Nå MÅ vi snart ha ny firmabil på Fyrtårnet.

Kanskje noe franskt noe?

Det første man tenker på når man tenker franskt og transport av varer er naturligvis Citroën H serien.

Mye å velge i her, minibusser, pickuper, lukkede varebiler, you name it. Vakre er de også.

Elegant framtoning.

Eller en Citroen Ami.

Citroen Ami 8 Tourraine, og skulle den bli for knapp, hva med en Citroën Ami 8 Break?

Nåja, rusten holder på å spise opp framdøra der ser vi.

Da har vi naturligvis det som objektivt sett er verdens beste bil, Citroen 2CV.

Bilen som er konstruert for å frakte en kurv egg og fire bønder over en åker, Citroen 2CV. En av verdens absolutt mest geniale konstruksjoner, latterliggjort av dem som ikke vet bedre og elsket av oss andre. Her har man ikke sløst bort tid og penger på fancy pyntelister og juggel, man har brukt tiden til å pusle sammen en genial bil.

Litt trang blir den jo, selv om man slenger ut alt bortsett fra førersetet, men det har de geniale franskmennene tenkt på.


Man kunne kjøpe en AK. Godt med plass, myk og fin gange, brilliant. Og mye penere enn VW Combo, Opel Couriere og hva de nå kalles alle disse kjedelige postbilene.

Pick-up må man lage selv. Hvis man vil ha det. Gjort på en kveld med litt tape, en blikksaks og en pose ølbokser.

Er man av den snobbete typen kan man jo alltids gå for luxus2CVen, Dyane.


Og stikker man til Iran en tur, kan man finne såvel Pick-up som van versjoner av Dyane. Eller Jyane som de kaller den der.

Eller hvorfor ikke en lekker Citroen Méhari? En Dyane det også. Under skallet. Men den er ikke noe for oss. Skal vi ha en terrengCitroen må det bli en 2CV Sahara, med to motorer. En foran som drar framhjulene, og en bak som tar seg av bakhjulene.

Toppfart 65 km/t. Så starter du motor nr 2, og kan frese avgårde i hele 105 km/t. Mjo, kanskje ikke allverden til fart, men bare det å ha MULIGHETEN til å kunne starte en motor ekstra... Selv ikke Ferrari kan tilby noe slikt.

Citroen ID Break Ambulance. Ja.

Det må ikke være en Citroen, Peugot har også bygget noen seriøse biler i sin tid de også. Peugot 404, en av de vakreste damene som har rullet ut av Frankrike. Hva enten man nå vil ha en rommelig stasjonsvogn, en Pickup, eller en Camionette. Ja, den siste er nå egentlig bare en pick-up da. Men fin er den.

Peugeot 404 Familiale

Pick-up

404 Camionette

Eller en Simca. Simca har som vi vet bygget mange fin-fine Fiatkloner, men skal vi ha Fiat kjøper vi den ikke fra Frankrike. En 1100 hadde vært stas. Det har vi hatt før.

Og 2,2 millioner produserte biler skulle borge for kvalitet. Nå husker vi riktignok med gru at man måtte sette av en halv dag hvis man ville bytte olje på gearkassen, at synkroniseringsringene på andregearet røyk fortere enn selv den beste mekaniker rakk å kaste dem inn, at sikringene sjeldent befant seg i sikringsboksen men var klippet inn på ledningene, noen her og noen der (spennende jakt under tepper, bak paneler og andre vrange steder når noe ikke virket), at samme ledninger glatt kunne bytte farge når de passerte en slik bortgjemt sikring slik at den røde ledningen du fant i dashbordet kunne komme frem som en gul ledning i motorrommet, eller så kunne de finne på å skjøte ledningen inne i en pølse. Inn i pølsa med en farge, ut igjen med en annen farge. Og naturligvis, alle ledningene som kunne tenkes å komme i bruk var på plass. Vi hadde den simpleste modellen på markedet, med sigarettenner som ekstrautstyr, men ledningene til alt fra aircondition til katapultseter var på plass. Så når vi oppgraderte dashbordet for å få turteller, og mange nye brytere, var det bare å koble dem til og alt virket som det skulle. Det eneste som manglet på den simple utgaven var altså brytere og målere. Ledningene lå der hele tiden og tok opp plass og sørget for at koblingsskjemaet i praksis var ubrukelig. På den positive siden, alle de ubrukte ledningene kom også med sikringer klippet inn hist og her. Noen reservesikringer er jo greit å ha.

Mye å velge i.

Det var minst 3 forskjellige leverandører av absolutt alle komponentene, og det var helt tilfeldig hvilken del den fyllesyke franskmannen skrudde inn i din bil mellom kjefter av sur rødvin og biter av råtnet ost, og det kunne være gammel type, den som skulle brukes ifølge produksjonsplanen (og som tosken på delelageret insisterte på at du skulle ha), eller ny type fra hver produsent.

2,2 millioner Simca 1100, ikke to som var helt like.

Noen av oss hadde en såkalt 2-ports forgasser. Som virket slik slik at når du kjørte pent så var bare en port åpen. Ga du skikkelig gass åpnet den et spjell ekstra, motoren hylte og skrek av glede og slurpet i seg dobbelt så mye bensin. Uten at det gjorde noen merkbar forskjell på effekten. Men du verden for en herlig lyd!

Simca 1100 Saharienne

Alle servicepunkter var plassert slik at man måtte ha tre armer og helst et ekstra ledd mellom albuen og håndleddet for å komme til. Noe som trolig kom av at motoren egentlig ikke var ment for den bilen i utgangspunktet, når man ser på den ser den ut som en V8 noen har kløyvd med øks, og montert på tvers. Og siden det var Chrysler som eide Simca på den tiden skulle det ikke forundre oss om det var akkurat det det var også.

Unntaket var hjulmutrene. De var like på alle sammen. Hjulene var også det eneste som var lett å bytte.

Hvis ikke det var nok for deg, og det var det jo ikke, skrudde du nedi en 1308 GT motor.

1308GT. Stygg, sjarmløs, kjedelig, en perfekt donorbil til en 1100.

Dermed var det plutselig ENDA flere forskjellige deler å holde styr på. Til gjengjeld tok den Golf GTI i aksen. Hvis du fikk begynne på 20 (usynkronisert andregear vet du) og ikke ville bryte fartsgrensen. Det var liksom nok det, å gi bånn pinne og dra fra dem opp til 80, for så å legge armen i vinduet og lene seg godt tilbake i setet. De behøvde ikke å vite at det ikke var stort mer å hente fra en 1308GT-motor som måtte slite med en steingammel 4-trinns 1100 gearkasse. 1308GT-kassa fikk ikke plass i herberget.

Som vi bruker å si, på en Simca 1100 må du skru av innerskjermen foran (minst 20 små skruer, tilfeldig og ulogisk plassert slik at det ikke skal være bare å plukke innerskjerm fra en annen Simca 1100 dersom din var skadd) for å sjekke lufttrykket i dekkene bak. Litt overdrevet, men ikke mye.

En fantastisk bil, når man ramser opp hvilke biler man har hatt er det fort gjort å glemme en Toyota Corolla eller en Ford Escort, man glemmer aldri Simca 1100.

Det er ikke mye som er morsommere enn en Simca 1100 på smal, humpete grusveg. Når man har lært seg å gi blaffen i hva bakenden driver med. Pass på at rompa ikke kommer opp mot 45 grader på kjøreretningen, hold den i rett kjørebane, og konsentrer deg om framhjulene.

Mjo. må tenke mer på den der.

Og mens vi tenker kan vi jo høre på litt fransk musikk.

Playlist:

01 France Gall - Poupée De Cire Poupée De Son
02 Jane Birkin & Serge Gainsbourg - Je T'Aime Moi Non Plus
03 Sylvie Vartan - Garde-Moi Dans Ta Poche (I Can't Help Myself)
04 Claude François - Comme D'Habitude (My Way)
05 Severine - Un Banc Un Arbre Une Rue
06 Eddy Mitchell - Toujours Un Coin Qui Me Rapelle (Allways something there to remind me)
07 Richard Anthony - La Terre promise (California Dreaming)
08 Magali Noel - Fais moi mal Johnny
09 Michelle Richard - Je Ne Peux l'Acheter ('Can't Buy me Love' France)
10 Jacqueline Taieb - Sept heures du matin
11 Marie Claire - Nitty Gritty
12 Johnny Hallyday - Le Penitencier (House of the rising sun)
13 Les Fizz - Si tu fais ca ('You Can't Do That' France)
14 Les Chats Sauvages - Viens danser le twist (Lets Twist Again)
15 Dick Rivers - Tu N'es Plus La (Blue Bajou)
16 Sheila - Le rêve (Daydream)
17 Erick Saint Laurent - Eleonor Rigby (1966)
18 Ronnie Bird - Elle m'attend (The Last Time)
19 Ingénues - Il N'avait Que 16 Ans (Only sixteen)
20 Petula Clark - La nuit n'en finit plus (Needles and pins) (1963)
21 Jean-Paul Keller - Ça s'est arrangé (Music To Watch Girls By) (1967)
22 Francoise Hardy - La maison òu j'ai grandi
23 Les Charlots - Hey Max (Hey Joe)
24 Frank Alamo - Je Me Bats Pour Gagner (A Hard Day's Night)
25 Les Compagnons de la Chanson - Le Sous-marin vert (Yellow Submarine)(1966)


Ask, and Ye Shall Receive: adolph.preussen@hotmail.com