torsdag 7. januar 2010

Musikalsk Førstehjelp 58


Fred Lowery - Tennessee Waltz: Plystring. Vi driver ikke med så mye plystring på Fyrtårnet. Det er nesten umulig å plystre med gassmaske. Heldigvis.

Phriiiiiiiiiiiiii....

Martin Mull - The Nothing: Enda en av de mange nye dansene som av en eller annen grunn aldri slo riktig igjennom. Og ja, det er DEN Martin Mull.

Ørlite John Cleese komplex der?

386 DX - Smells Like Teen Spirit: The Intel 80386, also known as the i386, or just 386, was a 32-bit microprocessor introduced by Intel in 1985. The first versions had 275,000 transistors and were used as the central processing unit (CPU) of many personal computers and workstations. As the original implementation of the 32-bit extensions to the 8086 architecture, the 80386 instruction set, programming model, and binary encodings are still the common denominator for all 32-bit x86 processors. This is termed x86, IA-32, or the i386-architecture, depending on context.

The 80386 could correctly execute most code intended for earlier 16-bit x86 processors such as the 8088 and 80286 that were ubiquitous in early PCs. Following the same tradition, modern 64-bit x86 processors are able to run most programs written for older chips, all the way back to the original 16-bit 8086 of 1978. Over the years, successively newer implementations of the same architecture have become several hundreds of times faster than the original 80386 (and thousands of times faster than the 8086). A 33 MHz 80386 was reportedly measured to operate at about 11.4 MIPS.

The 80386 was launched in October 1985, and full-function chips were first delivered in 1986.[vague] Mainboards for 80386-based computer systems were at first expensive to buy, but prices were rationalized upon the 80386's mainstream adoption. The first personal computer to make use of the 80386 was designed and manufactured by Compaq.

In May 2006, Intel announced that production of the 80386 would cease at the end of September 2007.[4] Although it has long been obsolete as a personal computer CPU, Intel and others had continued to manufacture the chip for embedded systems. Embedded systems that utilise a 80386 or one of its derivatives are widely used in aerospace technology.

Wikipedia


Ja ingen skal komme og påstå at kretskort ikke kan være vakre!

Vyacheslav Mescherin's Orchestra - Unknown: Hønemusikk. På synth. Russisk. Vet ikke. Leser ikke russisk.

Neppe Vyacheslav Mescherin, men det er fra en russisk side. Og det er en høne. Close nok.

Die Colorado Skiffle Boys - Yippee Yeh Tamoure: Og her får vi nøye oss med et skralt bilde av et platecover. Ser ut til å være en singel. Og det er She'll Be Coming 'Round the Mountain. For de som måtte være i tvil. Men det skal vel godt gjøres med så kjent materiale som dette. Får vi håpe.

Ja vi har lagt mye arbeid i å få bildet så uskarpt. Photoshop.

Stargazers - I See The Moon: Dette er altså hva våre venner i storbritania kjøpte til tops på hitlistene i det herrens år og anno domini 1954.

Men så er det nå en fabelaktig tekst også da.

Over the mountain over the sea
Back where my heart is longing to be
Please let the light that shines on me
Shine on the one I love

I see the moon the moon sees me
Down through the leaves of the old oak tree
Please let the light that shines on me
Shine on the one I love

Over the mountain over the sea
Back where my heart is longing to be
Please let the light that shines on me
Shine on the one I love

I kissed the rose the rose kissed me
Fragrant as only a rose can be
Please take the kiss that comforts me
Back to the one I love

Over the mountain over the sea
Back where my heart is longing to be
Please let the light that shines on me
Shine on the one I love


Nei SEE så morsomme vi er på bilde!!! Oioioi.

Chipmunks - Hello Dolly: Alvin og de andre rottene sist de hadde et lite blaff av et comeback, tror jeg. Mulig det var gangen før. Eller etter. Det var i alle fall LEEENGE etter storhetstiden på 50 og 60 tallet.

Usj!

Roy Acuff - Wreck On The Highway: Usj ja. Vi har holdt igjen så lenge som overhodet mulig, men... vi slipper nok ikke unna. Like greit å hoppe i det som å stupe i det.

Og med det tar vi avskjed med Roy. Sansynligvis for godt.

Girls Of The Golden West - Will There Be Any Yodelers In Heaven: Naturligvis vil det være jodlere i himmelen!! Hva i herrens navn skulle det ellers være? Korsang og harper?

Nei vet De hva!

Søte jent... nei. Men jenter er det. Den saken er klar.

Ray Stevens - Jeremiah Peabody's Poly Unsaturated Quick Dissolving Fast Acting Pleasant Tasting Green And Purple Pills: Ray Stevens' første hit dette, og den Top40 låta med lengst navn. Jada, vi vet at Medley: Intro / Venus / Sugar Sugar / No Reply / I'll Be Back / Drive My Car / Do You Want to Know a Secret / We Can Work It Out / I Should Have Known Better / Nowhere Man / You're Going to Lose That Girl / Stars on 45 offisielt er den lengste, men diskvalifiserer den for medleydoping.

Jeremiah Peabody's Poly Unsaturated Quick Dissolving Fast Acting Pleasant Tasting Green And Purple Pills?

Lawrence Welk - Good Luck Charm: The Lawrence Welk Show was the longest-running televised American musical variety show and was hosted by big band leader Lawrence Welk. The series aired locally in Los Angeles for four years (1951-55), then nationally for another 27 1/2 years via the ABC network (1955-71) and first-run syndication (1971-82); repeat episodes are still being broadcast in the United States for the most part by PBS stations in the form of new programs, each of which incorporate one of the original programs in its entirety minus the original commercials. Recently made video comments, performances and conversations by persons who took part in the original shows have been added in place of the commercials.

Amerikanerene er gale.

Lawrence veiver med pinnen sin.

The Plastics - I Love you OH NO!: Japansk pop på sitt aller aller upperste. Nåja, når sant skal sies, hvilket det skal, er kanskje ikke akkurat The Plastics det første vi setter på når vi skal ha passelig muzak til den rå fisken vår, det blir med denne her. Og naturligvis denne:



Hvis vi da ikke går for Polysics istedet.



Eller naturligvis



som man forøvrig også finner på Musikalsk Førstehjelp 13.

Leo Addeo - Don't Fence Me In: Leo tar en pause fra Hawaiimusikken, og viser møkkete cowboyspirer og jålete wannabes fra Nashville hvordan det skal gjøres.

Marcha - Chicken Dance: Vet ikke. Vil ikke vite. Er det noen som har igjen en neve ecstasy og etpar glow sticks? Og øreplugger?

Joseph Emmett Mainer's Mountaineers - Yodeling Mountaineer: Blir aldri for mye jodling.

Hvor full skal du være før du må ha navnet ditt brodert på skjorta for å finne deg igjen?

Clyde McPhatter - Rockin' Robin: Enda en av de forglemmelige noen-få-hit-wonders fra det liksom så gloriøse 50 tallet. Det musikalsk sett mest oppskrytte tiåret siden 1760 og det nest dårligste i moderne (etter at opptaksmulighetene gjorde det mulig å holde oversikten over denslags) tid. For japp, 80 tallet VAR verre, og det er både synd og skam. Tross alt var mye av musikken som ble laget da rett så bra, før den ble ødelagt av dårlige synthesizere og produsenter som dullet seg bort i effekt og boksjungel de ikke var modne for enda.

Clyde kunne forøvrig ha passert som en helt ok lalalafyr, hadde det ikke vært for de alldeles hjerteskjærende forsøkene på å høres litt inspirert ut fra 2:10 og utover. Det er så platt og klamt at vi rødmer her vi sitter. På hans vegne.

Botticelli & His Orchestra - Waterloo: Botticelli har i alle fall ikke brydd seg med å lære seg svensk, hører vi. Eller var det svengelsk ABBA sang? Husker ikke, og om litt har vi glemt Botticelli også. Og orkesteret hans.

Botticelli without His Orchestra
Fritz Guckenheimer and his Sour Kraut Band - Second Hungararian Rhapsody: Fritz Guckenheimer and his Sour Kraut Band derimot, skal det godt gjøres å glemme. Som Fritz Guckenheimer noterte på orkesterets andre plateutgivelse - dette er (etter hva vi kan se) fra den tredje:

One evening as I wandered along the San Francisco Waterfront, dreaming of my youth and homeland, I heard the dulcet wail of a foghorn rebound off the cliffs that support Telegraph Hill. Here at last, I thought, is the exact timbre-quality of the wald-horn echoing through the rocky crags of my native Bavarian Alps. This nostalgic tone-experience was the inspiration and locale for the record 'Sour Kraut in Hi-Fi' .... a synthesis of Altdeutschbierfestkultur.

Slikt blir det naturligvis liflig musikk av.

Også et av historiens beste bandnavn. Helt der oppe sammen med Mannheim Steamroller, Zillertaler Türkenjäger, Einstürzende Neubauten og Elvis.

Roberto Delgado - Hawaiian War Chant: Det hendte at Horst Wende forlot jungelen, og gikk omkring i byen som en vanlig mann. Når det skjedde, kalte han seg Roberto Delgado. Sikkert for å skjule at han var tysk, og derfor regnes som en del av den tyske easylisteningorkestertsunamien fra 1960 og 70 tallet. Det er klart, man vil helst ikke nevnes i samme åndedrag som James Last og slike.

Du finner ikke Horst Wende, Roberto Delgado finner deg.

Los Rockin Devil's - Muñeco De Cuerda: Mange hevder at Los Rockin Devil's er det beste som noen gang har krysset de mexicanske grensene. Legalt eller ilegalt. De samme menneskene hevder at man kan oppnå en behagelig rus ved å dunke hodet gjentatte ganger mot en stein.

Djevlene er ikke hva de engang var, ikke mye skummelt å se her.

Donny And Marie Osmond - You Never Can Tell: Ifølge vår salige oldemor, var mormonere djeveldyrkere, kannibaler og morderpakk. Ja de var nesten like ille som Jehovas Vitner. Donny og Marie er mormonere.

Og mens de tuller og tøyser seg gjennom You Never Can Tell på egen hånd, kan vi andre kose oss med ting som dette:



Eller dette




Orbit III - Back In The Ussr: Jojo.

Star Sisters - Vahanukk: Star Sisters er det hundrevis av, ser det ut til. Disse skal være fra Estland. Tror vi. Det eneste vi vet, med sikkerhet, er at dette er Poupee De Cire, poupee De Son, og at det gir oss en unnskyldning for å trekke fram denne:



Søt jente det der.

Hasil Adkins - Up On Mars: Søt er kanskje ikke det første man tenker når man møter Hasil Adkins. Man bør i alle fall ikke tenke det høyt. Egentlig burde man kanskje bare løpe fort bort mens man hoier og skriker, river seg i håret og fekter med armene. Som seg hør og bør når man konfronteres med et gjenferd.

Uten Hasil, hadde vi neppe hatt band som Cramps, så dette var en viktig mann i musikkhistorien.

uh....

Ray Allen - Ham The Space Monkey: Ham ble skutt ut i verdensrommet i en Mercury i 1962. Mjo, men de kunne da i det minste ha gitt ham en skikkelig bil!!

Ham The Space Monkey

Farkosten hans?


BONUS!!!




Ask, and Ye Shall Receive: adolph.preussen@hotmail.com

Ingen kommentarer: