James Last - Rock and Roll Music/Vive L Amorur/Not the Lovin Kind: Alle som har et forhold til musikk, har et forhold til James Last. Et svært dårlig forhold til James Last. Det er få ting som er så irriterende som James Last. Særlig disse forferdelige Dance Party og Beach Party platene hvor låter som ikke har noe som helst med hverandre å gjøre skvises sammen på det mest usømmelige vis, uten tanke på naturlige overganger eller om de passer sammen på noe vis. Er det en hitlåt? Press den inn, ett eller annet sted. Spilte ingen rolle for James, han dynget på med falskt publikum og tjoheirop, og slapp utrolig nok fra det med kontoutskriften i behold. Så godt solgte denne vederstyggelige ulyden, at James kunne kledd hele Nidarosdomen utvendig med gullplater, og likevel hatt nok igjen til å dekke halve Petersplassen.
Alberta Casey - Ponto Trans Akvo Storma: Når Fyrvokteren sitter på plattformen, med ryggen mot rekkverket, hører vinden ule tungt over svaberg og skummende bølgetopper og kikker innover mot fastlandet, tenker han av og til at noen skulle bygd en bro over det opprørte havet slik at han slapp å ro hjem øl og andre dagligvarer.
Adam Parfrey - Paranoid: Og takk til Adam.
Yvonne Carre - Geisha Twist: Å fy faen.
YvonneLalla Hansson - Nalen: Det er ikke greit å være Don Mclean. Det var ikke stort han fikk gjort i livet, han skrev American Pie, resten av låtene hans er så elendige at skulle de blitt brent i et søppelanlegg, måtte det være et med state of the art CO2 renseanlegg. Og når han mot alle odds har flaks nok til å plundre sammen en låt som faktisk tåler å bli spilt en gang i året, så kommer slike som Lalla Hansson. Og Madonna, hennes cover er om mulig enda verre. Nei, livet er hardt.
Cliffie Stone - Cow Cow Boogie: Møøøøøø!
V. Mescherin's Orchestra - Popcorn: Gitt valget mellom popcorn og potetgull, blir det nok helst potetgull. Men is er ikke så verst det heller. Krokanis, for eksempel. Vel, nok matprat.
Chiquita - Twist Outra Vez: Oj. Det var noe annet enn Yvonne Carre og hennes Geisha Twist det. Braziliansk, tror jeg. Høres ut som en riktig søt ung pike, men på de bildene vi får opp når vi googler, ser vi at hun har et langt, gult krummet ansikt med en blå vorte på.
Dog, utseende er ikke alt her i verden.
Golden Boys - Estupido Cupido: Jo, engler er nok litt dumme, jeg mener; hvordan kan man ta alvorlig folk som løper omkring med kyllingvinger på ryggen og en glødende sirkel over hodet? Man må i det minste sørge for å inndra våpenlisensen til denne karen her, såpass han ikke skader noen med de hersens pilene sine.
Hans Hass jr. - American Pie, Part I & II: Alle som kommer seg gjennom disse 502 sekundene med lutter ulyd, har å iføre seg spisshatt av gammelt avispapir det har vært pakket inn fisk i, eselører og klovnenese, han/hun tar med griffel og tavle bort i skammekroken og blir der til de har skrevet "JEG SKAL ALDRI HØRE PÅ HANS HASS JR MER" 1000 ganger. Minst.
Chan Po Chu (Connie Chan) - Happy Birthday: Bare sånn i tilfelle noen har bursdag der ute et sted. Det er det sikkert. Det har jo blitt noen milliarder av oss etterhvert.
The Moog Machine - Spinning Wheel: Man kan ikke ha tilgang til en moog mer enn en uke uten å spille inn Spinning Wheel. Virker det som. Vet ikke hvorfor, men slik er det.
Clara Smith - For Sale (Hannah Johnson's Big Jack Ass):
Hannah Johnson had a farm, iiiiha iiiiha ouff.
and on that farm she had a jackass, hyyyyyya hyyyya Ouff!
Eller noe slikt.
Kanskje.
Dean Milan - Shadoobie: Mjo, all denne komersielle musikken er grei nok den. Til sitt bruk. Men, av og til trenger man noe mer utfordrende å bryne seg på. Og når det er snakk om moderne komponister og utøvere innen seriøs moderne kunstmusikk, kommer man ikke utenom Dean Milan.
Bethoven og Brahms har ikke noe på denne karen.
Mama Betty's Band - Tante Anna: Det er, på en måte, litt godt å ikke ha en tante Anna. Av og til. Dog, det er godt mulig vi har hatt en, slike tanter byttes i et frapperende tempo nå til dags, skal godt gjøres å huske dem alle. Ja mange har vi ikke engang rukket å hilse på før de farer videre.
Men, vi tror ikke det har vært noen tante Anna der. Skal sjekke.
Goebel Reeves (The Texas Drifter) - The Yodelin' Yeacher: En interessant avart av jodling der, litt klassisk køntryjodling, litt sveitsiskinspirert klassisk jodling, og så denne kalkunjodlingen i starten der... vakkert.
Mrs Miller - The Shadow Of Your Smile: Oj oj oj. Så vakkert at tårene renner ned i tastaturet og Fyrtårnet må greie seg uten numerisk tastatur til i morgen.
Rita Pavone - Tu Sei Pallido: Engasjement har hun i alle fall, Rita Pavone. Om enn ikke verdens vakreste stemme.
Vi kunne egentlig tenkt oss å se Rita Pavone i pardans med Alan Gillett (Musikalsk Førstehjelp 02).
Kerry Christensen - Cuckoo Bird Yodel: Fyrtårnet kom plutselig på at det ikke har vært noe jodling på en stund. Det kan vi ikke ha noe av. På veggen der henger en klokke. Et gjøkur. Koko.
Jonathan And Darlene Edwards - Alabamy Sound: Jo jo! Og Paul med!
Pugh Rogefeldt - Ångmaskinen: Svensk Rock & Roll er ikke hva det engang var.
Hvis det noengang har vært det.
Må ha vært før Edison fant opp Phonografen.
Gerd Böttcher & Detlef Engel - Rock a Hula Baby: Selv Kongen har spilt inn ting vi helst hadde sett uhørt og ugjort, Rock a Hula Baby er en slik ting. Böttcher & Engel gnir salt og pepper i åpne sår.
The George Garabedian Players and the Awful Trumpet of Harry Arms - Sound Of Music: Det er flere enn Miles Davis som behersket trompeten.
Chet Baker, Dizzie Gillespie, Bix Beiderbecke, for å nevne 3.
Searchers - Tausend Nadelstiche: Mer kjent med de kroatiske norgesvennene og notoriske danskebåtdansebandet Smokey her i landet, men det var nå The Searchers som hadde originalen.
Men på tysk? Ja si det. Sikkert noe kvotegreier.
Ös i Baljan - In the Ghetto: Ryktene vil ha det til at Ös i Baljan faktisk koret for Elvis under hans opptreden på the International Hotel i Las Vegas 31/7-1969.
Det gjorde de ikke.
Just det.
Ask, and Ye Shall Receive: adolph.preussen@hotmail.com
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar