FYRTÅRNET tar musikalsk fostring seriøst: Musikalsk Førstehjelp 32

OBS OBS!

DENNE SIDEN VIRKER IKKE I INTERNET EXPLORER. BYTT TIL EN SERIØS BROWSER.

IE USERS: VIEW THIS PAGE IN FIREFOX, OPERA, CHROME, WHATEVER. NOT IE.

Javel, da var det gjort.

James Last - Yesterday, Du bist nicht allein: Bare en test for å se om det er mulig å venne seg til James.

Så langt, tyder alt på at det er umulig å venne seg til James.

Emile Christensen - Song Of Kufstein: Kerry Christensens datter, 10 år skal hun være her. Og hvorfor ikke? Verden trenger stadig påfyll av nye jodlere.

Kerry Christensen - My Baby Chicken: Emilie Christensens far. Kerry. Med en sang til sin datter. Eller noe slikt.

Wynder K Frog - Jumping Jack Flash: Hm. Dette var rart.

Veldig rart.

Dette derimot, er ikke rart. Noe usynkronisert men pytt.

Avid - Light My Fire: Doors Goes Disco? Eller enda verre, egentlig ganske jævlig dette.

Tiny Tim with The Band - Memphis Tennesee: Da er det godt vi har Tiny Tim, til å heve kvaliteten opp til kjent og kjært nivå. Litt synd at bråkebandet overdøver ukulelen hans.

Cab Calloway - Minnie The Moocher: Denne har vi hatt med før, men da som video. Tåler mer av dette.

Jorge Torrens - King Of The Road:

Og det kan man forstå.

Hot Butter - Percolator: Og som alt annet Hot Butter gjorde, minner det påfallende om popcorn. Det er mye morsom lyd å hente ut av en moog, mulig denne hadde en feil? Eller at noen hadde sølt lim på den slik at det ikke gikk an å vri på knappene mer?

Robin Workman - I Do, I Do, I Do, I Do, I Do: Robin var kanskje ikke blant de mest ivrige vrierene han heller, dette kunne nesten ha vært et hjemmeorgel. Et tysk hjemmeorgel?

Jonathan And Darlene Edwards - Don't Get Around Much Anymore: Nei hun gjør nok ikke det. 16 Juli 2008 var det game over for Jo Stafford også. Folk dør som fluer.

12/11 1917 – 16/7 2008

Nirvana Sitar & String Group - The Letter: Sitar ja. Vrangt instrument det der. Nesten umulig å spille musikk på. Som vi hører.

Vrien sak.

Killer Watts - I was Kaiser Bill's Batman: Mja, tror vi må ile til med en reserve her...

Mrs Miller - A Little Bitty Tear: Ja.

Bob Moorehouse And His Bond St Brigade - Lily the Pink: Over til noe helt helt annet. Marsj. Marsj og musikk har som kjent lite med hverandre å gjøre.

Begge har noe med lyd å gjøre og man kan - hvis man ikke har bedre vett - lage marsj ved hjelp av instrumenter og remedier som er produsert for å lage musikk.

Litt rart at ikke produsenter av musikkinstrumenter legger ved en sluttbrukererklæring der de forbyr slikt misbruk, Fyrtårnet har selv opptil flere programmer som forbyr ham å lage porno og slikt med dem, så da gjør han naturligvis ikke det.

Marsj kan ofte oppleves sammen med unge menn som går i helt like klær i tåpelige synkrone formasjoner, helst for å glede sine mødre (de blir visst stolte av å se at avkommet har kastet bort tid på å finpusse firkant-helt-om-marsj og slikt piss), eldre offiserer og psykisk utviklingshemmede. Her til lands er nok den såkalte Garden det beste (dvs mest avskrekkende) eksempelet på hvor stupid slikt kan se ut.

Garden. Ikke kan de å kle seg heller.

Nei, nå må vi ha musikk.

Gus Backus - Brauner Bär und weiße Taube: Tyske indianere altså.

Bedre kjent som Running Bear (Johnny Preston 1959), la oss håpe det fortsetter slik.

The Chinese Fighters - Hong Kong Lizzy: Hm.

Hermann Kopp - Supper: Filmmusikk. Fra filmen Nekromantik. Så kan noen hver fantasere hver på sin kant, hva skjer egentlig her? Greit, man lager mat. Steker mat. Hva slags mat? Jaja, Fyrtårnet hører på røkvarsleren at hans Pizza er klar for konsum.

Forøvrig fra et av de få soundtrackalbumene det er verdt å eie denne her. Det finnes kanskje råere og sykere filmer enn Nekromantik, Flowers of Flesh And Blood foreksempel, men ingen tar Nekromantik på ursyk filmmusikk.

Ingen familiefilm, akkurat.

Portsmouth Sinfonia - From Peer Gynt Suite No. 1: Litt symfonimusikk må man ha. Såpass man lærer å sette pris på seriøs, skikkelig musikk. Såkalt klassisk musikk er overvurdert.

Mme St Onge - Et maintenant: Nesten like bra som Mrs Miller, men ikke helt.

Sakura and The Quests - My Bonnie: Nå har Fyrtårnet mer enn utbasunert sin begeistring for Sakura tidligere, så det skal han ikke gjøre. Sakura svikter aldri.

McGuire Sisters - Tiptoe Through The Tulips With Me: Ikke helt Tiny Tim klasse over dette, men helt ok sånn til hverdags. Og så var de noen år tidligere ute enn ham også.

Store i kjeften var de i alle fall.

Hubbas med Wickströms - Burning Love: Denne her, tenker jeg vi sier så lite om som overhodet mulig.

Jan & Kjeld - Banjo Boy: Banjo er tøft. Eller kanskje ikke. Egentlig savner ikke Fyrtårnet banjo så veldig i perioder med dårlig vær og han er isolert her ute på den ytterste nøgne ø. Hadde det vært en banjo girl så kanskje, banjoen skulle vi saktens fått lempet til havs.

Link Wray - Rumble: Lyden av synd, hor, gambling og alt annet som er morsomt; Link Wray.