lørdag 12. november 2011

Silvio Special

Silvio Berlusconi har gått av, og det gir oss enslags unnskyldning for å pøse ut noe italiensk musikk vi har hatt liggende i arkivet en stund nå. Nærmere bestemt i mappen Italia IV. Vi tenkte videre å droppe bilder av artistene denne gangen, og heller legge inn noen bilder som illustrerer det Italia Silvio etterlater seg. Nei, ikke utpulte mindreårige luddere fra det afrikanske kontinent, vi holder oss til det vi har greie på her på Musikalsk Førstehjelp. Musikk, bil, musikk og bil. Det blir med andre ord feiende flott italiensk popmusikk, og biler ala Italia Post Berlusconi.

Fiat 850 Coupe.

01 Big Ben's - Una Ragazza Facile (Memphis Tennessee):
Vet ikke noe om Big Ben's, og føler på en måte at vi driter litt i dem også. Så vi tyr til den enkle løsningen. En fabelaktig versjon av mannen som skrev låta.

Og som alle vet, det gjorde Chuck Berry.



Fiat 2300 Familiare 1963

02 Tina - Dammi Fuoco (Light My Fire): Å google Tina er interessant, men temmelig meningsløst i denne sammenhengen. Å google 'Tina - Dammi Fuoco' resulterer i opptil flere tvilsomme nettsteder som hevder å tilby nedlasting av låta, uten å holde det de lover. Samt Youtube. Så da går vi for Youtube.

The Doors naturligvis.



Fiat 500 og... ja er det en Piaggio?

03 Claudia Mori - Quello Che Ti Dico (The Locomotion): Claudia Mori (born Claudia Moroni, Rome, 12 February 1944), is an Italian actress, singer, television producer, and wife of the singer Adriano Celentano.
Sier Wikipedia.

Så da blir det Youtube igjen. Her skulle vi kanskje hatt Little Eva, men når vi finner Sylvie Vartan...



Fiat 1100. Klassiker.

04 The Pops - Un Uomo Rispettabile (A Well Respected Man): Å hoppe etter Ray Davies... men forøvrig en helt grei gjennomkjøring dette her.

Men Kinks er bedre.



Fiat 211. Noe for Kjetil Rekdal? En blå stripe der så...

05 Elsa e i Beats - Sha La La La Lee: Det er vel bare å hoppe rett til The Small Faces er jeg redd, Elsa e i Beats sier oss litt mindre enn ingenting, men vi skal holde øyne og ører åpne etter mer av dette her for det var slett ikke ille. Faktisk bedre enn The Small Faces. Hm.



Fiat 600.

06 Maurizio - Ore Spese Bene Con Amore (Spinning Wheel): Blood, Sweat & Tears, naturligvis. Det finnes utrolig mange versjoner av Spinning Wheel, mest fordi den ble så umåtelig populær blant easy listening produsentene. Og av alle versjonene (bortsett fra grumset i easy listening spannet) er kanskje originalen er den svakeste. Vi tar en titt lell vi.



Fiat 128. Hadde jeg ikke visst bedre, hadde jeg trodd at dette var gamlebilen min.

07 I Camaleonti - Come Mai (Get Off Of My Cloud): Sono un gruppo musicale italiano degli anni sessanta e settanta. Høres ut som noe Vespa kan ha plassert ytterst på eksosanlegget for å lage artige prompelyder ved gasspådrag. Hvilket forsåvidt... nuvel.

Ingen over, ingen ved siden etc.



Fiat 126. Må få fatt i en av disse.

08 I Vanguards - Libertà Sorella Del Vento (Mothers Little Helper): Mer Stones kloning, og denne her sitter betraktelig bedre. Ingen erstatning for originalen, bevares, men ingenting å skjemmes for her.



Fiat Ritmo. Før de ødela frontpartiet. En klassiker.

09 I Colours - Hush: Mest kjent med Deep Purple, i alle fall blant folk med god smak, men skrevet for en viss Billy Joe Royal av Joe South. Vi går for Billy Joe her, da det skal godt gjøres å finne en mer campy sak enn dette på denne siden av Deep Throat.

I Colours? Fullstendig ukjent for oss, men kvalitetsmessig plasserer de seg trygt omtrent midt mellom Deep Purple og Billy.



Alfa Romeo Guilia Super. 1967. Bilens svar på Louie Louie, nesten umulig å få en slik sak til å bli stygg. Bulkete, full av rust, knust og nedgrodd. Fortsatt en fryd for øyet.

10 I Ribelli - Lei M'Ama (Tell Mama): Startet som backing band til Claudia Mori's mann, og tok etterhvert til vettet. De fortsatte uten ham, og leverte en serie artige coverlåter. Etta James ville nok vært den mest naturlige å dra i hus her, men så har vi den ravende gale heroinisten fra Port Arthur Texas da...



Fiat 127. Det er fortsatt ikke laget en bedre bybil enn denne.

11 Augusto Righetti - Pioggia (Rain): Og dette kan da aldri gå bra? Jeg mener, en låt som i utgangspunktet er så sær som rain er kanskje ikke det enkleste å gå løs på hvis man vil ha en ok cover? Lykkes Augusto? hmmm...



Alfa Romeo, en Alfetta. Dette er nok bilen som langt på veg må ta ansvaret for at Alfa har så dårlig rykte hva gjelder kvalitet, men pen var den.

12 I Kings - Fai quello che vuoi (Time Is On My Side): Da var det Stones igjen da. Og dette er også helt greit. Ikke noe å selge bestemor for, eller ta fly til Roma for å se live, men betraktelig bedre enn noe du noengang får hørt i beat-for-beat.



Fiat 1100 igjen. Vakker.

13 Trappers - Lui Lui Non Ha (Louie Louie): Louie Louie KAN ikke gå galt. Alle kan levere en ok versjon av Louie Louie. Med unntak av Pat Boone. Og James Last. OG naturligvis Günter Noris. Og klarinettskjenderen Hugo Strasser. Og resten av de karene der. Men for vanlige folk, er det ikke mulig å spille inn en dårlig versjon av Louie Louie. Nesten.

Kingsmen var først. Langtfra best, men først.



Fiat 2100. Savner den. Skulle aldri osv osv, men gjort er gjort. :(

14 I Meteors - Quattrini No (Money): Som vanlig er på ting som dette, blir bare Youtube og nedlastingssider av dette. Så da blir det å synse.

Bortsett fra de malplasserte, urytmiske skrikene inni her, er det så absolutt hørbart, og vi antar at seidelene hadde svingt seg lystelig til en liveopptreden av dette kaliberet på den lokale puben.

Skrevet av Berry Gordy og Janie Bradford, mest kjent med et britisk poporkester som kalte seg The Beatles, men før den tid en hit for en viss Barrett Strong. Men da det ikke er noe liveopptak av Barrett, går vi rett til tops...



Forøvrig den beste teksten som er skrevet.

Fiat 1300 eller 1500

15 Caterina Caselli - Sono Qui Con Voi (Baby Please Dont Go): Ah, en favoritt. Ja ikke Caterina, selv om den også holder sånn til hverdags. Men originalen... Big Joe Williams på 9-strengs gitar. Slik skal det gjøres.




16 The Wretched - Come Una Pietra Che Rotola (Like A Rolling Stone): The Wretched: song by Nine Inch Nails? Neppe. Nuvel, vi kunne ha lett etter og kanskje funnet Bob Dylan men vi velger heller noe av det vakreste, om ikke DET vakreste, som noengang er fremført fra en scene.

18 juni, 1967, Monterey pop festival, Jimi Hendrix.



Fiat 1100 Familiare. Igjen, det blir ikke stygt uansett hvor slitt og mishandlet det er.

17 Dino E I Kings - Cerca Di Capire (I Should Have Known Better): I den grad The Beatles leverte svake låter, var dette en av dem. Dino og kongene hans (eller hva faen det nå skal bety) drar det ellers nogenlunde tålelige verket så dypt ned i elendigheten at det blir nesten umulig å høre på det. Hvem faen arrangerte dette? Hvem "fant opp" den helvetes koringen?



Flott bakende.

18 Pecore Nere - Torna (Wild Thing): Svarte får? Nuvel, en av de låtene dårlige band kan ty til for å berge en ellers katastrofal opptreden. For denne her sitter. Sånn nogenlunde. MEd alle. Rett fram, enkel, og genial. En klassiker.

Til og med The Troggs fikk til denne...



Fiat 127.

19 Emilio Campassi & I Canaris - Vai pure via (Don't Let Me Be Misunderstood): Dette er kanskje ikke så ille, egentlig. Det er bare det at det er så enorm fallhøyde på en låt som dette. Langt ned, og opp... ja høyt der oppe står Eric Burdon. Og det er rått parti.

The Animals



Og høyt i toppen en Autobianchi...

20 I Chiodi - Accendi Una Stella (I'm A Beliver): Men dette er helt kurant. I alle fall ikke verre enn originalen.



Autobianchi Giardiniera

21 Little Boys - Lei Ti Ama (She Loves You): I dag kan vi le av ting som dette. Hahaha. Hva tenkte de på? Kunne de ikke finne noe bedre å stjele når de først for med det? Ikke at låta er så ille men det blir liksom bare planking, copy/paste dette her. Hahaha.

Men tidlig på 60 tallet dro nok de små guttene både en og to store damer med dette her. Så da var det vel greit da.



Fiat 126. Eller en klone? Seat kanskje?

22 I Trolls - A Che Vale Vivere (I've Been Loving You Too Long): Oi....



Alfetta GTV

23 I Diabolici - Qualcuno Forse Piance (The Wind Cries Mary): Beklager men... uff.

Tilbake til Monterey Pop Festival 67.



En 124, tror vi.

24 I Mat 65 – Un riparo per noi (With A Girl Like You): Joda. Denne får passere. Omtrent på nivå med The Troggs dette, skrangler avgårde uten de helt store opp eller nedturene.



Og hvis du trenger motor og gearkasse til Garellien din, ligger det altså en her.

25 I Ragazzi del Sole - Chi Può Drimi (Keep On Runnin'): Men om The Troggs er ok mat for halvskrale covergrupper, er det straks verre med the Spencer Davis Group, her tror jeg vi går rett til originalen ja.




Se der ja. Og den som vil høre de italienske mesterverkene, og de som ikke er helt der oppe blant de beste, må laste og losse HER.


Ask, and Ye Shall Receive: adolph.preussen@hotmail.com

Ingen kommentarer: