Musikalsk Førstehjelp 62

Baby Lloyd - (I Can't Get No) Satisfaction: Entusiasmen skal ingen ta fra ham. Kanskje litt masete? I den grad Baby Lloyd kan sies å være kjent for noe som helst, må det være som backingvokalist for James Brown i sistnevntes The Famous Flames. Og det er da noe.

Jan Davis - Watusi Zombie: Vet ikke, men liker det.

Enoch Light - It's Only A Paper Moon: Ungdommen i dag er fornøyd med å lytte til skral streaming fra spotyfy og potyfy eller hva faen det heter, man bruker en skarve ipod som hovedkilde for lyd i hjemmeanlegget, man kjører riktignok de komprimerte og barberte lydfilene gjennom solide monoblokker ut i svinedyre designhøytalere som ser bedre ut enn de låter, og det gjennom kabler med så mange bokstaver på at man må ha to meter ekstra kabel bare for å få plass til alle de fine benevnelsene på den, uten at det gjør noe med lyden, i alle fall ikke noe positivt med den, men selv om høytalerene var gode og kablene faktisk leverte noe i nærheten av hva de kostet, og det var en skikkelig forsterker istedet for to bøtteplast-terninger med billig elektronikk og mye bass inni, so what? Utgangspunktet er likevel en elendig komprimert lydfil. Før i tiden, den gangen jeg og bestemor var unge, fant vi oss ikke i så dårlig lyd, vi stilte større krav.
Det gjorde Enoch Light også. Så store krav at platene hans nesten aldri ble spilt på radio, radioen kan ikke yte slike lydorgier rettferdighet likevel. Hvis man kommer over en Enoch Light LP i en bruktbutikk, skal man kjøpe den. Og supplere med et anstendig stereoanlegg, gjerne et godt headset. Og vri på masse volum. Lyd for musikkens skyld, ikke for testing av utstyr.

The Moog Machine - The 59th Street Bridge Song (Feelin' Groovy): En av Simon and Garfunkels beste, som skapt for moog. Desverre må det sies at Moog Machines versjon her ikke akkuat er helt... ikke helt. Man kunne tatt i litt mer, blir for spinkelt og pysete dette.

Frank Bennett - Material Girl: Selv det skraleste låtmateriale får et solid løft bare det fremføres på en anstendig og skikkelig måte. David Wray, eller Frank Bennett som han også kaller seg, etter Frank Sinatra og Tony Bennett, kan kunsten å lage musikk av gråstein. Som Maradonas Material Girl.

Det kaller vi STIL!!

Franck Pourcel - Wand'rin Star: Franck Pourcel is considered worldwide as the inventor of lounge and easy listening music. He has recorded over 2000 songs with his inimitable touch and style, ifølge franckpourcel.com. En slags sannhet med mange lag av modifikasjoner oppå der, altså.

Men, dette her får vi sette et solid godkjentstempel på. Selv om det naturligvis ikke er i nærheten av Lee Marvins vandrende stjerne på Musikalsk Førstehjelp 26, og når sant skal sies foretrekker vi nok The Don Reeve Sounds versjon på Musikalsk Førstehjelp 44 også fremfor Frank.

Mange fine biler i bakgrunnen der.

Hank Mizell - Jungle Rock: Ikke bare en onehitwonder, men en onehitwonder som ble innspilt i 1958 og ikke slo skikkelig før i 1976. Og da i england av alle steder.

Ramapo Valley Chorus - Disco Medley: 07:12, omtrent akkurat den tiden vi trenger til å sette på kaffe og trykke ut en kabel på rommet med den hvite porselenstronen.

Holiday City Hot Cha Kitchen Band - I'm Looking Over A Four Leaf Clover: Frem med husmødre, kasseroller, kazoo og skjevler og hva man nå ellers kan forvente å snuble over på et kjøkken. Samt stange hodet i på veg ned. Feiende flott er kanskje en passende karakteristikk?

Yu-huuu! Vi ha gitt ut plate!! Og det er bilde av oss på coveret!!!

Les Chats Sauvages - Laisser-Nous Twister: Et av de tidligste franske rock'n'roll bandene der altså. Med en cover av Sam Cookes Twistin' The Night Away.


Og så han far sjøl da:

Ian Whitcomb - You Turn Me On: En kar som splitter Fyrtårnet i to dette. Når vi spiller Ian Whitcomb på nærradioen løper halve befolkningen skrikende i dekning med hender og alt annet de kan klappe fatt i foran ørene, mens resten hopper og danser frydefullt i gaten.

En splittende personlighet.

John Scott Orchestra - Delilah: Det beste som kan sies om John Scott Orchestras gjennomkjøring av Delilah, er at Tom Jones glimrer med sitt fravær.

Akira - Suki Yaki: Nuvel, Kyu Sakamoto (坂本 九, Sakamoto Kyū, født Hisashi Oshima (大島九, Ōshima Hisashi), 10 desember 1941 - 12 august 1985) , kan ligge rolig i graven foreløpig. Forøvrig sliter vi litt med å finne ut hva dette er for noe. Vi får komme tilbake til det. En gang.

Yovanna - Tiritomba Balu: Datter av noe man kaller kjent gresk maler, en viss Kostas Fassos. Aldri hørt om ham. Det gjør ikke noe. Vi kommer neppe til å høre stort mer fra Yvonna heller.

Faraoni - Dimmi se vuoi: Italiensk cover av Spencer Davis Group's Gimme some Loving.

Vi kan kanskje ta en titt på originalen?

Yepp.

The Buckingham Group - Dulce Viajera: Buckingham Group kan være et britisk entreprenørselskap. Det kan også være et såkalt investment advisory firm basert i Chicago. Og noen snekkere i Tusla. Eller en popgruppe fra Argentina som fremfører Creedence Clearwater Revivals Sweet Hitchhiker. Her er det nok det siste.

Det er forøvrig å håpe at vokalisten her har husket regel nummer en for vokalister som skal på scenen: Drit FØR du entrer rampelyset.

Denne karen tar i alle fall i såpass at det er relativt stor fare for brune striper i buksebaken. Minst.

Henry Hall and His Orchestra - Teddy Bears Picnic: En klassiker fra 1932. Så har barna fått sitt i dag også.

Henry.

Stan Freeberg - Heartbreak Hotel: Noe sier oss at Stan Freeberg ikke var så alt for imponert over Kongen, vi får tilgi ham. Dette ble innspilt i 1956, han hadde tross alt ikke hørt Kongen på sitt beste, altså på 70 tallet.

Stan Freeberg

Beat Farmers - Baby's liquor'd up: En av de bedre tekstene der ute, musikalsk er vi trygt plassert med begge beina i dypt nede i Cowpunken.

Country Dick Montana 17/5-1955 – 8/11-1995

Soupy Sales - Speedy Gonzales: Soupy hadde to sønner, Tony Sales (Bassist) og Hunt Sales (trommer). Legger vi da til David Bowie og Reeves Gabrels, har vi et band som het Tin Machine. Vel var Soupy stor på sitt felt, fjernsynsunderholdning for barn og slike ting, men rent musikalsk må det nok sies at avkommet har drevet det noe lenger.

Soupy, med en av venane sine.

Gitaines - Ghost Riders In The Sky: Ah, slik skal det låte. Spørs om vi ikke må legge inn mer slik ... hva var det det het nå igjen? Rok, nei. Rokk. Råck. I alle fall, vi skal ha mer av det.

Roger Roger - Loco Tartan: Ikke stort å si om Roger. En av våre favoritter, og en av de første som utforsket moogens potensiale i musikalsk øyemed, altså som noe mer enn et redskap for å lage rare lyder med. Mye av Rogers produksjon er såkalt stock-music, som i likhet med stock-foto kjøpes i bulk av hvem som helst og benyttes uten at opphavsmannen krediteres. Jamfør jingler og kjenningsfanfarer i radio og TV.

Mer Roger Roger på Musikalsk Førstehjelp 27, 28, 30 og 37.

Unknown Vietnam - Internationale: Vietnamesisk international, det er kommunisme. Så da kan vi driste oss til å slenge inn noe av det andre slaget.

Vietnam.

Landser - Sturmfuhrer: Tysk nazirock. Sikkert forbudt over det meste av verden. Skitt au. De er i alle fall forbudt i Tyskland, hvor bandsjef Michael Regener ble dømt til over tre år i fengsel for å produsert materiale som dette. Slikt liker vi ikke!

Vi på Fyrtårnet har mye imot sensur. Så mye at vi støtter selv nynazisters rett til å skrive og fremføre akkurat det de føler for.

Michael Regener

Illusions - Fredrich Hollaender (Kazoostucke II): Og dermed er det bae å roe ned med litt klassisk kazoomusikk, og gyve løs på Musikalsk Førstehjelp 63.

BONUS!!!

Ask, and Ye Shall Receive: adolph.preussen@hotmail.com