søndag 27. april 2008

Musikalsk Førstehjelp 25

HA HA!!

France Gall - Die schönste Musik, die es gibt: Var det ikke det jeg sa? France Gall sang sangen sin på tysk også ja. HAH!!! Poupee De Cire, Poupee De Son på tysk der altså, på fransk i MF01, italiesk i MF04, og japansk i MF08.

Vakkert.

Pen jente også.






Alrune Rod - Hvor Skal Jeg Se Solen Stå Op: Mange tror at Fyrtårnet tusler omkring i fyrvokterboligen iført slåbruk med et glass dry Martini i den ene neven og pussefille i den andre og polerer lampeglass mens han puffer på en Cigar fra Havana. Og lytter til vakker, liflig og eggende populærmusikk. Og det stemmer, av og til.

Desverre går mye tid med til å høre på slikt enerverende, grotesk og rent ut sagt forbanna rævkjørt møl som dette her også. Vi tar det med, bare for å vise hvor grusom og ubarmhjertig musikk, rettere ulyd, KAN være.

Det er dansk, og resultatet av mangeårig bruk av Tuborg, skraphasj og mangel på talent.

Alfred E. Neuman - It's a gas: Hm, det står da vitterlig Alfred E. Neuman på coveret. Og det er en MAD plate, og Alfred E. Neuman er MADs klassiske coverboy. Men, en feiende flott sang er det.


Wencke Myhre - Laß' mich wie ich bin: Jada. Huff.

Av og til er det flaut å se på. Faen, det er uutholdelig. Og hva er de de ravgale tyskerene ler av?



Tyskerene kan godt få beholde Die Wencke for Fyrtårnets del.

Lill Babs - Leva Livet: Dansk, norsk, hvorfor ikke svensk? Lesley Gores klassiker fra 1963 på svensk, eller egentlig Helen Shapiros klassiker men det er Lesley som er kjent for den. Tross alt. Og vi foretrekker nok Lesley. Er jeg redd.



Eller egentlig ikke, det er mange morsomme versjoner av denne her, men av disse tre er osv. Men nå var Lill Babs penere enn Lesley, før krigen en gang. Hm. Og så har Lesley en forferdelig sur Aaaaaaa på slutten der, noen stor sanger var hun ikke. Men sang bedre enn Lill Babs jodlet.

Forøvrig en morsom versjon her:




Ös i baljan - Surfing Bird: Ös i baljan er behørlig omtalt før, Surfing Bird er behørlig omtalt før, så... det er bare å lene seg tilbake i stolen og sveve avgårde på sangens liflige sky, eller noe slikt.

The Two Petes - The Yodeling Song: Live fra en eller annen pub ett eller annet sted. Kanskje ikke den største jodleren i verden, men Fyrtårnet er ikke kresent.

Gloria Balsam - Fluffy: Det sies at Gloria Balsam kan få hunder til å ule på 7,5 miles avstand.

Så la oss se gloria fremføre verket live med det samme vi er i gang her.



Det skulle være unødvendig å nevne at Fluffy har tung rotasjon i Fyrvokterboligen.

Dorothy Shay - Uncle Fud: Dorothy, eller the Park Avenue Hillbillie som hun gjerne kalte seg, forsøker å løse opp noen heller vrangt knyttede familiære bånd, vi ønsker henne lykke til.


The Temple City Kazoo Orchestra - Whole Lotta Love: Vakkert, vakkert, vakkert. Den oppmerksomme leser har naturligvis notert seg at dette er utgitt på Rhino Records, og som vi alle vet, Rhino Records ga også ut Wild Man Fisher. Det skulle borge for kvalitet, vet jeg.


Mange tror at Led Zeppelin la inn årene fordi John Bonham døde, det stemmer ikke. Led Zeppelin ga seg da de hørte The Temple City Kazoo Orchestra dra Whole Lotta Love, Jimmy Page innså at de aldri kunne toppe dette her, like greit å gi seg altså.

Hylda Baker & Arthur Mullard - You're The One That I Want: Nja, ikke stort å tilføye her er jeg redd.



Men, de var såvidt jeg vet ikke scientologer, i det minste.

Richard Cheese - The Rockafeller Skank: Slikt kan Fyrtårnet like.

Så godt at vi tar en til med det samme:




Jimmie Rodgers - Frankie & Johnny: Ja nå kan Fyrtårnet virkelig styre seg for juksejodlingen til Jimmie, men synger man Frankie.. vel. Greit.

Mambo Kurt - Paradise City: Vår alles favoritt tysker og hans orgel.




Leadbelly - John Hardy: Johne Hardy var en gruvearbeider fra West Virginia, som skal ha gjort seg skyldig i et drap under en omgang craps og ble hengt for dette 19/1 1894. Om dette har det blitt sunget mye, av mange, deriblant av Leadbelly. Så finnes det neppe en folk song som ikke er sunget av Leadbelly.

Jeffrey Bland - My Skies Were Black But You Made Them Grey: Vet ikke mer enn deg... men liker det.

Teddy and Darrel - These Boots Are Made For Walking: Homoversjonen av Boots, og mer homo enn dette blir det neppe.

Lalman Maharaj - Cat Lick de Butter: Fra Trinidad tror jeg, og gir vel når sant skal sies litt faen. Blir neppe mer av dette kjenner jeg. Men flott navn da. Det skal han ha.

Mike Douglas - Misty: Misty insisterer.

Living Marimbas Plus Voices - Folsom Prison Blues: Nei, Johnny Cash var ikke medlem av Living Marimbas Plus Voices.




Zillertaler Türkenjäger - Mein Hund ist Schwul: En noe uvanlig musikalsk stil for et naziband der, men.. hvorfor ikke?

Camillo Felgen - Schwarzer Pierot: Og når vi først oppholder oss i tyskland, hvoefor ikke litt Camillo Felgen? Mulig han er i slekt med Reodor, har ikke sjekket det. Vi har forøvrig vært såvidt borti denne karen før, i Musikalsk Førstehjelp 02, hvor en ikke helt ukjent gruppe fra Liverpool sang sin egen I Want to Hold Your Hand, oversatt til tysk (Komm, gib mir deine hand), og oversettelsen var gjort av ingen ringere enn Camillo Felgen.


Tony Christie - Light My Fire: Det finnes nok ikke en eneste middelmådig taffelsanger som ikke har hatt Light My Fire på repertoaret, og de fleste gjør den bedre enn Tony. Men nå er han i alle fall nevnt.

Disco Duck - A Fifth of Beethoven: Du verden. 3 minutter og 8 sekunder, med rent og purt Helvete.

Homer Slokenheimer - O Holy Night: Nei det er ikke jul, men en og annen hellig natt er det alltids plass for. Særlig når det fremføres så vidunderlig vakkert som her. Jussi kan ta Björlingen sin og søke om AFP, sorry gamle mann. Det er ikke bruk for deg mer. Bort. Vekk. Fra nå av, er det Homer Slokenheimer som er sjef.

Fyrtårnet anbefaler at man gir på godt med volum på denne her, ikke tenk på naboene, de vil nyte den akkurat like mye som deg. Hvis de banker i veggen er det nok helst for å be om mer lyd.



Ask, and Ye Shall Receive: adolph.preussen@hotmail.com

4 kommentarer:

Stevyn Colgan sa...

A fantastic collection as usual Adolph!

Adolph sa...

As long as ONE peson in this world listen to U2, theres work to do. Need to bring out the good music.

Mokkaen sa...

Wenche Myhre- den videoen var veldig rar. Men kjente igjen den andre sangen La meg være ung.
Gloria Balsam- kjære vene!!
Hylda Baker og Arthur Mullard- FOR et nydelig par!
Richard Cheese- Du har virkelig samlet de store stemmene denne gangen.
Mambo Kurt- en skikkelig skatt, det der.
The two Petes-kjekt med litt jodling
Dorothy Shay- denne har du servert før.
The Temple City Kazoo-skjønner godt at Led Zepelin følte seg underlegen etter dette.
Jeffrey Bland- Herlighet, dette var dørgende kjedelig!
Homer toppet virkelig med sin unike stemme og uvanlige hell med tonetreff.

Adolph sa...

Ja det var kanskje i overkant med store stemmer denne gangen, det kan bli for mektig vet du.