onsdag 10. juni 2009

Musikalsk Førstehjelp 48

Wild Man Fischer - My Name Is Larry (Reprise): Da di ta-tam tam dada. Tum tu-tum tum.

Lawrence

Twinkle - A Lonely Singing Doll: Men dette er da for pokker France Galls Poupee De Cire, Poupee De Son! Bare med feil tekst!! Skriker man og hopper indignert opp og ned. Og det er det jo. Og mye dårligere sunget også. Twinkle, eller Lynn Annette Ripley, kan vi trygt hoppe bukk over som den høyst ubetydelige lille parantesen i britisk pophistorie hun var. I motsetning til France Gall som forsøker å hoppe bukk over seg selv. Den modige kan for eksempel oppsøke France Gall, peke på henne og si: Poupee De Cire, Poupee De Son? Så bør man løpe. Fort.



Anna-Lisa Ingemanson - Nordens Venedig: Naturligvis, en prikkfri tolkning av Karl Gerhard og C.A. Bixios noe kanskje så där låt. Men naturligvis, alt blir til gull når Anna-Lisa synger. Eller om ikke gull, så i alle fall noe som glitrer.

The Nutty Squirrels - Ding Dong: Jazzrotter.



Jerry Adriani - Prisioneiro do rock: Jerry Adriani ja. Det var han vi skulle finne ut mer om det. Ja men da får vi gjøre det da. En dag.

Deep Throat - Driving With Linda: Filmmusikk, fra Deep Throat. En film som - naturligvis - anbefales på det varmeste. Den må man ha sett før man dør.

Den legendariske åpningsscenen, 4 minutter bedagelig bilkjøring i Miami. Herlig. De lager ikke slike pornofilmer som dette lenger. Nå er det bare akrobatikk og puling.



Før i tiden var det handling i pornofilmene.

Ivar Ruste - Den Gamle Syrin: Det har vært lite norsk musikk på Musikalsk Førstehjelp. Noe har det da vært, men Ivar Ruste har vi i alle fall ikke hatt med før, hvilket nærmer seg en skandale. Dette er tross alt mannen vi kan takke for den legendariske serien Husker Du som gikk på NRK Fjernsyn fra 1750 til 1980 eller deromkring. Den med alle de gamle kjerringene som sang lall lall, lall lall, lall lallllll lalll, osv.

The Monkees - Tema Di Monkees: Kun fordi de synger på italiensk. Faen vet hvorfor.

Ekte aper er morsomere. Og sikkert like gode til å spille. I alle fall nesten.

Petty Booka - Itsy Bitsy Teeny Weeny Yellow Polka Dot Bikini: Sist hørte vi Kyo Sakamoto gjøre et tappert forsøk på å radbrekke Itsy Bitsy Teeny Weeny Yellow Polka Dot Bikini. Uten videre hell. Dette er forsåvidt en låt som skulle passe et japansk band særdeles godt, hvilket skulle bevises.


Dette må vi ha et bilde av også:

Du verden så søtt.

Chipmunks - Take A Chance On Me: Husj!! Rotter!!

Hvor er kattfaen?

Julie London - Wives And Lovers: Mange visdomsord til dagens skjødesløse kvinnfolk der, altså.

Dama si det.

The Kid Stuff Repertory Company: Vel... kanskje ikke helt... vi går videre.

Geoff Love - Baby Face: Man tar en i utgangspunktet ganske dårlig låt, pøser på med banjo og man har... en ganske dårlig låt spilt på banjo. Og det er kanskje en klar forbedring. Av og til. Bare man holder trekkspillet borte. Egentlig burde vi vel kunne forvente noe mer av Geoff Love?

The Note-Ables - Rhinestone Cowboy: Hvis vi har valget mellom The Note-Ables og Glen Campbell, blir det en Glen Campbell som gråter seg i søvn.


Til å gråte av.

Ralf Bendix - Kriminal Tango: Ralf Bendix (eigentlich Karl Heinz Schwab) wurde am 16. August 1924 in Dortmund geboren. Der Schlagersänger hatte hauptsächlich zwischen 1950 und 1970 in Deutschland Erfolge. 1962 war er Teilnehmer an den Deutschen Schlagerfestspielen in Baden-Baden.

Vor seiner Karriere als Schlagersänger, die 1955 mit dem Gewinn eines Talentwettbewerbs begann, war er Direktor der Düsseldorfer Niederlassung der Fluggesellschaft TWA.

Nach seiner Karriere als Sänger war er ab 1965 Produzent von Heino.

Seine Hits:

Kriminaltango
Babysitter Boogie
Buona Sera
Schaffe schaffe Häusle baue
Weit von Alaska (North to Alaska)

Jaha. Av disse har vi hørt Kriminaltango og Babysitter Boogie (Musikalsk Førstehjelp 22), og Weit von Alaska ligger og dormer i en av reservemappene her ser vi.



Piero Trombetta - Kriminal Tango: Pussig, det var da noe kjent med den låten? Må undersøke nærmere. Kanskje vi har hatt den med før en gang. I så fall må den byttes ut. Med noe fra reservemappene. Weit von Alaska med Ralf Bendix, eller noe.

Har vi ikke bilde av mannen, får vi ta platen.

Tiny Tim - Bye Bye Blackbird: Veldig modernistisk til Tiny Tim å være dette, men naturligvis, glitrende fremført som seg hør og bør. Selv om vi nok ville flyttet ukulelen til en noe mer prominent plass i lydbildet.

Do Ya Think I'm Sexy?



Xavier Cugat - Music To Watch Girls By: Xavier er en slik sak man enten liker eller elsker. Hvis man ikke er stokk dum, mangler smak og dannelse, samt har en stor vorte i rompehullet.

Steve Greenberg - Big Bruce: Den som har hørt sin Dr. Demento (og hvem har ikke det?) kjenner naturligvis denne låten her. Tuslet og gikk ukentlig i årevis hos den morsomme (men noe gjentakende) doktoren.

En parodi på Jimmy Dean's Big Bad John fra 1961, og i motsetning til originalen tåler Big Bruce omtrent to runder på platetallerkenen før den gjemmes i et av de dypere arkivene noen år.

Brita Koivunen ja Eino Virtanen - Voi hyv: AH!! DETTE! kaller vi en klassiker. Denne kan drive et halvdødt nachspiel til en veritabel slagmark før første bom-bodi bom. HØY rotasjon på Fyrtårnet.



Sonik Omi - Ree Baba Ree Baba: Ja si det. Her er vi relativt blank. Det kan se ut som om Sonik Omi er et stort navn i Bollywood, hvilket ikke akkurat betraktes som noe pluss på Fyrtårnet. Den siste som forsøkte å dra i hus en Bollywoodfilm fikk nyte utsikten fra plattformen. En kort stund. Før han fikk hilse på krabbe og hummer.

Men akkurat denne her var ikke så verst. Faktisk, rett bra.

Gil Trythall - Kansas City: Bare så det er alldeles klart, noen tror kanskje vi overdriver når vi sier at man måtte ha to semitrailere for å frakte en pedalmoog. Men nei. Ikke noe photoshopfusk her, de VAR så store og uhåndterlige som dette. Man må jo elske slike ting.


Robin Workman - Money Money Money: Men med et så skralt låtmateriale hjelper det ikke engang med dampsynth.

Kaj Järnström - Party: 1950-luvun puolivälissä Eurooppaan levisi uusi amerikkalainen musiikkivirtaus, Rock and roll. Suomessa rockin ensisävelet kaikuivat vuonna 1956 elokuvan ”Rock Around The Clock (Tunnista tuntiin) sekä siihen liittyvän Bill Haleyn samannimisen äänilevyn myötä. Maailmalla elokuva oli villinnyt nuorisoa siinä määrin, että rock-mellakoita oli jouduttu taltuttamaan vesitykein ja patukoin. Helsingissä asiaan oli varauduttu ja poliisi oli kadulla vastaanottamassa elokuvan ensi-illasta poistuvia nuoria. Yllättäen Tunnista tuntiin –elokuva ei kuitenkaan riehaannuttanut suomalaisyleisöä, vaan nuoriso poistui rauhallisesti kotiinsa.

Uusi musiikkityyli ei vielä tuolloin saanut kovin laajaa kannatusta, sillä äänilevyt olivat kalliita. Nuorison suosikiksi nousi kuitenkin amerikkalainen Elvis Presley, joka oli aloittanut laulajanuransa 1954. Rockin kuninkaaksikin tituleerattua Elvistä saattoi ihailla myös valkokankaalla vuodesta 1957 lähtien. Kotimaisessa musiikkimaailmassa rock pyrki pinnalle vasta 60-luvun taitteessa, jolloin järjestettiin ensimmäinen rock-kuningaskilpailu. Kisan voitti tuolloin 16-vuotias Kaj Järnström, jonka taiteilijanimellä Rock-Jerry levyttämää ensilevyä myytiin huikeat 4000 kappaletta. Kuvan levynkansi on kuulunut 60-luvun jyväskyläläisnuorelle ja sen takakannessa lukee teksti: ”Ensimmäinen kotimainen aito rock-levytys on nyt Teidän käsissänne”. Rock and rollia seurasi pian rautalankamusiikki.

Mer HER

Richard Clayderman - Waterloo: Dette vil få dramatiske følger. For noen. Følg med i pressen. Noe med en vaktmesterassistent som blir funnet med et elgskilt skviset opp i anus. Med trekanten først. Eller lignende.

Ville DU kjøpt bruktbil av denne mannen?

BONUS!!!




Ask, and Ye Shall Receive: adolph.preussen@hotmail.com

2 kommentarer:

Mokkaen sa...

Ivar ruste og Clayderman husker til og med jeg. Enda så ung jeg er. Mye god kvalitetsmusikk her, men må innrømme jeg ble skuffet over deap throat snutten. Jeg er nok av de mer moderne der, ja. Ørlite mer rett på sak hadde nok gjort seg.

Adolph sa...

Jeg hadde sett mange klipp fra Deep Throat før jeg fikk kloa i den komplette filmen, og ventet meg ikke stort av den. Damer med hår fra armhule til kjønn, sammenhengende, og suging vi vanlig dødelige ikke kan drømme om å oppleve hadde jeg sett, og gjespet nærmest før jeg satte på filmen. Så kom den bilscenen, med den FANTASTISKE musikken, herregud for en perle av en film.

Som vi vet går storyen på at Linda ikke får orgasme når hun har sex, fordi - viser det seg - hennes klitoris ikke er plassert der nede mellom bena men derimot i halsen. Et fantastisk konsept for en film der. I tillegg til å suge, var Linda Lovelace en mester til å ri. På to hester. Hun drev med grannyporno i statene, kom til Norge for å demonstrere mot visning av DT i Bergen, sammen med de nusselige og søte sinte jentene i Ottar, så dro hun hjem til statene for å kle av seg foran kamera igjen. Morsom sak.

Det er to pornofilmer man bare MÅ se, Deep Throat er den ene, Debbie Does Dallas er den andre. Ingen av dem noe videre til å bli kåt av, men det er pornofilmens Citizen Kane og Casablanca dette. Oppskrytte, men viktige på sitt lille vis. Er man interessert i film må man se alle fire. Det er pensum.

Hvem er Clayderman?