onsdag 29. juli 2009

Musikalsk Førstehjelp 52


Muslim Magomaev - Kukla Voskovaya: Russlands Tor Endresen der, altså.


Eller kanskje ikke...

Whistling Jack Smith - Scotland The Brave: På den positive siden, noterer vi et totalt fravær av verdens ondeste instrument, skottenes tafatte forsøk på å konstruere sin egen bong, sekkepipen. Hadde de lykkes med det, hadde det nok vært mer pot enn whisky i de skotske myrene.


Del Rubio Triplets - Crazy:




The Burbank Philharmonic - These Boots Are Made For Walking: Som det står å lese på The Burbank Philharmonic's hjemmeside: Since 1991, the Burbank Philharmonic Orchestra has had one mission: to ensure the continuation of quality music for individuals and families alike.

Etslags amerikansk Musikalsk Fyrtårn med andre ord. Nå bør ikke vi Fyrtårnene stå sammen, i alle fall ikke for tett, slikt blir det bare forvirring av. Men vi kan vise til andre som vet å lede den gemene hop på rett veg.

Byron Parker - Hawaiian War Chant: Ifølge Google er Byron Parker en som driver med det tøvet amerikanerene kaller football. Født i 1981. Eller en amerikansk bluesmusiker (1911-1948). Eller også en like amerikansk perkusjonist. Xylofon eller noe sånt. Sikkert den siste dette her.

Sweetness - Do The Lollipop: Forsøkte å google Sweetness. Anbefales, forsåvidt, men ikke videre informativt i denne sammenhengen. Interessant, bevares (utrolig hva de kvinnfolkene går omkring med der nede) men det har vi tenkt å studere nærmere en annen dag).

De sirenes - Monoseksueel: Skal vistnok handle om masturbasjon. Blodrød Nederlandsk feministpop fra 70 tallet? Sikkert noe slikt.


Roberto Mann - A Walk In The Black Forest: Skrekkspillvirtuoso Roberto Mann, temmelig kjedelig akkurat dette her. Som alt annet fra den kanten.

Exotic Guitars - Green Door: Easy surf-rock kalles det gjerne. Mye forferdelig ræl fra disse karene, men akkurat denne her, holder i tonnevis. Matcher ikke The Cramps naturligvis, men jogger i vide sirkler runt Shakin' Stevens. Baklengs.

Hvilket forsåvidt også kan sies om lange negler som draes langsomt over et litt rustent bølgeblikktak.


Peter Kraus - O, wie gut: Tysk powerrock fra 50 tallet. Dette er slik musikk som får eldre kjerringer til å vagge omkring på gulvet i noe som minner svakt om fugledansen, mens en vag eim av urin sprer seg i rommet gjennom slappe underlivsmuskler.



Harry Roy - My Girls Pussy: En slik skulle man hatt.

There's one pet I like to pet, and every evening we get set.
I stroke it every chance I get, it's my girl's pussy.
Seldom plays and never purrs, and I love the thoughts it stirs.
But I like it 'cause it's hers, it's my girl's pussy.
Often it goes out at night, returns at break of dawn.
No matter what the weather's like, it's always nice and warm.
It's never dirty, always clean. In giving thrills, never mean.
But it's the best I've ever seen, it's my girl's pussy.

There's one pet I like to pet, and every evening we get wet.
I stroke it every chance I get, it's my girl's pussy.
Seldom plays, never purrs, and I love thoughts it stirs.
But I don't mind because it's hers, it's my girl's pussy.
So often it goes out at night, and returns at break of dawn, break of dawn.
No matter what the weather's like, it's always dry and warm.
I bring tidbits that it loves, we spoon like two turtledoves.
I take care to remove my gloves, when stroking my girl's pussy.




Kanskje det er en av disse pusekattene Harry Roy synger om?

Harry Burgess - Chicago Policeman: Balladen om den djerve og modige politimannens kamp mot skitne hippier, kommunister og annet helvetesskap.




The Jives - Yummy, Yummy, Yummy: Nei, igrunnen ikke.

Arthur Smith - Rubber Doll Rag: Arkitekten bak guitarboogie viser en side av seg selv vi kanskje ikke vil vite så mye om?


Tiny Tim - Stairway To Heaven: Hvis man spiller Stairway To Heaven baklengs, hører man Satan som voldtar engler, mens Mullah Krekar og pave Johannes Paul II ser på og masturberer, man hører Jahve konspirere med Loke mot Gud, og ikke minst et lengre opptak fra planleggingen av homoparaden i 1971.

Da er det godt at det finnes en klarert og trygg versjon av låten, uten all denne djevelskapen innbakt. Tiny Tim kan du trygt spille baklengs til Oldemor mens hun strikker strømper til negrene i Afrika.

Brother Zee And The Decades - Sha Boom Bang: Dette lyder da kjent? Jo:

Trashmen - Surfin' Bird - Musikalsk Førstehjelp 19
Ös i Baljan - Surfing Bird - Musikalsk Førstehjelp 25
New Jersy Freehold - Papa-Oom-Mow-Mow - Musikalsk Førstehjelp 26
Rivingtons - Papa-Oom-Mow-Mow - Musikalsk Førstehjelp 28

Szabo - Il Pleure Dans Mon Coeur: Du store all verden. Det verste er at hun ikke ser så jævlig ut heller. Hva vi kaller tagbart. Men, så er vi ikke kjent for å være kresne heller.


Enoch Light Singers - Ode To Billy Joe: Når slike blodrockere som Mamas & The Papas, eller piggtråd-dronninger som Bobbie Gentry blir for røfft, er det godt vi kan plukke fram Enoch Light Singers.

Og når sant skal sies, er det ikke noen annen grunn til å huske på at det har levd en Bobbie Gentry enn at hun skrev denne saken her. Dog, det er nå tross alt mer enn de fleste av oss får gjort i løpet av livet. Hun vil for eksempel bli husket lenge etter at Rimi-Hagen er glemt.




Sandie Shaw - Viva L' Amore Con Te:


Så kan man jo velge selv.

Fred Hector - Music To Watch Girls By: Og med det sier vi takk til skrekkspill og bad taste for i kveld. Husj!! UT!!

Rick Powell - I Walk the Line: Det er - når sant skal sies - utrolig hva man kan dressere en moog til.

Litt porr? Ok:



Og likevel er det altså noen som foretrekker å klimpre på en simpel gitar? tsk tsk.

Hen House Five + Two - Classical Cluck: Det er ikke mye som er morsommere enn høner. Det eneste måtte da være jodling.

Gåte:

Hvordan i helvete kan dette bandet i bakgrunnen makte å holde seg alvorlige nok til å spille?



Elektrik Cokernut - Chirpy Chirpy Cheep Cheep: Det er de som påstår at Harold Stott's Chirpy Chirpy Cheep Cheep er en av de beste låtene som er laget. Ja noe går så langt som til å hevde at Middle of the Road's hitversjon fra 1971 er verdens beste coverversjon av akkurat Chirpy Chirpy Cheep Cheep, mens atter andre tror at Middle Of The Road har laget Chirpy Chirpy Cheep Cheep selv. Alle disse tar naturligvis grundig feil. Det beste man kan si om Middle Of The Road er at selvinnsikten var sånn nogenlunde, noe stort mer middels og midt på treet skal det godty gjøres å komme, låten er forferdelig, HVIS den da ikke filtreres gjennom en moog. Som her.

Her kunne vi slengt inn en video av Middle Of The Road, som fremfører Chirpy Chirpy Cheep Cheep. Men, vi er ikke så onde.

Cy Payne Orchestra - Tweedlee Dee: Hm. Slik kan det også gjøres. Trombone og greier.

Carol Nelson - Me and Bobby McGee: Man kan si mye om Carol Nelson, hvorav det meste rammes av injurielovgivningen. Vi kan snike oss unna problemstillingen ved å vise til at det er mange Carol Nelsoner der ute. Dette er ikke hun som maler de fryktelige bildene, for eksempel.

Janis Joplin



Johnny Cash



Jerry Lee Lewis



BONUS!!!




Ask, and Ye Shall Receive: adolph.preussen@hotmail.com

8 kommentarer:

Anonym sa...

Whistling Jack Smith: Den starten der var skummel!!!

Del Rubio Triplets: Er man ikke gal så blir man det av det der!

The Burbank Philharmonic: Tror jeg holder meg til Fyrtårnet, jeg. Fullt så machosistisk er jeg ikke.

Men nå mener visst box.net at dagens leksjon er over, så da tar jeg fri! :-D

Adolph sa...

Whop? Sier Boxnet at det er slutt? Skulle da være RIKELIG med DL igjen der?

Sur.

Anonym sa...

Ser ut til å funke igjen nå. Men nå er jeg for trøtt. Får fortsette når jeg kommer hjem fra fjellet.

Anonym sa...

Kan ikke skylde på fjellet lenger, så jeg får vel fortsette.

De sirenes: Adolph bør lære seg nederlandsk

Roberto Mann: Er vel ikke så rart om skogen blir svart om han går og spiller sånn i den. Blir litt svart til sinns jeg også

Exotic Guitars: Kjeeeedelig! Burde ha vært Erotic Guitars. Eller noe annet. Hva som helst annet.

Peter Kraus: Han har i det minste drag på den hjulbente gangen, det skal han ha! Oppvakt oppsyn på den felefyren, forresten!
Og så lenge tysken dreier seg om at 3x3=9 så henger til og med jeg med.

Harry Roy: Hadde ikke du pus da??

Harry Burgess: Sovna før jeg kom til actionen der gitt.
Filmen: Skjønner politimannen godt jeg. Hun brukte jo opptil flere sekunder på å adlyde, og så ut til å være en 10-12 gjengmedlemer - minst!

The Jives: Enig med læreren for en gangs skyld.

Arthur Smith: Nei, det vil vi ikke!!!

Tiny Tim: Jeg må få meg en cd-spiller som kan spille baklengs, skjønner jeg.

Brother Zee...: Selv ikke jeg har sovet så mye i timen at jeg har klart å gå glipp av den der. Dessverre.

Sazbo: Å fy faen! Ørene mine gråter blod.

Fortsettelse følger.....dersom de noen gang blir restituert.

Adolph sa...

Akkurat nå sliter jeg tungt med en hamster som liker å klatre på innsiden av buksebeinet. Slitsomt.

Anonym sa...

:lol: Bedre med en pus innen for buksene, vil jeg tro. I alle fall en tobeint en.

Anonym sa...

Takk for en interessant blogg

Adolph sa...

Takk for det, man gjør sitt beste.