Musikalsk Førstehjelp 56

Wall Of Voodoo - Ring Of Fire: Wall Of Voodoo er kanskje ikke helt hva man forventer seg på Musikalsk Førstehjelp, selv ikke når voodooveggen slenger seg over en køntrisviske som dette. Men så skal man da heller ikke alltid få hva man forventer seg. Dessuten husker den man dengang da den unge Fyrvokteren satt foran radioen, med fingeren klar på REC, og hørte på Harald Are Lund. For skulle man høre Wall of Voodoo på NRK, måtte man høre på Harald Are Lund.

Disse karene er det ikke ofte vi hører fra på Musikalsk Førstehjelp.

Bill Frenzer And Ogden Edsl - Lesbians on TV: Ogden Edsl er som vi alle husker en forkortelse for The Ogden Edsl Wahalia Blues Ensemble Mondo Bizzario Band. Disse har vi vært innom før på Musikalsk Førstehjelp, da med superhiten Dead Puppies.

Ikke bare døde valper, men også lesber på fjernsynet. Hvor skal dette ende?

The Cadets - Stranded In The Jungle: Nå skulle vi naturligvis ha hatt The Jay Hawks originalversjon her, det har vi ikke. Så inntil vi får kontakt med arkivene våre igjen, får vi nøye oss med en noe glattere cover fra The Cadets. Pytt, den er ikke så ille den heller. Hadde vi ikke visst om The Jay Hawks hadde vi sagt at dette var alldeles strålende.

Ikke så verst at det ikke kunne vært langt bedre. Eller noe slikt.

Treble Spankers - Popcorn: Popcorn or popping corn is a type of corn which explodes from the kernel and puffs up when heated. Corn popping was originally discovered by Native Americans, but became popular as a snack food during the United States Great Depression, especially in movie theaters.

Corn is able to pop because, unlike other grains, its kernels have a hard moisture-sealed hull and a dense starchy filling. This allows pressure to build inside the kernel until an explosive "pop" results. Some strains of corn are now cultivated specifically as popping corns.

Poppoppopp popp popp popp-popp, Poppoppopp popp popp popp-popp, poppopp popposv.

Claude Denjean - Proud Mary: Da var det moogtime igjen ja. FOR et instrument! Selv middelmådige låter blir løftet opp til nærmest Knut Jørgen Røed Ødegårdske høyder når de filtreres gjennom en moog.

Tabby Andriello - I Dont Know Why: Så var vi der igjen da, flott musikk vi ikke vet noe som helst om. Hm.

Men FOR et stilfullt cover da!!

Dean Milan - I Cant Explain: The King Of Pop, Dean Milan.

My Tam - Bup Be Khong Tin Yeu: Vietnamesisk tolkning av Poupee De Cire, poupee De Son. Frenetisk moderne. Ingen skal komme her og si at viatnam ikke holder seg med moderne populærmusikk nei!

Hvis dette er damen som synger, eller "synger", er det en pen dame. Som synger. Eller "synger"

Die Weinheimer Blüten Sänger - In San, San Francisco: Tysk køntri.

Mino Reitano - Hai Gia: Darling Be Home Soon, altså. Tror nok vi foretrekker Joe Cocker her, men så absolutt godkjent med Mino også. Bevares.

Dette er altså hva damene liker. Av og til er vi glade for at vi ikke er dame.

Family Tree - You’re Sixteen: Men denne er IKKE godkjent.

Fordi:


Og naturligvis:




Jimmy Mitchell - How Great Thou Art: Og den som ikke får tårer i øynene og pels på ryggen av denne nesten for følsomme fremføringen av How Great Thou Art, må være laget av leca. Kanskje oppsøke gutta i hvite frakker? Ligger det en psykopatdiagnose gjemt der ett eller annet sted?

Frank Alamo - Ma Biche: Doc Pomus og Mort Shuman's Sweets for my sweet. The Drifters har hatt en hit med denne. Men den er ikke så bra som Frank Alamo's. Som igrunnen heller ikke er allverden. Slik sett kan vi slå fast at Sweets for my sweet kanskje ikke er en av våre favorittlåter.

ØHY!!! Så det er DER skjorta mi ble av!! Forbaskede tjuvpakk!!!

Arne Bendiksen - En Bitte Bitte Liten Mini Minimal Bikini: Bikini? I Bergen? Da må den være laget av olje. Eller hva de kaller det stoffet man lager oljeklær av.

Banan. Fra Bergen.

Carolina Cotton - Yodel Yodel Yodel: Og:



The Con's Combo - La chica de Suiza: Og når vi først er i gang...

Henrietta Dér - Paprikajancsi: Eller Dér Henrietta? Noe ungarsk noe i alle fall.

El Klan - La Ruleta De La Vida: Hvis Blood, Sweat & Tears hadde vært fra Mexico, ville det kanskje ha hørtes ut slik som dette.



Five Stairsteps & Cubie - New Dance Craze: "The First Family of Soul", nuvel. Det er mulig. Soul renner ikke akkurat ned dørene her på Fyrtårnet. Litt vel Jackson five for oss, dette her.

Skrik og skrål.

Holiday City Hot Cha Kitchen Band - It's A Sin To Tell A Lie/Cross My Heart: Vi forsøker desperat å komme på noe fornuftig å si om Holiday City Hot Cha Kitchen Band. Uten å lykkes, naturligvis. Vi nøyer oss med et heller dårlig foto av coveret.


M.A. Numminen - Kind Mot Kind: Finlands nest største sønn (ingen kommer opp mot Carl Gustaf Emil Mannerheim derover) gyver fryktløst løs på standardsvisken Cheek To Cheek. Greit å ha gjort det, liksom. Man er tross alt ikke musiker før man har spilt inn 7-8 Irving Berlinere.

Ikke Mannerheim, men nesten?

Monique Thubert - Booff: Booff? Hm.

Portsmouth Sinfonia - Classical Muddly: 3:19 med klassisk musikk, det får holde for i dag.

Die Travellers - Itsy Bitsy Teenie Weenie Klärchens neuer Strand-Bikini: Nuvel, kanskje ikke akkurat en av Die Travellers aller beste fremføringer dette. Dog, Ikke akkurat en av Die Travellers aller verste fremføringer heller dette.

På det jevne, altså.

Er det disse karene skal tro?

Vader Abraham - Het Smurfenlied: Tramt! Tramp! Tramp! På en smurf!

Waar komen jullie toch vandaan,
waar de smurfenhuisjes staan.
Hebben jullie ook een eigen taal,
ja die smurfen wij allemaal.
Doen jullie iets wat wij niet durven,
ja want wij zijn echte smurfen.
Dit is een lied met een leuk refrein,
jullie zijn groot en wij zijn klein.

de fluitsmurf begint!
Tuut, tuut, tutututu, tuut, tuut, etc.
Ja zing maar na!
La, la, lalalala, la, ...
En nu de tweede stem!
La, la, lalalala, la, ...
En nu allemaal!
la, la, lalalala, la, ...

Kunnen jullie door een waterkraan?
Wij kunnen door een waterkraan!
En ook door een sleutelgat?
Ja, ook door een sleutelgat!
Kunnen jullie op een blokfluit spelen!
Ja, daar kunnen wij ook op spelen!
Vinden smurfen dansen fijn?
Ja, maar alleen op dit refrein!

La, la, lalalala, la,...
- He, wie is daar verkeerd aan het smurfen!
- He, zing eens netjes mee! Yes, Sir!

Waarom zijn de smurfen klein?
Omdat jullie groter zijn!
Gaan jullie met die muts naar bed?
Ja, die wordt niet afgezet!
Gaan jullie net als wij ook slapen?
Nee, wij moeten driemaal gapen!
Wat is jullie grootste wens?
Smurfen maar dat snapt geen mens!

La, la, lalalala, la, ...

Terrorsmurfen.

BONUS

Musikalsk Førstehjelp 55

Larry Collins - Whistle Bait: Med andre ord halvparten av the Collins Kids. Nå er naturligvis alle både godt og vel oppdatert på Larry og Lorrie Collins og deres karriære, så vi skal ikke bruke noe mer tid på den.

Her er i alle fall begge to, og en gammel kjenning.




All-Star Orchestra - King Of The Road: Noen vet å skaffe seg solid fallhøyde. All-Star Orchestra er ikke akkurat smålåtent i seg selv, og når disse selvutnevnte stjernene videre hevder å være king og the road mangler vi nesten bare et Roll over Jesus, tell God Father the news her. Så, hva får vi?

En litt dvask cha-cha-cha greie kanskje mest egnet for traurige realityshow på søppeltv.

Mjo, ting tyder på at den godeste Roger Miller ikke akkurat behøver å hamstre Rohypnol med det første.

Roger

Yodelling Slim Clark - Yodelling Mad: Dedikerer denne til Tale. Som jo er en pasjonert elsker av jodling i alle former og fasonger.

Yodelling Slim Clark. Med gitar og greier.

Cliffie Stone - Ragtime Cowboy Joe: En god gammel Chipmunklåt der, altså. Ikke så verst denne her, men Alvin og karene kjører i en HELT annen divisjon. Hvilket man kan høre ved å jamføre dette med David Seville & The Chipmunks fra Musikalsk Førstehjelp 05.

Cliffie Stone, høres ut som en stripper på en bule i utkanten av Austin.

Sounds Orchestral - Puppet On A String: Det ble mye cowboyhattmusikk her nå. På tide med noe annet, men ikke så helt uten referanse eller hanger som de kaller det i NRK. Javel? Spør den bolde leser. Hvordan henger man sammen en tidlig britpop eurovisionlåt fremført av en noe middelmådig british studiobasert easy listening gruppe med en relativt labert fremført versjon av Ragtime Cowboy Joe og andre slike? Mjo, la oss se. Puppet On a String er en Sandie Shaw låt, og Sandie opptrådde uten sko, hun var barføtt. Hvilket er langt bedre enn å gå i cowboyboots. Har du så stygge tær at det ser bedre ut med boots, bør du seriøst vurdere å oppsøke en fotterapeut. Anna-Lisa Ingemannson er desverre ute av sirkulasjon, men du finner en slik nær deg (http://www.gulesider.no/). Videre: Man turde vite sånn omtrentlig hva vi på Fyrtårnet mener om fulle trøndere (med hatt) på køntrifestival. Nettopp. Man bør holde dem i bånd. Hva er da mer naturlig enn Puppet On A String? Rest my case.

Donny Osmond - Old Man Auctioneer: OG vi går fort videre!

Odin - I'm Out of Here: Har Odin hørt Donny Osmond?

Eden Electronic Ensemble - Elite Syncopations: Mooooog!!! ajajaj... det KAN ikke gå galt når man fyrer opp en dampsynth! Fyrtårnet tramper takten så fort vi kan og luftspiller på oss brokk! SKÅL!! ta-pi-tapi-ta, ta-pi-ta-pi-ta, vhoiii-pouii-wloudiiii-pata.


France Gall - Hippie Hippie: Kanskje ikke det beste Isabelle Geneviève Marie Anne Gall har prestert dette. Lukter markedsavdeling lang veg. Hippier er in nå. Vi må ha en fin sang med hippie i tittelen. Da kommer alle hippiene til å kjøpe singelen, og vi tjener masse penger.

Litt som om Åge Alexandersen skulle forsøke seg på Hip Hop kan hende?

Hun var kanskje ikke en ekte hippie, men en ekte søtnos var hun. France Gall.

Jerry Colonna - Barmaid: Gode tekster er noe vi setter pris på her på fyrtårnet. Og som det står i Håvamål: Sei det som tarvst eller tei! Jerry kaster ikke bort tiden på utenomsnakk.


Gerri Grangers - Don't Want Your Letters: Så det var til Gerri Grangers Kongen sendte brev altså. Eller var det kanskje Winfield Scott og Otis Blackwell som forfattet et brev i fellesskap og sendte det til Gerri, som så returnerte det. Eller, det ser ut til at det er Winfield og Otis som står som komponistpar på begge, kanskje de sendte brev til hverandre?

Joda. Kurant dame dette her.

Jeannie C. Riley - Harper Valley P.T.A.: Dette er bare rydding av arkivene, en tvers igjennom standard og kjedelig versjon av en ikke akkurat storslagen låt. Selv om Jeannie ble den første kvinnen som toppet både country og pop-listene samtidig. Med denne greia her. Litt trist, i grunnen.

Jaja. Godt med alt som er gjort.

Charo and The Salsoul Orchestra - Let's Spend The Night Together: Oooooohhhhh.... med slike bilder på coveret, tilgir vi absolutt enhver musikalsk skjendighet og avskyelighet.

Og så er det kanskje ikke så aller verst likevel dette, tross alt. Kanskje.

The Note-Ables - Cant Buy Me Love: Av en eller annen grunn tenker vi alltid Sverige når vi hører The Note-Ables. Jaja. Legg her særlig nøye merke til gitarsoloen (ca 1:15 og utover).

Eddie Albert - Blowin' In The Wind: B-skuespiller, gartner, humanist, aktivist, krigsveteran, men ikke noen sanger.

Larry Hooper - With A Little Bit Of Luck: Litt bassbrumling må vi ha. Larry Hooper kommer fra et heller ukjent fjernsynsshow fra gamle dager i statene, og låta fra en alt for kjent My Fair Lady.

Folk med så dyp stemme burde spille på et mer seriøst instrument enn det der!

Fritz Guckenheimer and his Sour Kraut Band - Stars And Stripes Forever: Ingen skal beskylde fyrtårnet for å promotere marsj. Når sant skal sies, har vi vanskelig for å se at marsj egentlig kommer inn under begrepet musikk. Musikk skal som kjent være lyd, mens marsj er det motsatte av lyd, hva vi kaller ulyd. I den grad det er lyd, er det lyden av ondskap og små hjerner som romler omkring i pappskaller.

Eksempel på karer som liker marsj.

Jerry Adriani - Tudo bem mamãe: Jerry Adriani.. hvor har vi hørt det navnet før? Må sjekke ut denne karen nærmere. En dag.

Dean Milan - Cherry Bomb: Nåja, vi må ha med litt komersiell popmusikk også. Ikke bare marsj, jodling og tysk orkestermuzak.

Florence Foster Jenkins - Der Hoelle Rache: Og når popfreakene har fått sitt, må naturligvis åndssnobbene i den klassiske leiren få godbiten sin.

Helmut Zacharias - Spanish Flea/Music To Watch Girls By/Miss Frenchy Brown: Vi har aldri forstått poenget med å smøre mange låter sammen til en ofte uspiselig graut. For eksempel, hvis man nå først har bestemt seg for å spille inn Spanish Flea, hvilket det ikke er noen fornuftig grunn til at man skal gjøre men HVIS man nå trosser all anstendig fornuft og bestemmer seg for å spille inn Spanish Flea, kan man ikke da like godt lære seg hele Spanish Flea i stedet for å henge på en bit av Music To Watch Girls By og et stykke Miss Frenchy Brown på slutten for å få en spilletid på ca 3 minutter?

Spiller fele også. Dette må bare ende med forferdelse.

Johnny Buckett - Hippy In A Blender: Johnny Buckett liker nok ikke Hippyer. Til gjengjeld ga nok hippyene relativt faen i Johnny Buckett også. Akkurat som hippiene gjorde.

Roberto Delgado - Aloha Oe: Hm. Denne var ikke dum.

Ikke disse heller.

Kids of Widney High - Friends: Psykisk utviklingshemmende, nei. Det er ikke noe som heter det lenger. Mongloide, nei. Det er mang slags utviklingshemminger. Som ikke finnes likevel. Det er ikke noe som heter det lenger. Mennesker med spesielle hjelpebehov har vært nevnt, men det gjelder strengt tatt alle mennesker. Her på Fyrtårnet for eksempel, kan vi gjøre det meste selv, men vi har spesielle hjelpebehov når det kommer til hjernekirurgi og hekling av duker. Hardangersøm er vi heller ikke særlig gode på. Klippe kan vi, men å bøte er vi ikke så flinke til. I alle fall, mennesker med spesielle hjelpebehov er et komplett meningsløst begrep. Åndssvake kanskje, men da vi ikke vet hva ånd er for noe kan vi ikke godt gi oss til med å vurdere hvorvidt den er sterk eller svak heller. Det er nå som det er.

Larry Collins - Whistle Bait: Med andre ord halvparten av the Collins Kids. Nå er naturligvis alle både godt og vel oppdatert på Larry og Lorrie Collins og deres karriære, så vi skal ikke bruke noe mer tid på den.

Her er i alle fall begge to, og en gammel kjenning.

BONUS!!!

Musikalsk Førstehjelp 54

Peter Grudzien - The Unicorn: Homoseksuell psykedelisk country, ikke mye av det slaget det være seg på Musikalsk Førstehjelp eller trønderfestivalen på Skjåk. Man skal ikke se bort fra at vi snubler over mer av Peter Grudzien på Musikalsk Førstehjelp senere, da er vi mer i tvil når det gjelder køntrifestivaler av ymse slag både her og der. Det tiltross for at klientellet som velter seg i urin og oppkast på denslags evenementer neppe hadde oppdaget en countrymusiker om man kjørte hodet deres opp i rasshullet på ham. Tross alt kjenner man kloakklukten på mils avstand fra festivalområdet.

Noe for fulle trøndere med skinnvest og lenke i lommeboka?

Alicia Granados - Profesor: Alicia Granados vant en eller annen sangkonkuranse i Benidorm i 1966. Bare 12 år gammel. Dette med 12 år noterer vi oss at de er svært påpasselige med å nevne, følgelig antar vi at hun ikke vant en sangkonkuranse for barn. Da vi ikke har hørt gjete hvem hun konkurerte mot, skal vi ikke ha sagt noe om hvorvidt det var en fortjent seier eller ikke, og vi kan ikke minnes å ha hørt den låten hun vant med heller. Nocturno het den. Vi har helt sikkert hørt den, den ligger på samme plata som Profesor. Og den har vi i alle fall hørt, vi har tross alt funnet den verdig til en plass på Musikalsk Førstehjelp. En riktig frisk og fin liten poplåt det der, lener seg ørlite tungt over på Ye-Ye siden, og slikt kan vi like.

Joda. Kan sikkert utvikle seg til å bli et dugelig kjerringemne dette. Med 10 år ekstra på baken.

Wing - Mama Mia: En gammel favoritt der. Hvis det FORTSATT er noen der ute som ikke har sikret seg samtlige av Wings utgivelser, er det bare å komme seg over i den mørkeste skammekroken i den kaldeste og mørkeste kjelleren man har. Etter å ha vært innom HER naturligvis.

Løp og Kjøp.

Charles Steven Page - Did You Know That: Charles Steven Page er en av disse artistene det ikke ser ut til å være mulig å finne ut noe som helst om. Han har spilt inn en demokassett med 3 låter på, Armageddon (Musikalsk Førstehjelp 26), Suddenly (Musikalsk Førstehjelp 51) og så denne her. Til alt hell har en eller annen musikkelsker sørget for å ta vare på disse tre fantastiske låtene slik at vi som ikke fikk denne demokassetten tilsendt også kan få nyte den melodiøse fremføringen og de poetiske tekstene Charles Steven Page fremførte på en så fremdragende måte.

Men, desverre er det nok liten eller ingen mulighet til at vi skal komme tilbake til Charles Steven Page på et senere tidspunkt. Det er ikke noe å komme tilbake til.

Trist.

Trio Esperança - O Passo Do Elefantinho: Det er nok nesten helt sikkert at det er disse tre damene her. Kanskje.

Sikkert.

Dick Martin - Hello Mudduh, Hello Fadduh!: Ikke akkurat den beste versjonen av Camp Grenada, legg nøye merke til den påfallende velregisserte latteren. Ikke bare kommer den helt alldeles perfekt inn rett etter at Dick har gjort seg ferdig med tekstlinjen, den fader pent (om enn noe bratt) ut såpass den ikke forstyrrer fremføringen av neste linje. Ingen fristes til så mye som et knis, før alle sammen hiver seg ut i en hjertelig lattersalve igjen. Synkront.

Man kan si at dette stinker hemningsløst av amatørmessig studiopålagte lattersalver.

Jojo, komikere er ikke alltid morsomme, noen av dem er aldri morsomme, Dick kan godt ha vært morsom for alt vi vet. Men ikke når vi har hørt eller sett på.

Kremert, asken befinner seg hovedsaklig i Stillehavet. Dog, noe kan ha blåst inn over land.

The Moonbillies - The Fall Of The Planet Earth: Ikke akkurat oppløftende profetier fra The Moonbillies, enslags happy go shitty ditty ikke på noen måte ulik Buchanan Brothers's (When You See) Those Flying Saucers. Som forøvrig kan nytes på Musikalsk Førstehjelp 06.

Gary Hoey - Wipe Out: Joda. Ikke noen trussel for Link Wray akkurat, men en helt adekvat gitarronker Gary Hoey. Akkurat hva vi trenger for å blåse bakrus, troløse kvinner og annet faenskap ut av bakhodet.



Ros Sereysothea - Pink Night: Og dette var jo... interessant. Ros Sereysothea, Cambodia, trolig avlivet av vår (dvs vestens) gode kammerat Pol Pot.

Fanden vet hvor dette Pink Night kommer fra, det kan umulig være den Cambodianske tittelen, og ikke er det den engelske tittelen heller, vi kjenner da vår Chirpy Chirpy Cheep Cheep når vi hører den (desverre).

Ros er nok den til venstre.

Inger Jacobsen - Vinden Gir Svar: Nei, det er sannelig ikke greit å være Bob Dylan.

I'm gonna huff and I'm gonna puff and I'm gonna blow your house down.

Myrtle K. Hilo - Waiahole E: Hawaiimusikk. Det er faktisk mange som hater hawaiimusikk. Det forstår vi ikke noe av her på Fyrtårnet. Kanskje fordi vi føler et visst slektskap med Hawaiianerene. Det er mye sjø omkring oss.

Tja, kanskje et kort bastskjørt... eller kanskje ikke.

Johnny Horton - All Grown Up: En av de mest urovekkende tekstene vi har hatt på Musikalsk Førstehjelp.

Tror vi går ut på badet og vasker ørene. Med grønnsåpe. Og skrubb.

Tror ikke vi vil vite hva denne karen gliser av.

Liane Covi - Hilly Billy Hochzeit: Yiiiihaaah... Sie kann seine pferd über dort gebinden. Bei das wassertrau. Und dann gehen wir sofort zu der Saloon und getrinken uns total getrukt zu sein würte gevesen.

Køen av herrer i sin beste alder som vil være hest for Liane Covi begynner der borte.

Bobby Lord - No More, No More, No More: Så country at stetsonhatt og frynseskjorte må byttes ut med tvangstrøye og polstret celle.

Tja, han ser da ganske normal ut denne. MEN vi vet bedre!! Mannen er ravende gal.

The Jordans - White Room: Et av verdenshistoriens kanskje dårligeste band. Naturligvis, det finnes titusenvis av band som er verre, men de slutter å spille etter noen måneder. Eller, i verste fall, noen år.

The Jordans ga seg ikke, denne samlingen av umusikalske tone og lydskjendere holdt det gående fra tidlig på 60 tallet til minst utpå 70 tallet engang. Det ble ikke verre med årene, men heller ikke bedre. De sang som griser på en DDE konsert, og slamret urytmisk og surt fra refreng til refreng, som om de var vaksinert mot å lære seg å spille.

Braziliansk, og naturligvis; vi skal komme tilbake dil disse karene etterhvert.

Gjett hvem som har The Jordans samlede verker i arkivet? Jepp. Bare å glede seg.

Egon Kjerrman - Kom Ner Från Taket: Enda en av sveriges mange Jock & Joll Knugar, Kjerrman var på et tidspunkt musikdirektör ved Kungliga Musikaliska Akademin. Tenker vi lar det bli med det.

Egon har en plan?

Siw Malmquist - Flickor Bak I Bilen: Av og til er det slik at vi nesten synes litt synd på hardtarbeidende låtskrivere og dyktige originalartister. Man skal ikke stikke under sin høye hest at noen coverversjoner er rent for ... alldeles forjævlige.

Dette er ikke et slikt tilfelle. The Avons original (Seven Little Girls Sitting in the Backseat) er faktisk ikke et hår bedre enn Siw Malmquists Flickor Bak I Bilen. Hvilket forsåvidt gjelder alle de versjonene vi har funnet av denne låten.

Det er derfor nærliggende å anta at problemet her snarere er et elendig låtmateriale enn en middelmådig artist.

Hvilket skulle bevises:

Jerry Adriani - Tutti frutti: Jerry Adriani, ham må vi finne ut mer om. En dag.

Martin Denny - Hawaiian War Chant: Mest kjent for dasking på ymse trebiter, rare trommer og annet som hører perkusjon til. Selv om han altså var pianist. Som jo også er dasking på ting. Og for den som ikke vet å orientere seg i genrejungelen, dette er altså lounge. Jo, det harvet noen uflidde lurvete computermusikere omkring på 90-tallet som hevdet at de drev med lounge. De løy.

The father of exotica

Connie Francis - Stupid Cupid: Nå har vi vært innom såpass mange coverversjoner av denne låta at det nesten ikke er noen veg utenom. Må nok trekke frem Connie Francis også.


Gunnar Wiklund - Tausend Meilen bis El Paso: Så var det tysk køntri igjen da. Eller svensk køntri på tysk.

Kenny Roberts - When I'd Yoo-Hoo in the Valley: Det har vært alt alt alt for lite jodling i det siste. Det må vi gjøre noe med. Og Kenny Roberts er en utmerket måte å gjøre noe med det på.

Skal vi se, det var to av de røde pillene, en av de gule, eller var det omvent?

Ronnie Aldrich - Music To Watch Girls By: Mjo. Litt for pistrete etter vår smak. Vi foretrekker en noe fyldigere lyd, mer pondus. Sedertre med en anelse svidd gummi som disse vinsmakerene bruker å si. Man skulle anta at en vin som luktet gammelmannsavføring, med et snev av dieselolje, ville fått vinsmatterene til å hvine av fryd. Drikk øl, sier nå vi. Godt øl lukter og smaker øl. Mye enklere å forholde seg til, og man slipper å brekke seg mens man fyller levera med alkohol.

Vi KUNNE naturligvis valgt et bilde av Ronnie Aldrich, men av en eller annen grunn festet vi oss ved dette platecoveret.

Thelma Baxter - Henry: Slik går det med masete kjerringer.

Peter Grudzien - Return Of The Unicorn: Homoseksuell psykedelisk country, ikke mye av det slaget det være seg på Musikalsk Førstehjelp eller trønderfestivalen på Skjåk. Man skal ikke se bort fra at vi snubler over mer av Peter Grudzien på Musikalsk Førstehjelp senere, da er vi mer i tvil når det gjelder køntrifestivaler av ymse slag både her og der. Det tiltross for at klientellet som velter seg i urin og oppkast på denslags evenementer neppe hadde oppdaget en countrymusiker om man kjørte hodet deres opp i rasshullet på ham. Tross alt kjenner man kloakklukten på mils avstand fra festivalområdet.

Noe for fulle trøndere med skinnvest og lenke i lommeboka?

BONUS!!!

Og mens vi rydder plass på Boxnet, får vi nøye oss med DivShare så lenge.

Musikalsk Førstehjelp 53

Wilma - Kleiner Bingo: Fant teksten:

Kleine Bingo heißt mein lieber Teddybär.
Kleine Bingo, lieber Teddybär.
Geh' ich schlafen, muß er immer bei mir sein,
kleine Bingo, sonst bin ich allein.

Wenn ich 'mal erwachsen bin,
dann geb' ich Dich nicht her.
Immer hab' ich Dich im Sinn, kleine Teddybär!

Wenn ich Peter seh', sagt er, bitte komm und tanz mit mir.
Billy und Jack fragen, wann kann ich 'mal aus mit Dir.
Dann sag' ich, es tut mir Leid,
dafür hab' ich keine Zeit.
Bingo ist mein Freund, der es gut mit mir meint.

Kleine Bingo heißt mein lieber Teddybär.
Kleine Bingo, lieber Teddybär.
Geh' ich schlafen, muß er immer bei mir sein,
kleine Bingo, sonst bin ich allein.

Wenn ich 'mal erwachsen bin,
dann geb' ich Dich nicht her.
Immer hab' ich Dich im Sinn, kleine Teddybär.

Det er altså om en teddybjørn dette, sikkert til stor skuffelse for alle bingofans der ute (De vet, dette urkjedelige spillet der en dame med røykhoste hveser femti-ni, fem - ni, og så skal du svare BINGO!!)

Forøvrig en underlig tittel på den platen, Meine Kleine Herzensmelodie (mine syke hersensmelodier), hvis hun ikke liker dem kan hun da synge noe annet?

Alejandra Guzman - La Casa Del Sol Naciente: Mexicansk. Les sjøl

Tiny Yong - Mon Chien Et Moi: Thien Huong er født av vietnamesiske foreldre i Cambodia, vokste opp i Vietnam, flyttet til Paris (det er i Frankrike) i 15års alderen. Sånn.

Thien Huong

Bob & Bill - Hilly Billy Baby: Ah! Tysk popcountry! Alt for lite av slikt på riksdekkende radio.

The Postelfonia's BmG 223 - As Tears Go By: Og hvis noen lurer på hvorfor det var så vanskelig å komme gjennom på telefonen eller å sende et brev i Nederland i hine hårde dage, har man altså forklaringen her. De ansatte i post og televerket var for opptatt med å synge popmusikk til å gjøre det de var lønnet for. Her gyver de løs på låten Mick Jagger og Keith Richards skrev for Marianne Faithfull i 1964, As Tears Go By. Vi har hørt det verre.

Emmett Miller - Lovesick Blues: The Minstrel man from Georgia, dvs liksomnegeren fra Georgia, til glede for noen og irritasjon for de politisk korrekte.

Lovesick Blues finnes forøvrig med Floyd Cramer på Musikalsk Førstehjelp 08 og Peter Alexander (Der Himmel über der Prärie) på FYRTÅRNET må snart ha ny firmabil II.

The Girl Watchers - Music To Watch Girls By: Tja, ikke så mye å si om dette. Helt grei gjennomkjøring.

Floris VIb - Ahah Eem Kjilednie Em Nemen Ez: Må nok innom dette også. Nederlandsk versjon av Napoleon XIV (Jerry Samuels)'s !aaaH-aH ,yawA eM ekaT oT gnimoC er'yehT, som naturligvis er den baklengse utgaven av hans They're Coming To Take Me Away, Ha-Haaa!.

Tammy Faye Bakker - The Ballad Of Jim And Tammy: Tammy kan roe helt ned, Jerry Falwell er død og begravet, dvs i Helvete. Jimmy Swaggart lever såvidt vi vet enda, desverre. Bakgrunnen for denne låta er uhyggelig underholdende for oss garvede hedninger, men vi har ikke tid til å godte oss over dette nå. Men, så er Tammy død hun også, kanskje de er sammen der nede? Fare for det.

Melodien er Harper Valley PTA for de som ikke kan sin musikkhistorie.

BØ!!!

Grönwalls - Itsy bitsy: Det er mye ondskap i verden, og det ondeste av alt det onde er naturligvis svensk dansbandmusik. Slik elendighet skulle egentlig ha vært forbudt i et demokratisk samfunn.

...

Mona - I mitt liv: Heldigvis finnes det andre ting enn dansband i Sverige. Mona foreksempel. Om Mona vet vi ingenting. Annet enn at hun sang riktig vakkert på akkurat denne fengende poplåten.

Jerry Adriani - Tremendo de amor: Jerry Adriani.. ja. Må finne ut mer om denne karen.



Legendary Stardust Cowboy - Shoutout On A CB Channel: Legendary Stardust Cowboy i et uvanlig rolig og lavrøstet hjørne. Nesten litt for rolig?

Billy Vaughn - Aloha Oe: Mannen som knapt lot seg avbilde uten en saxofon eller en pipe, med begge beina trygt plassert i den mer uinspirerte delen av underholdningsmusikken. Det er sjelden noen egentlig grunn til å sette på en Billy Vaughn plate, men når man først gjør det så... er det få som legger merke til det.

Hardtarbeidende likegyldighet?

Tokyo Kosei Wind Orchestra - Popcorn: Tokyo Kosei Wind Orchestra har gitt ut over 300 plater siden starten i 1960, og... faen heller. LES selv, den som gidder.

Exposito e Sua Orquestra - California Dreaming: Braziliansk. Naturligvis. Noen i kompet forsøker desperat å smugle inn noen sambalignende rytmer, uten hell. Mamas & The Papas behøver ikke å føle seg truet av dette.



The Moonbillies - The Lectronic Brain: Hm. Innspilt tidlig på 60 tallet. Ellers da? Jo takk. Det går da, været er bra. Ja han er ikke så ille i dag. Osv.

Henry Mancini - Baby Elephant Walk: Det er ikke stort å si om dette heller, når mesteren står for framføringen av sitt eget verk kan det naturligvis ikke gjøres bedre. En klassiker.

Raymond Lefevre - Puppet On A String: Frankrikes James Last. Nei han var alt for god til det. Frankrikes Burt Bacharach. Nei så god var han ikke. Frankrikes Paul Mauriat. Nei, Paul Mauriat var også fransk. Frankrikes Nelson Riddle. Noe i den duren.

Midt på treet.

Eileen Fulton - I Wonder Who My Daddy Is: Vi anbefaler en tur innom eileenfulton.com, for å nyte noen av de grelleste hjemme-hos bildene på denne siden av Michael Jackson.

Gro Anita Schønn - Snart Går Solen Ned: En temmelig trist periode i norsk musikkliv det 60 og 70 tallet.


Kim Leakena and DJ Lux - Chang Sdap Bot Pleng Noe Neaq: Rap fra Cambodia. Sjelden vare her på berget. Kanskje like greit, morsomt med en låt eller to, men en hel plate av dette ville kanskje blitt ørlite i overkant?

The Gaylords - Yakety Yak: Liksomitalienske amerikanere? Nei, vi tusler oss videre.

The Real Pros - Teenage Queen: Song Poem, en kategori vi må se nærmere på. En dag.

Louis Gentile - Poor Hamster: Vi får håpe det er Charlie the Hamster som har blitt brukt som testdyr under forberedelsene til denne innspillingen.

BONUS!!

-

-

Musikalsk Førstehjelp 52

Muslim Magomaev - Kukla Voskovaya: Russlands Tor Endresen der, altså.


Eller kanskje ikke...

Whistling Jack Smith - Scotland The Brave: På den positive siden, noterer vi et totalt fravær av verdens ondeste instrument, skottenes tafatte forsøk på å konstruere sin egen bong, sekkepipen. Hadde de lykkes med det, hadde det nok vært mer pot enn whisky i de skotske myrene.


Del Rubio Triplets - Crazy:




The Burbank Philharmonic - These Boots Are Made For Walking: Som det står å lese på The Burbank Philharmonic's hjemmeside: Since 1991, the Burbank Philharmonic Orchestra has had one mission: to ensure the continuation of quality music for individuals and families alike.

Etslags amerikansk Musikalsk Fyrtårn med andre ord. Nå bør ikke vi Fyrtårnene stå sammen, i alle fall ikke for tett, slikt blir det bare forvirring av. Men vi kan vise til andre som vet å lede den gemene hop på rett veg.

Byron Parker - Hawaiian War Chant: Ifølge Google er Byron Parker en som driver med det tøvet amerikanerene kaller football. Født i 1981. Eller en amerikansk bluesmusiker (1911-1948). Eller også en like amerikansk perkusjonist. Xylofon eller noe sånt. Sikkert den siste dette her.

Sweetness - Do The Lollipop: Forsøkte å google Sweetness. Anbefales, forsåvidt, men ikke videre informativt i denne sammenhengen. Interessant, bevares (utrolig hva de kvinnfolkene går omkring med der nede) men det har vi tenkt å studere nærmere en annen dag).

De sirenes - Monoseksueel: Skal vistnok handle om masturbasjon. Blodrød Nederlandsk feministpop fra 70 tallet? Sikkert noe slikt.


Roberto Mann - A Walk In The Black Forest: Skrekkspillvirtuoso Roberto Mann, temmelig kjedelig akkurat dette her. Som alt annet fra den kanten.

Exotic Guitars - Green Door: Easy surf-rock kalles det gjerne. Mye forferdelig ræl fra disse karene, men akkurat denne her, holder i tonnevis. Matcher ikke The Cramps naturligvis, men jogger i vide sirkler runt Shakin' Stevens. Baklengs.

Hvilket forsåvidt også kan sies om lange negler som draes langsomt over et litt rustent bølgeblikktak.


Peter Kraus - O, wie gut: Tysk powerrock fra 50 tallet. Dette er slik musikk som får eldre kjerringer til å vagge omkring på gulvet i noe som minner svakt om fugledansen, mens en vag eim av urin sprer seg i rommet gjennom slappe underlivsmuskler.



Harry Roy - My Girls Pussy: En slik skulle man hatt.

There's one pet I like to pet, and every evening we get set.
I stroke it every chance I get, it's my girl's pussy.
Seldom plays and never purrs, and I love the thoughts it stirs.
But I like it 'cause it's hers, it's my girl's pussy.
Often it goes out at night, returns at break of dawn.
No matter what the weather's like, it's always nice and warm.
It's never dirty, always clean. In giving thrills, never mean.
But it's the best I've ever seen, it's my girl's pussy.

There's one pet I like to pet, and every evening we get wet.
I stroke it every chance I get, it's my girl's pussy.
Seldom plays, never purrs, and I love thoughts it stirs.
But I don't mind because it's hers, it's my girl's pussy.
So often it goes out at night, and returns at break of dawn, break of dawn.
No matter what the weather's like, it's always dry and warm.
I bring tidbits that it loves, we spoon like two turtledoves.
I take care to remove my gloves, when stroking my girl's pussy.



Kanskje det er en av disse pusekattene Harry Roy synger om?

Harry Burgess - Chicago Policeman: Balladen om den djerve og modige politimannens kamp mot skitne hippier, kommunister og annet helvetesskap.




The Jives - Yummy, Yummy, Yummy: Nei, igrunnen ikke.

Arthur Smith - Rubber Doll Rag: Arkitekten bak guitarboogie viser en side av seg selv vi kanskje ikke vil vite så mye om?


Tiny Tim - Stairway To Heaven: Hvis man spiller Stairway To Heaven baklengs, hører man Satan som voldtar engler, mens Mullah Krekar og pave Johannes Paul II ser på og masturberer, man hører Jahve konspirere med Loke mot Gud, og ikke minst et lengre opptak fra planleggingen av homoparaden i 1971.

Da er det godt at det finnes en klarert og trygg versjon av låten, uten all denne djevelskapen innbakt. Tiny Tim kan du trygt spille baklengs til Oldemor mens hun strikker strømper til negrene i Afrika.

Brother Zee And The Decades - Sha Boom Bang: Dette lyder da kjent? Jo:

Trashmen - Surfin' Bird - Musikalsk Førstehjelp 19
Ös i Baljan - Surfing Bird - Musikalsk Førstehjelp 25
New Jersy Freehold - Papa-Oom-Mow-Mow - Musikalsk Førstehjelp 26
Rivingtons - Papa-Oom-Mow-Mow - Musikalsk Førstehjelp 28

Szabo - Il Pleure Dans Mon Coeur: Du store all verden. Det verste er at hun ikke ser så jævlig ut heller. Hva vi kaller tagbart. Men, så er vi ikke kjent for å være kresne heller.


Enoch Light Singers - Ode To Billy Joe: Når slike blodrockere som Mamas & The Papas, eller piggtråd-dronninger som Bobbie Gentry blir for røfft, er det godt vi kan plukke fram Enoch Light Singers.

Og når sant skal sies, er det ikke noen annen grunn til å huske på at det har levd en Bobbie Gentry enn at hun skrev denne saken her. Dog, det er nå tross alt mer enn de fleste av oss får gjort i løpet av livet. Hun vil for eksempel bli husket lenge etter at Rimi-Hagen er glemt.




Sandie Shaw - Viva L' Amore Con Te:


Så kan man jo velge selv.

Fred Hector - Music To Watch Girls By: Og med det sier vi takk til skrekkspill og bad taste for i kveld. Husj!! UT!!

Rick Powell - I Walk the Line: Det er - når sant skal sies - utrolig hva man kan dressere en moog til.

Litt porr? Ok:



Og likevel er det altså noen som foretrekker å klimpre på en simpel gitar? tsk tsk.

Hen House Five + Two - Classical Cluck: Det er ikke mye som er morsommere enn høner. Det eneste måtte da være jodling.

Gåte:

Hvordan i helvete kan dette bandet i bakgrunnen makte å holde seg alvorlige nok til å spille?



Elektrik Cokernut - Chirpy Chirpy Cheep Cheep: Det er de som påstår at Harold Stott's Chirpy Chirpy Cheep Cheep er en av de beste låtene som er laget. Ja noe går så langt som til å hevde at Middle of the Road's hitversjon fra 1971 er verdens beste coverversjon av akkurat Chirpy Chirpy Cheep Cheep, mens atter andre tror at Middle Of The Road har laget Chirpy Chirpy Cheep Cheep selv. Alle disse tar naturligvis grundig feil. Det beste man kan si om Middle Of The Road er at selvinnsikten var sånn nogenlunde, noe stort mer middels og midt på treet skal det godty gjøres å komme, låten er forferdelig, HVIS den da ikke filtreres gjennom en moog. Som her.

Her kunne vi slengt inn en video av Middle Of The Road, som fremfører Chirpy Chirpy Cheep Cheep. Men, vi er ikke så onde.

Cy Payne Orchestra - Tweedlee Dee: Hm. Slik kan det også gjøres. Trombone og greier.

Carol Nelson - Me and Bobby McGee: Man kan si mye om Carol Nelson, hvorav det meste rammes av injurielovgivningen. Vi kan snike oss unna problemstillingen ved å vise til at det er mange Carol Nelsoner der ute. Dette er ikke hun som maler de fryktelige bildene, for eksempel.

Janis Joplin

Johnny Cash

Jerry Lee Lewis

BONUS!!!

Musikalsk Førstehjelp 51

Ronnie Cord - There's a tawern in the town: Om noen skulle være i tvil, ja de har smurfelignende skadedyr i Brazil også. Vi ser dem rett som det er når båter fra Sør-Amerika går på Luringen utafor her. Ja med de overføringene det er til fyrvesenet i våre dager, må man livberge seg så godt man kan. Og mens man studerer tegningen av et slikt Sør-Amerikansk uhyre under her, kan man spole seg tilbake til Musikalsk Førstehjelp 03. og høre Wally Cox fremføre denne låta slik den SKAL fremføres.

Rattus Smurius Brazilikum.

Alberta Casey - Rozojn Sutis Mi Rozem Kaisu Istabinu: Tja, noe for kultureliten kanskje? Disse snobbene som later som om de liker skrikende feite kjerringer som dør halvtimesvis i slengen hver bidige kveld mens det står en hel haug remjende korister og bråker bak dem, uten at noen så mye som plukker opp mobilen og ringer etter sykebil til henne?

Slit det med helsa.

Feit kjerring dør. Igjen

Teddybears - Jeg Kjente Deg Da Du Dansa Rock'n'roll: Noen synes kanskje vi har vært slemme med svensker og dansker. Særlig svensker. Dratt fram ting de har brukt all sin kollektive hukommelse til å fortrenge. Vi har vårt på denne siden av kjølen også. Bettan. Ja henne får vi dele på. Så har vi Bjelleklang. Ikke har de bjeller og ikke er det klang i dem som Ivar Hoff skal ha uttalt etter et fuktig nachspiel i Bergen en gang i tiden. Anne Grete Preus, selveste månens by, der noen millimeter med gater er nok. Av og til. Vi har aldri dristet oss til å lytte til de tekstene hennes. Kan umulig være godt for helsen. New Jordal Swingers. Vi skal ikke engang begynne. Og, ikke minst The Teddybears. Etslags utvannet New Jordal Swingers. Husmorrock for bestemødre som ikke hadde tid til å være unge på 50 tallet, og liker å minnes tiden som aldri var. Jo jo. Skal vi si norges svar på Rockfolket?

Jock 'n' Joll

Trigémios Vocalistas - Baiao De Sucu Sucu: Det hoper seg opp med Sucu Sucu'er i arkivet. På tide å skyfle unna noen. Og Trigémios Vocalistas er et greit sted å begynne skyflingen. Selv om det begynner å bli vel mye brasil her nå. Pytt, bare vi slipper samba og lettkledde damer, skal vi nok stå an av som det heter der nordpå.

Wild Man Fischer - Taggy Lee: Hvorfor heter låta Taggy Lee når han klart og tydelig synger Rhonda?

Wild Man sjekker at mønsterdybden på skjegget er i henhold til loven.

DeZurick Sisters - Yodel Lady: Ah! Klassisk hønejodling. En av disse om dagen, er godt for magen. Minst.

Tiny Tim - Tip Toe To The Gas Pumps: Variasjon over et kjent tema der, rettere enslags... nja. Tiny Tims Tip Toe To The Tulips ligger i alle fall på Musikalsk Førstehjelp 04.


Tiny Tim - Living In the Sunlight



Jean-Jacques Perrey & Gershon Kingsley - Electronic Can-Can: Åja, vi må nok ha noen vakre, interessante og fengende elektroniske lyder i dag også. Hvis det er noen som kan denne arkaiske dansen, og føler seg kallet, er det naturligvis fritt fram. Men ikke oppe på plattformen.

The 5.6.7.8's - Three Cool Chicks: Japansk tolkning av Jerry Leiber og Mike Stollers - ja vi kan forsåvidt kalle det en klassiker. Ikke en av de aller aller største riktignok. Det var The Coasters som hadde originalen av denne. Som vanlig i japansk garagerock har man ikke kastet bort tid på å pugge tekst og andre slike bagateller. De fleste tekstlinjene kommer med, men det er litt hipp som happ hvor de havner når The 5.6.7.8's skrangler seg gjennom. Det er som det skal være.

Referanse:

Three cool cats
Three cool cats
Are up on the corner in a beat up car
Spitting up a lift of candy bar
Talking all about how sharp they are
Those three cool cats

Three cool chicks
Are walking down the street
Swinging their hips
Splitting up a bag of potato chips
And three cool cats did three big flips for
Three cool chicks
Yeah, three cool chicks

Well up popped that first cool cat
He said: man look at that
Man, do you see what I see?
Well I want that middle chick
I want that little chick
Hey man save once chick for me

Well three cool chicks
Three cool chicks

Well they look like angels from up above
And three cool cats really fell in love
But three cool chicks made three fools out of
Those three cool cats
Three cool cats

Well up popped that first cool cat
He said: man look at that
Man, do you see what I see?
Well, now I want that middle chick
I want that little chick
Hey man save once chick for me, yeah

Three cool chicks
Three cool chicks

They look like angels from up above
And three cool cats really fell in love
And three cool chicks made three fools out of
These three cool cats
Three cool cats
Three cool cats
Three cool cats

Langley Schools Music Project - I'm into Something Good: "This is beauty. This is truth. This is music that touches the heart in a way no other music ever has, or ever could."
John.Zorn

Javel, hvis John Zorn sier det, da er det bra da.

Painkiller, John Zorn på sax.



Jerry Adriani - Vira lata: Jerry Adriani ja. Må huske å finne ut mer om ham. Når vi får tid.

Love Pigs - Rubber Duckie: ?

Love Pigs?

Peter Kraus - Tutti Frutti: Peter Kraus var tysklands svar på Elvis Presleys dødfødte tvillingbror. 36 hitlåter og over 12 000 000 skiver de første 4 årene han var aktiv. Men vi lar oss ikke imponere. Tyskere er slik. James Last for eksempel, har solgt nok plater til å holde selv Michael Jacksons kirurger med plastikk i minst 4 år, likevel skal det godt gjøres å komme over noe som helst av svineriet i platesjappa i dag. Slenger en og annen best of, hvis du har uflaks.

Østerisk far, tilbrakte ungdomstiden i Wien, say no more...

Woody Phillips - In The Hall Of The Mountain King: I anledning Grieg-året. Eller noe slikt. 150 år siden han lærte å masturbere? Faen vet, men fet låt.

Ed Grieg.

Buzz Busby - Talking Banjo: Jyyiiia-haaaa.

Vesa Enne - Nuori rytmi: Finske rockere er ikke som andre rockere.

Vesa Enne - Jöröjukka-rock (1960)

Det er antakelig kommet et EU-direktiv som forbyr denslags dans for barn i våre dager. Man kan jo falle og slå seg.

Charles Steven Page - Suddenly: Før alle sammen løper avgårde for å spille inn denne fengende poplåten, HUSK at Charles Steven Page har copyright på den. Kanskje de lengste 3 minuttene og 54 sekundene på denne siden av Chitty Chitty Bang Bang.

The Peanuts - Good Luck Charm: Japansk naturligvis, tvillinger, Hideyo og Tsukiko Ito, det burde ikke overraske noen at vi her snakker seriøs tung rotasjon på Fyrtårnet. Sommerlåta 2009.

Singelsamling ute nå, løp og kjøp.

Sylvie Vartan - Te Voici: Vi tåler glatt en søt dame som synger Elvis til. Når det gjelder Sylvie Vartan tåler vi det meste. Vakre kvinner som synger fransk, kan man aldri få for mye av.

Ye-ye.

Gil Trythall - Nashville Moog: Soga om da Gil Trythall forsøkte å slå gjennom på Grand Ol Opry. Jaja, alle plater må nødvendigvis ha et ledd som er svakere enn de andre.

Kerry Christensen - Norwegian Yodel Saranade: Vet ikke hva det har med Norge å gjøre, men det er jodling, det er Kerry Christensen, og da tåler vi litt forvirring.

Annette Funicello - Hawaiiannette (Hawaiian Love Talk): Vi var såvidt borti denne unge damen i Musikalsk Førstehjelp 23, da sammen med The Beach Boys. Anette STOR istatene, og... ja fanden vet om noen her til lands hadde hørt et ord om henne. Fordi:

Dette er altså på en måte bestemoren til de andre Mickey Mouse Club bimboene. Britney Spears. Justin Timberlake. Christina Aguilera. For å nevne tre. Teak.

Los Locos Del Ritmo - Nena No Me Importa: Åja. Det var dem igjen ja. Har vi ikke sagt at Tore skal stenges ute fra arkivet?

Led Zeppelin - Rare - Youre so Square



Elvis Presley - (you're so square) Baby I Don't Care



Sånn.

Mrs Miller - Renaissance of Smut: Mrs Miller ser seg omkring i samfunnet, det sosiologene kaller dagens samfunn. Det er det de bruker å si like før de forteller at de trenger mer penger. For å forske på ett eller annet vi andre gir faen i.

Dionne Warwick - Geh Vorbei: I disse tider, når hvem som helst kan kalle seg konge, er det lett å glemme de virkelige kongene. Burt Bacharach, er en slik glemt Konge. Det vil si, han er oversett, men LÅTENE han har skrevet, vil bli husket så lenge musikk består av lyder. Man kan like dem, elske dem, hate dem, men du slipper aldri unna dem. Vi vil nok komme med en egen Burt Bacharach Spesial om en stund. Burt Bacharach har skrevet røffly 30% av alle låter som er skrevet. Lennon/McCartney har skrevet omtrent like mye. Av de resterende 40% har Henry Mancini rasket til seg halvparten (han skrev jo nesten all filmmusikken på 60 tallet, så mye av den at det ble rapportert om hungersnød blant komponister i Hollywood på den tiden), dvs 20% av totaliteten. Innovasjon. Da er det altså 20% igjen, som alle de andre kan dele på.

Bethoven og denslags.

BONUS Mrs Miller - Open Ended Interview

Jepp, her kan DU SELV intervjue selveste Mrs Miller. Kun fantasien setter grenser.

BONUS!!!

Musikalsk Førstehjelp 50

Goons - The Ying Tong Song: Da dette er Musikalsk Førstehjelp nr 50, og altså etslags lite jubileum, får vi driste oss til å gå litt hardt ut. Goons... ja - det kan bare gå en veg etter dette. Østover. Eller hvordan det var. I alle fall nedover.

Ser kanskje ikke så morsomt ut?

Didi & Die ABC Boys - Jung Wie Du: Det eneste vi og Google har funnet ut om disse karene, er at de har spilt inn en haug Beatlescovere, og det vet vi jo for vi har MANGE Beatlescovere i arkivet, at karene het Hans Loewenberg, Jochen Jenß, Winfried Müller, Didi Zill, Rainer Krause, og at vi egentlig kanskje ikke er så forferdelig imponert over dette. Men, det er morsomt med tysk.

Er den mannen full? Jaja, heldigvis et sort/hvitt bilde.

Cocktail Trio - Juanita banana: Nederlandsk? Ser slik ut. Det handler fortsatt om bananbondens datter som drar til byen for å gjøre seg feit som operasangerinne, antar vi.

De har laget coveret selv. Håper vi.

The Temple City Kazoo Orchestra - Miss You: Fin lyd.

The Rolling Stones:



The Temple City Kazoo Orchestra:




Frank Chacksfield - Aloha Oe: Den lettere underholdningsmusikkens svar på Hermann Hermits, altså ikke helt der oppe med de store gutta, men ok. Såpass han kunne livberge seg. Og vel så det. Noen titalls millioner solgte plater skulle duge til litt brød under smørklatten får vi tro.

The Don Reeve Sound - A Walk In The Black Forest: En av de låtene Fyrtårnet All Stars kommer til å måtte ha med på debutskiva når den tid kommer.

Greit alternativ til en moog.

Helena Eyjólfsdóttir - Þú kyssir mig: Þú kyssir mig, det må bety Du kysser meg. Det vet vi. Det er en Helena Eyjólfsdóttir på facebook, men det er en annen Helena Eyjólfsdóttir. Tror vi. Hun ga ut sin første plate da hun var 11.

Jo men det holder lenge det. Mer trenger vi ikke å vite.

Helena Eyjólfsdóttir. Mange rare bokstaver der, altså.

Sueli - Estupido cupido: Estupido cupido ser ut til å være en serie eller noe lignende i Brazil. Sueli finner vi ikke noe om, men en viss Suely Franco er nevnt der serien eller hva det er er omtalt. Celly Campello nevnes ofte i parantes, og henne hadde vi med allerede i Musikalsk Førstehjelp 16. Med Estupido Cupido, naturligvis. Og The Golden boys i Musikalsk Førstehjelp 31, og både Joven Tardes og Sergio Murilo Com Lyrio Panicalli E Sua Orquestra i Musikalsk Førstehjelp 41.

Irriterende, Sueli er sikkert en vakker kvinne, og vi liker å ha bilder av vakre kvinner. Vi har sporet opp bilde av Suely Franco. Nok sagt.

Jocelyne - Nitty Gritty: yeye.

yeye

Ronnie Cord - Itsy Bitsy Teenie Wennie Yellow Polkadot Bikini: Mye brazil i dag. Akkurat denne ble nok mest med for å få den ut av bikinifolderen. Ronnie Cord har forøvrig en av de jævligste coverene av Jailhouse Rock vi har hørt. Noen gang.

Ja, det er unektelig en viss fare for det.

Leonard Nimoy - Music to Watch Space Girls By: Overraskende nok, har Leonard Nimoy en av de aller aller beste tolkningene av Music To Watch Girls By. Mye, naturligvis, fordi han denne gangen valgte å holde kjeft. Noen stor sanger var han som kjent ikke. Så egentlig er det vel ikke akkurat noen vesentlig grunn til å kalle dette en Leonard Nimoy låt heller, bortsett fra at den er hentet fra en Leonard Nimoy plate. Leonard Nimoy Presents Mr. Spock's Music From Outer Space. Og den bør man røske med seg hvis man kommer over den.

Denne dansen blir nok bare slått av The Osmonds på en av deres verre dager.

Muppet Show - Hawaiian War Chant: Denne saken bør nok vente til den tredje eller fjerde flasken med Gin er unnagjort på nachspielet. Da er den til gjengjeld en garantert hit!!




Mestarit Areenalla - Born To Be Wild: Finsk.

Cacka Israelsson - Zambesi: Fra den gangen det fortsatt var negere her i verden. Før de ble multikulturelle, fargerike og det som verre er.

Nei, ville ikke kjøpt bruktbil av denne mannen.

Werner Müller - A Whiter Shade Of Pale: En av de bråketeste trompetene på denne siden av Jeriko. En smule overraskende, da Werner ikke akkurat har valgt å profilere seg som direkte bråkete. Her høres det ut som om både trompet og trompetist har fått seg en tur i tørketrommelen umiddelbart før han sjanglet seg inn i studio.

Werner.

Helen Shapiro - Tip Toe Through The Tulips: Helen Shapiro ja. Høydepunkt på hennes karriære må ha vært turneen i 1963, selv om hun toppet listene første gang i 1961 med både You Don't Know og Walkin' Back to Happiness. Det er ikke så mange som har hatt The Beatles som supportband. Vi er ikke så overvettes begeistret for Helen, desverre. Går nogenlunde greit når hun holder seg til enkle, litt kjappe poplåter, og fullstendig til Helvete når hun forsøker seg på ballader og easyjazz standardlåter. Enslags anti-Julie London med andre ord.




The Buffalo Chips - Rubber Duckie: Wikipedia sier: A buffalo chip, also called a meadow muffin, is the name for a large, flat, dried piece of dung deposited by the American Bison from the large amount of grass that it eats. Stort bedre kan det ikke sies.

Buffalo Chips.

Karin Kent - Jelle zal wel zien: Nederland. Som vi hører er det mye hasj der nede. Når man blander hasjpsykose, musikk vestfra og ompa-tradisjon østfra, blir det slik som dette.

Joda. Ser ikke så ille ut.

Rick Powell - I Walk The Line: Rick Powell var kanskje ikke riktig Gill Trythall, men det var ikke Gertrud Marie Ingebritsen heller. Hvem pokker var Gertrud Marie Ingebritsen? Spør man kanskje. Til det er bare å si som sant er: Har ikke peiling. Hun er bare et eksempel på en som ikke er Gill Trythall. Og det er hun. Ikke.

Moooo-g

Dominique Michel - Ces Bottes Sont Faites Pour Marcher: Søt pike. Og på fyrtårnet er vi kjent for å like søte piker. Særlig søte piker som synger på fransk.

Vi tåler enda en av dem. Eller, en i det andre beinet også, som man sier:




The Phantoms - Walk Don't Run: Joda, helt grei denne.

Jerry Adriani - Personalidade: Så var det denne Jerry Adriani igjen da. Vi har fortsatt ikke husket å se etter hva slags kar dette egentlig er. Får ta det en av dagene. Kanskje.

Sakura - Ti Xing Ni: Camp Grenada. I Singapore. Ja. Blir ikke stort bedre enn dette.

Sakura & Rita Chao.

Lord Sitar - Daydream Believer: Akkurat dette lydklippet skal man være litt forsiktig med, ikke spill det av mens PCen arbeider med noe viktig. Det har en tendens til å få hele operativsystemet til å kollapse. Og til dere som bruker Mac: En mac er også en Personal Computer. Kræsjer den også. Vær forsiktig.

Minami Saori - Yume Miru Chanson Ningyo: Poupee De Cire, Poupee De Son. Japansk.

Ikke helt ulik Karen Carpenter?

BONUS!!!