Musikalsk Førstehjelp 35

Et siste forsøk:

James Last - Help, La La La, Life: Nei. Nei. NEI!!

The King Of Sleaze in persona non grata.

Ronnie McDowell - Heartbreak Hotel: Kongen er ikke død. Han rör ju på sig! Han roterer. Og han roterer fort.

En høyst unødvendig artist.

Terry Jacks - In den Gärten der Zeit: Seasons in the sun der altså. Dermed skulle det være bevist en gang for alle, at en dårlig låt ikke blir bra bare man oversetter den til tysk. Det hadde naturligvis hjulpet om man gjorde den om til en polka, og la inn noen partier med jodling, kanskje.

Betty Harris and Jack Arthur - Hokey Pokey: Nja, men Betty Harris var en tiltalende ung kvinne. I gamle dager.

Flott dame, en... eh... låt.

Tiny Tim - The Laughing Policeman: Fyrtårnet liker ikke politimenn, de er sure, selvhøytidelige eier ikke humor. Fyrtårnet foretrekker politikvinner. De er like sure og vrange som politimennene, men de kan i alle fall brukes til noe fornuftig. Av og til.

Men Tiny Tim, Fyrtårnet liker Tiny Tim.

Rosemary Clooney - Come On-A My House: Rosemary Clooney gjør krav på Ross Bagdasarians hus, og det var hun ikke alene om. Det er en hel haug av dem tidligere i Musikalsk Førstehjelp.

Ikke ille dette, dog holder Fyrtårnet fortsatt en knapp på Julie London. Som man finner på Musikalsk Førstehjelp 28.

Rosemary Clooney var slett ikke så verst. Å se på.

Billy Briggs - Alarm Clock Boogie: Hva man kaller Western Swing der. Fra den gangen klokkealarmer ikke var fullt så irriterende som i dag. I gamle dager.

Rock Olga - I Want You, I Love You, I Need You: Det mest maskuline svensk rock har å by på der, altså.

Sveriges Elvis.

Emile Christensen - Teach Me How To Yodel: Med mindre pappa Kerry er tidenes verste pedagog, tror vi nok at lille Emile greier seg godt uten at Fyrtårnet legger seg bort i opplæringen.

Charles Penrose - The Laughing Policeman: Fyrtårnet liker ikke politimenn, de er sure, selvhøytidelige eier ikke humor. Fyrtårnet foretrekker politikvinner. De er like sure og vrange som politimennene, men de kan i alle fall brukes til noe fornuftig.

Detter er forøvrig originalartisten, dog noe usikker på om dette er den eldste innspillingen.

Charles Penrose

Paul Evans - Happy Go Lucky Me: Denne har naturligvis alle hørt før, mange ganger. Ja for det er vel ikke noen som IKKE har sett John Waters' Pecker? Minst en gang?


Julie Andrews - The Lonely Goatherd: Bare såpass vi vet hva jodling ikke er.

Link Wray - Missing Link: Julie Andrews er så alldeles for polert og striglet, på tide med litt hor, synd, blodige knivslagsmål og masse brennevin og øl. Johannes tok feil, 666 er ikke et menneske, det er Link Wrays gitar.

Link Wray og verdens syndigeste gitar.

Langley Schools Music Project - I Get Around: Fyrtårnet liker Beach Boys, men tør ikke legge ut musikk av dem. For sinte advokater der. Så da tar vi det nest beste, Langley Schools Music Project.

Høres nesten ut som Beach Boys, gjør det ikke?

Rockfolket - Den Skrattande Polisen: Fyrtårnet liker ikke svenske politimenn, de er sure, selvhøytidelige eier ikke humor. Fyrtårnet foretrekker svenske politikvinner. De er like sure og vrange som de svenske politimennene, men de kan i alle fall brukes til noe fornuftig.

Bill Walker Orchestra - Folsom Prison Blues: Av og til kan det være vanskelig å høre hvor vakker en melodi egentlig er, mange artister dynger ned små perler av musikk i raspende stemmer og dundrende trommer, skranglete gitarer og alldeles for mye bass og leven.

Da er det godt vi har slike som Bill Walker Orchestra, som kan rydde bort all støyen og presentere musikken slik den SKAL være. Her en proper og klarert versjon av bråkebøtta Johnny Cash's Folsom Prison Blues.

Spike Jones - Hawaiian War Chant: Så bra at ikke engang dårlige programledere på radio makter å ødelegge den.

Billy Cafaro - Personalidad: Søramerikanerene var påfallende begeistret for denne låten. Billy later til å være fra Argentina, født i 1 November 1936 i Buenos Aires? Fyrtårnet er ikke så stiv i spansk. Eller portugisisk. Eller hva det nå er.


Rock Nalle - Go Gamle Fru Olsen: Svensk Rock er - som Fyrtårnet har MER enn bevist tidligere - en skandale fra ende til Rockfolket og Raggar Pelle og Kent. Dansk rock er ikke stort bedre. Hvilket skulle bevises.

Leningrad Cowboys - My Sharona: Da er det noe annet med finsk rock. Det meste Leningrad Cowboys sysler med er morsomt, dette er ikke morsomt. Bare jævlig bra.

Finske musikere er ikke som andre musikere.

Mar-Tie - Heber creeper: Litt low-fi country? Ja Takk.

Leona Anderson - Italian Street Song: Litt klassisk musikk igjen, mennesket lever ikke av pop, rock og country alene vet vi. Og som alltid, Fyrtårnet plukker kun fra øverste hylle. Leona Anderson, døde alldeles for tidlig og fikk spilt inn så alt for lite.

Mrs Miller - Green Tambourine: Ingen over, ingen ved siden, i sin egen divisjon, Mrs Miller.

En stor stor stemme.

Killer Watts - Red River Rock: Det er ikke musikk før det er utgitt på plate, en moog plate.

Bugs And Friends - Heartbreak Hotel: Fyrtårnet har en hel hønsegård å plukke.... skinnmagre dyrevernere vil gråte blod når de ser de trange og møkkete burene de hønene skal bures inne i.

BONUS




Ask, and Ye Shall Receive: adolph.preussen@hotmail.com