mandag 20. august 2007

Musikalsk Førstehjelp 02


Og vi fortsetter med intravenøs kvalitetsmusikk, eller hemoroidebalsam mot irsk flystøy og hallelujahkompiser som ikke kan spille gitar. Vi starter i verdensrommet denne gangen.

Jesse Lee Turner - The Little Space Girl: Nuvel, at hun har 4 armer, 3 lepper og 3 øyne og dertil kan både rocke og svinge får så være, vi er ikke fordomsfulle. Men Jesse Lee, hun hørtes da noe vel ung ut? Ikke til å undres da, kan hende, at Jesse Lee endte opp som evangelist i Texas. Evangelister er jo kjent for å foretrekke dem svært unge.


Anna-Lisa Ingemanson - Janta o Ja: Det har blitt sagt om Anna-Lisa Ingemanson, at hun er sveriges svar på Loch Ness uhyret. Hvorav vi kan slutte at Nessie har en puddel. Skremmende.


The Beatles - Komm, gib mir deine hand: En ikke ukjent kvartett fra Liverpool. Her synger de av en eller annen grunn på tysk.


Kerry Christiensen - Appenzeller Jodler: Når man beveger seg inn i jodlingens fascinerende verden, hvilket man skal, skal det godt gjøres å overse Kerry Christensen. Rent som om man skulle ha gjort det selv dette her.


Robin and Crystal Bernard - The Ecumenical Movement: Barn som synger dypt religiøse sanger vil det - om Gud vil - bli en del av her. Både Robin og Crystal har gått til filmen, og filmen har gjort sitt beste for å løpe unna kan det se ut til. Robin hadde en ørliten rolle i 37.2 le matin (eller Betty Blue som den også heter), så selv om Crystal har spilt i langt flere filmer enn Robin kan det kanskje sies at Robin har drevet det lengst tross alt. Crystal toppet (foreløpig, hun holder på enda) karriæren som Courtny Bates i Slumber Party Massacre II i 1987, hvilket skulle si det meste. Ja, jeg har sett den.
Men, her var de unge, lovende, gladkristne og fikk helt andre assosiasjoner når noen sa Cola til dem enn det de gjør i dag.


Wing Han Tsang - Money Money Money: En fantastisk sanger, som desverre har måttet finne seg i å bli latterliggjort gang på gang på riksdekkende radio i Norge, og det i et av de skralere programmene vi har hatt på noen år. Etter at Vidar Lønn ga seg med ti i skuddet.


Alan Gillett - All shook up: Denne mannen må man se for å tro på. Slike mennesker skal egentlig ikke finnes.



The George Garabedian Players and the Awful Trumpet of Harry Arms - Hooray For Hollywood: Harry Arms gjorde det stort på internet (dvs stort i de musikalske bakgatene der FYRTÅRNET liker å snoke omkring) for noen år siden. Gledelig nok, så jeg senest i dag at han har fått enslags renessanse. Det er godt, det er nok trompetister i verden.


Bob and Tom - All I Really Want To Do: Litt usikker på hvem som synger her, men det er fra en Bob & Tom plate, og forklarer det meste om kvinner, menn og den store forskjellen.


Rita Chao - Proud Mary: Fra Singapore tror jeg. Samme kan det være, bedre enn Creedence.


Dean Martin - Drinking Song: Dino synger om sprit. Det hadde han greie på. Som han sa, du er ikke full hvis du kan ligge på gulvet. Uten å holde deg fast.


Mrs. Miller - Yellow Submarine: En stor sanger tolker en stor låt av store låtskrivere i et stort band og blir det større enn dette må jeg opprette ny blogg for å få plass.


Ed Wood Jr - A Pussycat Is Born To Be Whipped: For oss som setter pris på litt lakk, lær, latex og ... andre slike ting.


Little Marcy - Little Robin Redbreast: En lystig liten sang, med et fasinerende komp, vi skal komme tilbake til denne vedkubben senere, og da en dystrere vesjon av henne.
(Little Marcy sammen med Store Marcy, sistnevnte var forøvrig også kjent for ikke å kunne spille trombone)

April Stevens & Nino Tempo - Teach Me Tiger: Man skulle ikke hatt noe i mot å la seg belære av April Stevens. Slett ikke.


Shirley Temple - Animal Crackers In My Soup: Shirley har spilt i flere dritfilmer enn de fleste (inklusive Crystal Bernard), og hevdes fortsatt å være verdens mest fotograferte unge. Uten at jeg riktig forstår hvorfor, ser helt ordinær ut for meg. Muligens fordi hun var den første virkelige barnestjernen i Hollywood? Riktignok med et moderat talent. Men selv den største middelmådigheten kan glimte til nå og da, og her ramler det rent så lystelig avgårde.


Click Kids - Happy Happy Christians: Click Kids var kanskje Happy Happy Kristne, men det høres ikke slik ut, for å si det forsiktig. Triste greier. Høres ikke ut som "kids" heller. Gamle barn dette. Gamle, triste barn.


Prussian Blue - Skinhead Boy: Litt motvekt mot den røde arme, ikke helt det samme trøkket over dette, men herregud.


Harry Waller - I Hate Cats: Harry Waller liker ikke katter, stort mer er det ikke å si om den saken.


Nancy Sit - Love Potion No. 9: Enda en av de mange popdamene som poppet opp i asia på 60 tallet, blir nok mer av henne tenker jeg.


Little Lady Linda - Cowboy for Jesus: Dette er det eneste jeg har funnet av Little Lady Linda, og det nytter ikke å google henne heller. Har sett denne sangen listet som en Tiny Tot Calvin låt, mulig det er ham, og at Little Lady Linda ikke finnes. Tiny Tot'ene vil - naturligvis - dukke opp senere. Desverre.


Wesley Willis - Casper the Homosexual Friendly Ghost: Wesley Willis mer på hjemmebane, rævpuling og slikt er mer hans stil enn Jesus. Og så er han jo en flott motvekt til alle de pipete barnestemmene over her.


M A Numminen - Gummiboll: Finlands nest største sønn, kun slått av Baron Carl Emil Gustaf Mannerheim. Blir mer Numinen, men jeg tenkte å starte lett.


Dezurik Sisters - Crawdad Song: Mary Jane og Carolyn Dezurik flesker til med en udødelig vesjon av en gammel släger, ord blir fattige.


Jesse Jackson - The Little Space Girl's Father: Så er vi tilbake til den lille jenta fra verdensrommet, og det ser ikke så bra ut for Jesse Lee Turner dette...


Ask, and Ye Shall Receive: adolph.preussen@hotmail.com

14 kommentarer:

olepetter_9 sa...

Det verste er at han Alan Gillett - All shook up-fyren hadde bedre stemme enn visse Idol-detagere som kom til finalen... Det er jeg nesten helt sikker på. Men et merkelig åsyn, det skal han ha...

Adolph sa...

Stemmen er det ikke stort å si på nei, hverken på godt eller vondt, den er temmelig ordinær. Det er dansen som er Alans styrke.

Men jeg tror ikke Fred Astaire behøver å bekymre seg så alt for mye foreløpig...

olepetter_9 sa...

Hehe... Hørte på den The Little Space Girl-sangen. Ble jo faktisk i litt godt humør av den... Selv om den muligens hadde undertoner av et eller annet rart, men det er bare en del av sjarmen isåfall.

Adolph sa...

Er redd Jesse Lee angret bittert på den, han forsøkte seg som seriøs rockabilly artist, men rotet seg rett på bås i samme fjøset som Alvin og den gjengen. Dem kommer vi naturligvis tilbake til om ikke så lenge.

Grei oppsummering av mannen her:
http://www.rockabilly.nl/references/messages/jesse_lee_turner.htm

Marie sa...

Jeg mangler fornuftige ord i kveld.

Oppdatering kommer.

Jeg må erkjenne at dette var nærmest en
kulturell revolusjon. ;-)

Adolph sa...

Det finnes ikke noe viktigere enn musikk, trist at folk kaster bort tid på U2, Kent og han der Johann Sebastian Bethoven. Det er så mye GOD musikk å ta av der ute.

Starlett sa...

Kent, hva er det for noe? ;-)

Adolph sa...

Kent er et svensk svensktopp orkester, omtrent som Ole Ivars. Som er et norsk svensktopp orkester.

Du kan si at Kent er svenskenes svar på Ole Ivars.

Mirabai sa...

Jeg er såååå glad for at du har fått deg musikkblogg. Og jeg som det surrehuet som jeg er, var jeg redd det skulle bli rotete og uoversiktlig. Jeg er jo helt på bærtur, for dette var genialt Adolph.

Her var det jo mye god og enda mer rar musikk, men hva er vel livet uten noe rart? Jeg må si jeg likte Jesse Lee/Jackson(sto begge navna, så jeg ble litt forvirret), det var trivelig. Ellers må jeg si den Alan-fyren, hva dreiv han på med? Et godt råd, stå stille....for en innlevelse.

Ellers, Wesley Willis: Blandt det verste jeg noen gang har hørt, helt til jeg hørte neste på lista; "Gummiboll". Hva var det for noe? Du er herlig rar, med all den sprø musikken din.

Adolph sa...

Alt her er bra, det er derfor det er her.

Gummibold ja, blir mer MA Numinen, men ikke noe som er så kommersielt som akkurat den der.

Admiral_Gullars sa...

I hate cats :-)

Adolph sa...

Admiral_Gullars er redd katter fordi de banker opp puddelen hans.

Mokka sa...

Mye..eh..forskjellig her. Bob og Tom fikk virkelig fram at menn er fra Mars og kvinner fra Venus.
Alan Gillett vil jeg helst glemme at jeg har sett.
La oss håpe at Click kids har kjedet seg ihjel for leenge siden.
Wesley Willis, ja..tekstene er interessante og han har tydeligvis god spennvidde i sitt reportear.Allsidig kalles det. Ellers mange søte barnestemmer

Adolph sa...

Mye forskjellig, og alt godt.

Er ikke verden vidunderlig?