jøje meg...

Mme St Onge - Demain: Fint.

Lone Star - Nuestra generacion: Spansk? Noe slikt. Det er i alle fulle fall My Generation. Lone Star er ikke noe å google heller. Har en vag teori om at dette er columbiansk, men vil ikke sette så alt for mange kronene på akkurat det.

De har gitt ut opptil flere plater ser vi.

The Roto Rooter Good Time Christmas Band - Purple Haze: Utenfor sesongen kanskje, men så er det ikke mye jul å spore i denne saken her heller. Det får våge seg. For denne gangen. Flott saxofonspill på denne.

The Roto Rooter Good Time Christmas Band

Wild Man Fischer - Oh Linda, No Laurie: Wild Man Fisher forsøker å rydde opp i kjærlighetslivet. En ikke ukjent problemstilling det der, desverre. Vanskelige diss kvinnfolkene.

Alberta Casey - Haj-Lili Haj-Lo Hi Lili Hi Lo: Esperantopop. Eller noe slikt.

Woody Herman - Light My Fire: Nei, det er ikke Woody Phillips bror. En av de virkelig store innen jazzen dette, like fra 1930-40 tallet frem til utpå 80-tallet en gang. Ikke helt slik jazz vi spiller mest av på Fyrtårnet kan hende, men denne her sitter godt.

Ikke Woody Phillips

DeZurick Sisters - Trail Headin' Cowboy: DeZurick Sisters skal man ikke forsøke seg på å lage cover av. Hvilket skal bevises:

New Cackle Sisters - Birmingham Jail:

Fy.

Spike Jones & His City Slickers - Oh! By Jingo: Denne har vi hørt med Danny Kaye i Musikalsk Førstehjelp 12. Desverre må det sies at Danny går seirende ut av kampen om unge vakre Oh! By Jingo.

Spike Jones - Yes Sir, That's My Baby
Uploaded by perruche. - Sitcom, sketch, and standup comedy videos.

Jean-Jacques Perrey & Gershon Kingsley - Baroque Hoedown: En til da. Før vi tar pause. Denne låten ble da brukt i et dataspill en gang i tiden? Nesten helt sikker på det.

London Symphonic Orchestra - Sympathy For The Devil: Av og til er det slik at man bare må spørre seg selv... hvorfor i Helvete? Og hvis man da er et relativt fornuftig menneske kan man ikke svare. Så man spør noen andre. De ser bare dumt på en. Eller later som ingenting. Men NOEN måtte da ha kjøpt dette. Nytt. Ikke tusket det til seg på loppemarked eller bruktbutikker, men faktisk kjøpt dette. Nytt. Ellers hadde det ikke dukket opp på loppemarked.

Du verden.

Melvin Smith - Looped: Traust og kjedelig sak, men liker måten han synger looped på. Melvin Smith ble født i Atlanta 19 mars 1936, sønn av Samuel (lastebilsjåfør) Smith og Minnie (stuepike på hotel) Smith, nummer 4 av 9 unger. Samuel stakk av fra bråkerungene og kjerringa på 40 tallet, hvoretter Minnie måtte oppdra hele... ærlig talt. Vi gir faen.

Big Daddy - Dancing in the Dark: Gutta som kapret en UFO i 1959 og la ut på leting etter Magrathea. Eller noe slikt.

Gil Trythall - Poke Salad Annie: Tony Joe Whites klassiker, kanskje mer kjent i Kongens tolkning?

Kongen:


Ja vi tar med Tony Joe White, når vi nå først er i gang. (Det er en svartkledd mann der også).



Julie London - Youd Be So Nice To Come Home To: Ja det er naturligvis Cole Porter som har skrevet dette her, men det vet vi jo. Ingen vits i å nevne det. Skrevet til filmen Something to Shout About i 1943, det vet vi også. Og så er det Julie London som synger. Mer er det ikke å si om den saken.

Julie.

Mrs Miller - Granny Bopper: En av Mrs Millers mest kjente schlägere, dog langt fra en av de beste. Tvert imot.

Portsmouth Sinfonia - From The Nutcracker Suite: Riktig en festkveld for elskere av klassisk musikk dette, både opera, symfonimusikk og vi vet ikke hva. Du store allverden.

Tumasi Quissa - Niaquvinialuit: Inuitt-musikk, eller... munnharpe var kanskje ikke så vanlig der oppe i nord. Bluegrass spilt av eskimoer er kanskje mer presist. Samma faen, en fantastisk låt er det uansett. Og naturligvis, TUNG rotasjon på Fyrtårnet.

BONUS!!!

Musikalsk Førstehjelp 48

Wild Man Fischer - My Name Is Larry (Reprise): Da di ta-tam tam dada. Tum tu-tum tum.

Lawrence

Twinkle - A Lonely Singing Doll: Men dette er da for pokker France Galls Poupee De Cire, Poupee De Son! Bare med feil tekst!! Skriker man og hopper indignert opp og ned. Og det er det jo. Og mye dårligere sunget også. Twinkle, eller Lynn Annette Ripley, kan vi trygt hoppe bukk over som den høyst ubetydelige lille parantesen i britisk pophistorie hun var. I motsetning til France Gall som forsøker å hoppe bukk over seg selv. Den modige kan for eksempel oppsøke France Gall, peke på henne og si: Poupee De Cire, Poupee De Son? Så bør man løpe. Fort.



Anna-Lisa Ingemanson - Nordens Venedig: Naturligvis, en prikkfri tolkning av Karl Gerhard og C.A. Bixios noe kanskje så där låt. Men naturligvis, alt blir til gull når Anna-Lisa synger. Eller om ikke gull, så i alle fall noe som glitrer.

The Nutty Squirrels - Ding Dong: Jazzrotter.



Jerry Adriani - Prisioneiro do rock: Jerry Adriani ja. Det var han vi skulle finne ut mer om det. Ja men da får vi gjøre det da. En dag.

Deep Throat - Driving With Linda: Filmmusikk, fra Deep Throat. En film som - naturligvis - anbefales på det varmeste. Den må man ha sett før man dør.

Den legendariske åpningsscenen, 4 minutter bedagelig bilkjøring i Miami. Herlig. De lager ikke slike pornofilmer som dette lenger. Nå er det bare akrobatikk og puling.

Før i tiden var det handling i pornofilmene.

Ivar Ruste - Den Gamle Syrin: Det har vært lite norsk musikk på Musikalsk Førstehjelp. Noe har det da vært, men Ivar Ruste har vi i alle fall ikke hatt med før, hvilket nærmer seg en skandale. Dette er tross alt mannen vi kan takke for den legendariske serien Husker Du som gikk på NRK Fjernsyn fra 1750 til 1980 eller deromkring. Den med alle de gamle kjerringene som sang lall lall, lall lall, lall lallllll lalll, osv.

The Monkees - Tema Di Monkees: Kun fordi de synger på italiensk. Faen vet hvorfor.

Ekte aper er morsomere. Og sikkert like gode til å spille. I alle fall nesten.

Petty Booka - Itsy Bitsy Teeny Weeny Yellow Polka Dot Bikini: Sist hørte vi Kyo Sakamoto gjøre et tappert forsøk på å radbrekke Itsy Bitsy Teeny Weeny Yellow Polka Dot Bikini. Uten videre hell. Dette er forsåvidt en låt som skulle passe et japansk band særdeles godt, hvilket skulle bevises.


Dette må vi ha et bilde av også:

Du verden så søtt.

Chipmunks - Take A Chance On Me: Husj!! Rotter!!

Hvor er kattfaen?

Julie London - Wives And Lovers: Mange visdomsord til dagens skjødesløse kvinnfolk der, altså.

Dama si det.

The Kid Stuff Repertory Company: Vel... kanskje ikke helt... vi går videre.

Geoff Love - Baby Face: Man tar en i utgangspunktet ganske dårlig låt, pøser på med banjo og man har... en ganske dårlig låt spilt på banjo. Og det er kanskje en klar forbedring. Av og til. Bare man holder trekkspillet borte. Egentlig burde vi vel kunne forvente noe mer av Geoff Love?

The Note-Ables - Rhinestone Cowboy: Hvis vi har valget mellom The Note-Ables og Glen Campbell, blir det en Glen Campbell som gråter seg i søvn.

Til å gråte av.

Ralf Bendix - Kriminal Tango: Ralf Bendix (eigentlich Karl Heinz Schwab) wurde am 16. August 1924 in Dortmund geboren. Der Schlagersänger hatte hauptsächlich zwischen 1950 und 1970 in Deutschland Erfolge. 1962 war er Teilnehmer an den Deutschen Schlagerfestspielen in Baden-Baden.

Vor seiner Karriere als Schlagersänger, die 1955 mit dem Gewinn eines Talentwettbewerbs begann, war er Direktor der Düsseldorfer Niederlassung der Fluggesellschaft TWA.

Nach seiner Karriere als Sänger war er ab 1965 Produzent von Heino.

Seine Hits:

Kriminaltango
Babysitter Boogie
Buona Sera
Schaffe schaffe Häusle baue
Weit von Alaska (North to Alaska)

Jaha. Av disse har vi hørt Kriminaltango og Babysitter Boogie (Musikalsk Førstehjelp 22), og Weit von Alaska ligger og dormer i en av reservemappene her ser vi.



Piero Trombetta - Kriminal Tango: Pussig, det var da noe kjent med den låten? Må undersøke nærmere. Kanskje vi har hatt den med før en gang. I så fall må den byttes ut. Med noe fra reservemappene. Weit von Alaska med Ralf Bendix, eller noe.

Har vi ikke bilde av mannen, får vi ta platen.

Tiny Tim - Bye Bye Blackbird: Veldig modernistisk til Tiny Tim å være dette, men naturligvis, glitrende fremført som seg hør og bør. Selv om vi nok ville flyttet ukulelen til en noe mer prominent plass i lydbildet.

Do Ya Think I'm Sexy?



Living Marimbas - Music To Watch Girls By: Living Marimbas er vel såvidt vi vet bare Baja Marimba Band, når de kom ut på RCA's Living serie? Under enslags ledelse av legendariske Leo Addeo? Jo vi tror det.

Steve Greenberg - Big Bruce: Den som har hørt sin Dr. Demento (og hvem har ikke det?) kjenner naturligvis denne låten her. Tuslet og gikk ukentlig i årevis hos den morsomme (men noe gjentakende) doktoren.

En parodi på Jimmy Dean's Big Bad John fra 1961, og i motsetning til originalen tåler Big Bruce omtrent to runder på platetallerkenen før den gjemmes i et av de dypere arkivene noen år.

Brita Koivunen ja Eino Virtanen - Voi hyv: AH!! DETTE! kaller vi en klassiker. Denne kan drive et halvdødt nachspiel til en veritabel slagmark før første bom-bodi bom. HØY rotasjon på Fyrtårnet.



Sonik Omi - Ree Baba Ree Baba: Ja si det. Her er vi relativt blank. Det kan se ut som om Sonik Omi er et stort navn i Bollywood, hvilket ikke akkurat betraktes som noe pluss på Fyrtårnet. Den siste som forsøkte å dra i hus en Bollywoodfilm fikk nyte utsikten fra plattformen. En kort stund. Før han fikk hilse på krabbe og hummer.

Men akkurat denne her var ikke så verst. Faktisk, rett bra.

Gil Trythall - Kansas City: Bare så det er alldeles klart, noen tror kanskje vi overdriver når vi sier at man måtte ha to semitrailere for å frakte en pedalmoog. Men nei. Ikke noe photoshopfusk her, de VAR så store og uhåndterlige som dette. Man må jo elske slike ting.


Robin Workman - Money Money Money: Men med et så skralt låtmateriale hjelper det ikke engang med dampsynth.

Kaj Järnström - Party: 1950-luvun puolivälissä Eurooppaan levisi uusi amerikkalainen musiikkivirtaus, Rock and roll. Suomessa rockin ensisävelet kaikuivat vuonna 1956 elokuvan ”Rock Around The Clock (Tunnista tuntiin) sekä siihen liittyvän Bill Haleyn samannimisen äänilevyn myötä. Maailmalla elokuva oli villinnyt nuorisoa siinä määrin, että rock-mellakoita oli jouduttu taltuttamaan vesitykein ja patukoin. Helsingissä asiaan oli varauduttu ja poliisi oli kadulla vastaanottamassa elokuvan ensi-illasta poistuvia nuoria. Yllättäen Tunnista tuntiin –elokuva ei kuitenkaan riehaannuttanut suomalaisyleisöä, vaan nuoriso poistui rauhallisesti kotiinsa.

Uusi musiikkityyli ei vielä tuolloin saanut kovin laajaa kannatusta, sillä äänilevyt olivat kalliita. Nuorison suosikiksi nousi kuitenkin amerikkalainen Elvis Presley, joka oli aloittanut laulajanuransa 1954. Rockin kuninkaaksikin tituleerattua Elvistä saattoi ihailla myös valkokankaalla vuodesta 1957 lähtien. Kotimaisessa musiikkimaailmassa rock pyrki pinnalle vasta 60-luvun taitteessa, jolloin järjestettiin ensimmäinen rock-kuningaskilpailu. Kisan voitti tuolloin 16-vuotias Kaj Järnström, jonka taiteilijanimellä Rock-Jerry levyttämää ensilevyä myytiin huikeat 4000 kappaletta. Kuvan levynkansi on kuulunut 60-luvun jyväskyläläisnuorelle ja sen takakannessa lukee teksti: ”Ensimmäinen kotimainen aito rock-levytys on nyt Teidän käsissänne”. Rock and rollia seurasi pian rautalankamusiikki.

Mer HER

Richard Clayderman - Waterloo: Dette vil få dramatiske følger. For noen. Følg med i pressen. Noe med en vaktmesterassistent som blir funnet med et elgskilt skviset opp i anus. Med trekanten først. Eller lignende.

Ville DU kjøpt bruktbil av denne mannen?

BONUS!!!

Musikalsk Førstehjelp 47

Wild Man Fischer - My Name Is Larry: Men.. denne har vi da hatt med før? Spør man seg kanskje. Og klør seg diskret bak øret. Eller hvor man nå bruker å klø seg i slike situasjoner. Og det har man litt rett i. Men vi har ikke hatt med denne utgaven av My Name Is Larry før. Så da så.

Lawrence Wayne Fisher. Geni.

Trio Esperança - Não Me Abandone: Braziliansk acapella. Og det er ikke første gangen heller. Men det kan fort bli den siste.




Kyo Sakamoto - It's A Bitsy Winnie Bikini: Kyo ble så irritert på alle de grusomme versjonene vestlige artister pøste ut av hans Sukiyaki, som egentlig ikke het Sukiyaki engang men "Ue o muite aruko", at han bestemte seg for å ta en grusom hevn. Ved å spille inn den grusomste coveren av Itsy Bitsy Teenie Weenie Yellow Polka Dot Bikini som tenkes kunne.

Uten hell. Dette er på ingen måte og langt nær blant de verste av det slaget. Jaja, som plaster på såret tar vi oppskriften på Sukiyaki:

Antall porsjoner: 4
Tilberedningstid: 45 min.

Ingredienser:
Til 4 personer:

600 g hel entrecôte, skåret i tynne skiver mens den er halvfrossen
2 ts olje, f.eks. maisolje.
1/2 hode kinakål
1 purre eller 3-4 vårløk
1 løk.
2 gulrøtter
5-6 sopp, f.eks. aromasopp.
Evt. tofu (soyabønnepasta) i terninger.
Glassnudler eller vermicelli.
4 egg.
1 flaske ferdig sukiyaki-saus, eller saus av:
2 dl japansk soya (Kikkoman)
0.7 dl sukker
3 dl vann
1/2 dl sake (risvin) eller 1 dl hvitvin

Tilberedning:
Lag sausen først: Kok soyasaus, sukker og vann, ta av platen og tilsett sake. (Det kan virke råflott å kjøpe dyr japansk risvin for å ha en skvett i sausen, men sake er også den perfekte drikken til måltidet. Serveres oppvarmet – i vannbad! – i ørsmå begere. Får du ikke tak i sake, er øl
best.) Skjær grønnsaker og kjøtt tynt og pertentlig og arranger pent på ett eller flere fat. Nudlene trekkes raskt i kokende vann og får renne av. Varm pannen, og begynn med å frese noen skiver entrecôte i oljen før 1-2 dl av
sausen helles over. Så, når det putrer litt, begynner man å legge i mer kjøtt og grønnsaker. Hver koker det de helst vil ha.
Hver gjest får en en liten bolle og et rått egg, som man pisker lett med spisepinnene før man begynner å hente godsakene fra gryta og dyppe i egget. Server kokt ris til, og gjenta prosedyren med mer saus, kjøtt og grønnsaker til alle har fått nok. Det tar fort en halvtime eller mer.

Trio Melodicon - Roter Mond: En av disse fasinerende låtene der kompet og vokalen ikke riktig høres ut til å være på samme planet, men likevel glir perfekt sammen på en småpervers måte. Kompet minner forøvrig ikke så rent lite om noe et hjemmeorgel produsert omkring 1981 kunne komme opp med hvis man var uforsiktig med rytmevalg og tangenter. Litt stil over dette.

Big John Burson - I'm Feeling Fine: Talentkonkurranse? I Amerika. Susan Boyle - Bend Over. Nei, blir kanskje litt feil. Roll over Susan Boyle? Hmf, det får bli en annen dag. På et annet fyrtårn. Far far away.

Vi kan jo se på mannen også, når vi først er igang.

Ikke stort å se på, når sant skal sies.

Shang Shang Typhoon - Let it be: Japanesk ethno pop får vi aldri nok av. I alle fall ikke når det holder så høy kvalitet som dette her.




Jean-Jacques Perrey & Gershon Kingsley - One Note Samba: Jada, skal snart ta en pause fra Perrey & Kingsley nå. For å komme sterkere tilbake siden.

Da vi har hatt endel bilder av dampdrevne synthesizere her på Musikalsk Førstehjelp, tenkte vi å fleske til med noen snertne små elektroniske databehandlingsmaskiner.

Sylvie Vartan - Le Loco-Motion: The Loco-Motion er en poplåt fra 1962 (gjesp) skrevet av Gerry Goffin og Carole King, den har (ZzZzZzZ) vært på Top 5 i statene 3 ganger i 3 forzzzz- 3 forskjellige tiår. Little Eva i 1962, Grand Funk Railroad i 1974, og en eller annen som heter Kylie Minogue på 80 tallet en gang. Herregud så kjedelig slik musikkteori kan være. Jaja, Sylvie Vartan, var i alle fall klart penere enn alle disse, og flere til.

Sylvie Vartan, penere enn det meste.

Jorma Kalenius - Takaan Sen: Ja så var det disse finnene og de alldeles ubegripelig lydene de kaller språk igjen da. Dette er i alle fall Stuck On You, såpass hører vi. Vi tror også at dette ble utgitt i det herrens anno domino 1960.

Freeman Stowers - Railroad Blues: Skral lyd, men det er som det skal være på gamle plater. Fra 1929 dette, antar vi. Deromkring. Og noe av det upperste som er gjort på munnspill (med et mulig unntak for Sonny Boy Williamson den ekte, dvs John Lee Williamson. De etternølerene som enda ikke har slått kloa i innspillingene til Sonny Boy og Big Joe Williams fra 1947 fortjener ikke å ha ører til å høre med. Løp og kjøp.)


Larry Paulette - Rubber Duckie: Vi har sagt det før og sier det igjen: Det er ikke noe suspekt med badeender, badeand har vi da alle. Eller med voksne menn som synger. Men voksne menn som synger til badeanda si, skal man vokte seg vel for.

Hvis han da ikke har en av disse:

Rubber Duckie you're the one
You make bath time lots of fun
Rubber Duckie I'm awfully fond of you

Rubber Duckie joy of joys
When I squeeze you, you make noise
Rubber Duckie you're my very best friend it's true
I find a little fellow who's cute and yellow and chubby
Rub a dub dubby
Rubber Duckie you're so fine and I'm lucky that you're mine
Rubber Duckie I'd like a whole pond of you
Rubber Duckie I'm awfully fond of you

Natalia de Andrade - Un bel di vedremo: Dum-di-dum, dum-di-dumdidum daaah!

Mrs Miller - Act Naturally: Vi som liker musikk tenker naturligvis Ringo Starr når vi hører denne her. Han sang den på Help i 1965. Folk som ikke er så skolerte udi emnet musikk, tenker kanskje heller på Buck Owens and the Buckaroos. Slike arme mennesker må vi forsøke å hjelpe og rettlede. Noen andre, veldig veldig få, vil legge til at det var Johnny Russell og Voni Morrison som skrev Act Naturally. Og slikt er det intet vettugt menneske i verden som vet. Slike kan vi nok ikke gjøre noe for, er vi redd. Sterilisering og lobotomi?

Woody Phillips - Sabre Dance: Før du nå løper ut for å kjøpe Woody Phillips plater, se deg godt for. Det er en annen Woody Phillips der ute, den onde Woody Phillips, Country Woody Phillips, som også gir ut plater. Slemme countryplater. Plater som vil ødelegge stiften på CD-spilleren din og få nyrene dine til å svikte. Pass på så du ikke kommer hjem med en av dem.

The Hullabaloo Singers and Orchestra - You've Lost That Lovin' Feelin': Holdt rent på å glemme easy listening i kveld, det kan vi ikke ha noe av. Så vi skraper fram noe av det easyeste som er klint utover en vinylplate med myk pensel, pensel laget av velvalgte rompehår fra jomfruelige kaniner. DET, er mykt det.

Definisjonen på mykt.

Litt bonusmateriale fra Hullabaloo TV Show fra 1965, men husk: Det er ingen skam å snu. Man MÅ ikke se hele klippet.




The 5.6.7.8's - Long Tall Sally: Nam.

Four Freshmen - Swinging On A Star: Jo. Vel. Four Freshmen får vi vel forsøke å styre unna for fremtiden, men Swinging On A Star kommer vi nok tilbake til.

Og så vinker vi farvel til disse karene.

Sunshine Ruby - Too Young To Tango: Finland er som vi vet tangoland, men da Sunshine Ruby ikke er finsk og dette ikke er tango får det passere for denne gangen. Under tvil.

Forøvrig høres det ut som om lille Ruby har hatt en slem onkel til danselærer, som ikke har vært helt ærlig når han har gjennomgått tangoens teori og utførelse.

Forut for sin tid den jenta, dette må da være grønt nok selv for Natur og ungdom?

Uwe Johst & Heino Schildt - Aloa Ohe:

-Tvi, Her lukter kristenmanns blod, sa Trollet.
-Ja, her fløy en ravn i sta, sa kongsdatteren, og hadde et manneben i nebbet, som han slapp ned gjennom pipa; jeg kastet det nok ut, og sopte lenge og vel etter også, men det lukta henger vel i enda.
-Vi skal heller ikke se bort fra at herrene Uwe og Heino har kjøpt en bedehuseffektbox på fretex, buldret det fra Fyrtårnet. Hvis de bare kobler fra den, blir det nok musikk av dette også skulle jeg mene.

Los Locos Del Ritmo - Yo No Soy Rebelde: Her var det mye rart. De skal til å starte på Heartbreak Hotel, men slik går det ikke. Vi er fortsatt i tvil når det gjelder disse karene.

Nja, nei, vet sannelig ikke helt.

Sandie Shaw - Sympathy For The Devil: Sandie har visst sluttet å leke med dukker og tau, tatt på seg sko og slått seg sammen med de narkomane djeveldyrkerene i The Rolling Stones. Og det kommer hun - når sant skal sies - meget godt fra. Helt klart godkjent dette. En av de bedre Sympathy For The Devil vi har hørt.

Sandie. Uten sko.

Fred Hector - Puppet On A String: Og hva er da mer naturlig enn å - i Helvete... Polka? FRED!! Ved Neptuns skjegg din pappskalle og fusentast, forbistrede landkrabbe og fehode, svarte kanoner for en sirkusklovn!! Som vår gode venn Kaptein Haddock ville sagt.

Shooby Taylor - Folsom Prison: King of scat, William "Shooby" Taylor. The Human Horn. Når musikkhistorien skal skrives kommer man ikke utenom denne bautaen av en mann. Man kan lese historien om Shooby her.




Cam Clarke - Son Of A Preacher Man: Homoversjonen av Dusty Springfields hit fra 1968. Jaja. Dusty kan nok sove rolig enda noen netter.

Dinah Washington - Big Long Slidin' Thing: En litt smågrisete historie om en mann, en trombone og Dinah Washington. Og dette er en klassiker, hvis noen skulle være i tvil om det.

BONUS!!!

Musikalsk Førstehjelp 46

Wild Man Fischer - My Name Is Larry: Fisher tar en kjapp gjennomgang av slekt og familie. Noe enhver burde gjøre innimellom.

Monkeys VS. Donkeys

Benny Golson - Music To Watch Girls By: Nei, dere slipper ikke unna denne denne gangen heller.

Benny.

Anna-Lisa Ingemanson - Längtan Till Landet: Når vi på Fyrtårnet tenker Sverige, tenker vi Anna-Lisa. Sånn er det med den saken.

Tony Randall - Doo Wacka Doo: B-skuespiller som ikke var noen A-crooner heller. På en måte kan man vel si at Tony gjorde en bedre jobb som skuespiller tross alt. Det var TV-serier som var hans styrke, og der er det som kjent - jamfør Karl & Co, Hotel Cæsar og Frustrerte Fruer - viktigere å være tilstede enn å legge noe sjel og innsats i rollen. Tony gjorde det stort han. I gamle dager.

Tony Randall med... Nei. Ikke datter. Tony med frue. Det står altså relativt bra til for Tony fortsatt.

Cy Payne Orchestra - Long Haired Lover From Liverpool: Nåja..




Tiny Tim - Sly Cigarette: Vi kan ikke alle være helsefreaker, KrFere og annet svineri, noen må være anstendige mennesker også.

Emile Christensen - Small World Yodel: Det er nok pappa Kerry som trakterer skrekkspillet i bakgrunnen, får vi tro. Forøvrig en riktig flott liten låt fra lille Emile der.

The Blazers & The Yodelin' Guides - The Weggis Song: Det er med jodling som med øl, har man først tatt en må man ha en liter eller så i det andre beinet også.

Jean-Jacques Perrey & Gershon Kingsley - Countdown At 6: Ja ikke vet vi hvorfor de kaller dette Countdown At 6, det er da visserligen Camp Grenada dette. Vi kan da vår musikkhistorie!!

Spike Jones - None But the Lonely Heart: OG, en til:



Kerry Christensen - Yodeling On The Dance Floor: Det er med jodling som med øl, når man har fått en i hvert bein, må man ha en i det tredje også. For sikkerhets skyld.

Teddy and Darrel - Wild Thing: Om Teddy og Darrel var homser? Nå skal vi ikke dumme oss ut med tåpelige spørsmål her.

Veldig homo, Teddy og Darrel.

Paddy Kingsland - The Earthmen: Innimellom alle jinglene og kjenningsmelodiene for BBC, tok Paddy seg tid til å bedrive litt seriøs komponering. Men når sant skal sies... dette høres da unektelig ut som introen til en halvdårlig kriminalserie fra 1978 eller deromkring?

Han i bakgrunnen, tror vi.

Alberta Casey - Anim Kaj Koro Anima E Core: Noe får oss til å tenke på Dino når vi hører dette. Men vi kjenner ikke igjen melodien. Hm.

Tumasi Quissa - Iyagaaluit: Men denne er grei. Jambalaya. På eskimosk. Eller inuittisk. Høy rotasjon på Fyrtårnet naturligvis, dette er hva vi kaller festmusikk.

Iglo med utlagt bjørnefell.

Bobby Aro - Villiruusu: Finsk sisu med innlagt hakk.

Litt rar plate. Kanskje.

Tommy Seebach - Baby Elephant Walk: Det er noen låter som er slik at man bare trenger å skrive en eneste låt, og leve på den livet ut. Henry Mancini skrev to av dem. Baby Elephant Walk og Pink Panther Theme. Du skal veldig langt av lei for å finne et menneske som ikke kjenner den sistnevnte. Det er ikke alle som liker den, naturligvis, men alle kan den.

Viktigere for Pink Panther enn både tegnefilmene og Peter Sellers, og en av de absolutt største låtene som er skrevet de siste 3-4000 årene.



Baby Elephant Walk ble forøvrig skrevet til filmen Hatari! i 1961, en film man overhodet ikke behøver å kaste bort tid på å se.

Eino Eino - Kukonpojat - Sininen kuu: Nåja. Riktig så blått behøver man da ikke gjøre det?



The Nutty Squirrels - Salt Peanuts: Squirreljazz på sitt upperste. Noe helt annet enn chipmunks og rotter. Unskyld, smurfer, naturligvis.

Music to watch birds by?

Gil Trythall - Tennessee Waltz: Gil mooger seg videre gjennom Nashville. Ingen over, ingen ved siden. Strengt tatt var han nok temmelig alene i denne genren.

En skive som hører naturlig hjemme i ethvert møblert hjem.

Fred Lowery - The Lonesome Road: Det kommer ikke ut så mye plystreplater lenger. Heldigvis. Vi får nøye oss med de vi har. Og ifølge Katt Faen er det mer enn nok. Selv om Fred Lowery unektelig har en viss teknikk inne.

Nei, han er ikke redd. Han er blind.

Johnny Reimer - Du Burde Købe Dig En Tyrolerhat: Eller hvorfor ikke fleske til med både tyrolerhat, lederhosen og alpehorn? Da slipper man naboer og annet slikt tarveskap.

Du burde købe dig en av disse.

Rock Olga - Love Me Tender: Her er det vel bare å dra fram hele det svenske førstelaget innen Rock.

Burken, Little Gerhard, Rock-Olga & Rock-Ragge. Vårt hjemlige New Jordal Swingers blir liksom litt puslete sammenlignet med dette... Heldigvis.

Men WARNING!! WARNING!! Det ryktes at EN person har sett hele dette klippet i en omgang. Og kortsluttet.

Merton Brothers Style - Puppet On A String: Det var da som.. er det ingen på hele internett som vet noe om disse brødrene her?

Merton Abbey Station looking east in August 1967
Photo by Alan A Jackson

Peter Hinnen - Uga, Uga Muschka: Det er kanskje ikke så mye jodling i denne, men det som er er i alle fall bra. Vi får pøse på med ekstramateriale:

BONUS!!!

Musikalsk Førstehjelp 45

Gil Trythall - Mockin' Bird Hill: Hva hadde verden vært uten moog? Det er så vakkert at tårene presser seg fram på ryggen.

Moog. Ikke noe for amatører.

M.A. Numminen - Eleitä kolmelle röyhtäilijälle: Finsk musikk er mer enn trekkspill og tango. Akkurat dette musikkstykket KAN muligens være noe i overkant eksperimentellt for enklere utrustede lyttere, men det er med musikk som med så mye annet, øvelse gjør mester.

M.A. Numminen.

Viennese Seven Singing Sisters - William Tell Overture: Såkalt hitch-hike music, musikk man setter på og synger med til når man har tatt på hikere. Gjerne når man kjører på avsides og øde steder. Østerdalen foreksempel. Noen mil nord for Rena, med en fransk ryggsekkstudent i baksetet, er dette akkurat hva du trenger. Og spill høyt.

Brass Breed - Music To Watch Girls By: Enda en versjon av Sid Ramin/Tony Velona's klassiker der altså. Og da det ikke er stort å si om dette, annet enn at det er meget vakkert, om enn noe slapt, pugger vi teksten mens vi venter på neste låt.

The boys watch the girls while the girls watch the boys who watch the girls go by
Eye to eye, they solemnly convene to make the scene
Which is the name of the game, watch a guy watch a dame on any street in town
Up and down and over and across, romance is boss

Guys talk "girl talk", it happens everywhere
Eyes watch girls walk with tender lovin' care

It's keepin' track of the fact watching them watching back
That makes the world go 'round
"What's that sound?" each time you hear a loud collective sigh
They're making music to watch girls by

Guys talk "girl talk", it happens everywhere
Eyes watch girls walk with tender lovin' care

It's keepin' track of the fact watching them watching back
That makes the world go 'round
"What's that sound?" each time you hear a loud collective sigh
They're making music to watch girls by

The boys watch the girls while the girls watch the boys who watch the girls go by
Eye to eye, they solemnly convene to make the scene

Og et eksempel på noe man kan se på mens man hører på musikk.

Woody Phillips - Thus Spake Zarathustra: Og DER! kommer Elvis inn på scenen.

Kongen.

Clint Eastwood - Are You Satisfied: Fyrtårnet oppfordrer Clint til å holde seg ved sin lest for fremtiden.

Av og til tar man seg i å spørre: Hvorfor i Helvete gjorde de det? Og når de hadde gjort det, hvorfor ga de det ut? Og de som kjøpte det, hvorfor stormet de ikke platebutikken og krevde pengene tilbake? Hvorfor lynsjet de ikke butikkeieren? Hadde de ikke lyktestolper og tau tilgjengelig den gangen?

Clint gjør best i å holde seg ved lesten sin.

The Three Suns - The Chipmunk Song: Litt jul, men det viktigste er jo at de tre chipmunkene holder seg hjemme. Selv om noen synger sangen deres.

Vi beklager det lange skjørtet.

Kay Kyser - Three Little Fishies: Båb-båb - dædi-dædi - båb-båb - suuh!

Sam Sacks - Ol Man River: En av de mange som forsøkte å henge seg på Mrs Miller toget, og en av de like mange som falt av allerede i første kurve. Omtrent like mye sjarm som et landsmøte i KrF.

Dagfinns åndelige far?

Fred Hage One Man Band - Hawaiian War Chant: Bortsett fra at denne er hentet fra en plate, HiFi Sounds for Hounds, som kom i 1959, er det temmelig i det blå dette her. Men bevares, vel verdt en lytt. Eller to.


Pepe Willberg - Olet mulle maailmain: Da var det bevist. Dersom slappfiskene i Bee Gees tok seg sammen, satte seg på skolebenken og lærte seg finsk, kunne man plutselig risikert å høre slapp taffeldisco strømme utover havet fra transistorradioen på plattformen.

Og som ventelig er når det gjelder musikk og artister fra Finland: Mye info, men knappest noe som er forståelig for staben på Fyrtårnet. Pepe er født i 1946. Tror vi. Har også en vag mistanke om at han var med i et band som kalte seg Blues Section, som forøvrig ikke spilte blues, det er i alle fall ikke noe av det vi har hørt fra den kanten som kan kalles blues uten at man tar i bruk et veldig stort skohorn.

Pepe

Julie London - Cant Get Used To Losing You: Ssssssss.... Prrrrr.

Fin stol.

Killer Watts - Man of Mystery: Hva skal man med bråkete gitarer, stygge briller og grelle dresser hvis man bare har en moog? På Fyrtårnet har vi desverre gitar, men ingen moog. Vi får sette opp handleliste.

Sonic Uke - Wind Cries Mary: Hva om Jimi Hendrix aldri fikk råd til å kjøpe en skikkelig gitar men måtte nøye seg med en simpel ukulele? Og måtte leie inn en elektrisk gitar for å ta soloene for seg?

Det hadde kanskje blitt noe slikt som dette.

Sonic Uke.

Mrs Miller - My Love: Fatter ikke at INGEN av musikerene som backet opp Mrs Miller kunne holde takten! Det har ikke skjedd!! Faen!!! Blir irritert.

Zeet Band - Moogie Boogie: Javel? Fortsatt noen som ikke vil innse at moog er det eneste instrumentet man faktisk trenger i dagens samfunn?

Du trenger en av disse. Og kanskje nye naboer.

Wild Man Fischer - I'm Selling Peanuts For The Dodgers: Kanskje Lawrence Wayne Fischer er i slekt med James Earl Carter? Det hadde vært noe. Da hadde det kanskje vært noen som het Lawrence James Wayne Earl Fisher Carter der ute. Og det er et navn med swung over.

Likheten mellom Lawrence Wayne Fischer og James Earl Carter.

Maritza Fabiani - Nao me deixes só: Juanita Banana er ikke den eneste kvinnelige sangeren fra Mexico. Maritza Fabiani foreksempel, skal være fra Mexico. Tror vi.




Yann Tomita - Chopin Opus 28 No.4: Og Yann Tomita er fra Japan. Og dette er fra hans Doopee Time, en av de beste platene som er utgitt.

Nancy Sit - Love Potion No. 9: Nancy Sit og Love Potion No. 9 har vi hatt med på Musikalsk Førstehjelp før, allerede i Musikalsk Førstehjelp 02 faktisk. Men ikke på engelsk.

Litt mer Nancy, som vi ser er det tekstet for svaksynte.



The George Garabedian Players and the Awful Trumpet of Harry Arms - Begin The Beguine: Nei, vi slipper ikke unna liflig trumpetmusikk i dag heller. Selv om James Last er trygt plassert på reservebenken i påvente av at overgangsvinduet, som vi gjerne kaller vinduet like under plattformen på Fyrtårnet, der det er så god utsikt utover havet, skal åpnes.

Della Reese - Come On-A My House: Tja, det kunne vel finnes verre hus å slå ihjel en natt eller to i?

Della har både stor tromme og to flotte tam-tam trommer. Ikke dårlig.

Natalia de Andrade - Rire de Manon: Og så var det disse musikksnobbene som insisterer på operatta muzak og slikt da. Her har dere. Så skal vi ikke høre mer sutring og klaging på at det bare er populærmusikk på Fyrtårnet heller. Greit.

Pancho the Parrot Sings - I Left My Heart In San Francisco: Hvis man har en snakkende fugl, kan det være lurt å lære den å forklare hvor den bor. I tilfelle den rømmer. Pancho er nok fra San Fransisco.

Cy Payne Orchestra - Can The Can: Suzie Quatro for voksne.

Suzie Quatro for de små.

BONUS!!