fredag 1. mai 2009

Musikalsk Førstehjelp 45

Gil Trythall - Mockin' Bird Hill: Hva hadde verden vært uten moog? Det er så vakkert at tårene presser seg fram på ryggen.

Moog. Ikke noe for amatører.

M.A. Numminen - Eleitä kolmelle röyhtäilijälle: Finsk musikk er mer enn trekkspill og tango. Akkurat dette musikkstykket KAN muligens være noe i overkant eksperimentellt for enklere utrustede lyttere, men det er med musikk som med så mye annet, øvelse gjør mester.

M.A. Numminen.

Viennese Seven Singing Sisters - William Tell Overture: Såkalt hitch-hike music, musikk man setter på og synger med til når man har tatt på hikere. Gjerne når man kjører på avsides og øde steder. Østerdalen foreksempel. Noen mil nord for Rena, med en fransk ryggsekkstudent i baksetet, er dette akkurat hva du trenger. Og spill høyt.

Brass Breed - Music To Watch Girls By: Enda en versjon av Sid Ramin/Tony Velona's klassiker der altså. Og da det ikke er stort å si om dette, annet enn at det er meget vakkert, om enn noe slapt, pugger vi teksten mens vi venter på neste låt.

The boys watch the girls while the girls watch the boys who watch the girls go by
Eye to eye, they solemnly convene to make the scene
Which is the name of the game, watch a guy watch a dame on any street in town
Up and down and over and across, romance is boss

Guys talk "girl talk", it happens everywhere
Eyes watch girls walk with tender lovin' care

It's keepin' track of the fact watching them watching back
That makes the world go 'round
"What's that sound?" each time you hear a loud collective sigh
They're making music to watch girls by

Guys talk "girl talk", it happens everywhere
Eyes watch girls walk with tender lovin' care

It's keepin' track of the fact watching them watching back
That makes the world go 'round
"What's that sound?" each time you hear a loud collective sigh
They're making music to watch girls by

The boys watch the girls while the girls watch the boys who watch the girls go by
Eye to eye, they solemnly convene to make the scene


Og et eksempel på noe man kan se på mens man hører på musikk.

Woody Phillips - Thus Spake Zarathustra: Og DER! kommer Elvis inn på scenen.

Kongen.

Clint Eastwood - Are You Satisfied: Fyrtårnet oppfordrer Clint til å holde seg ved sin lest for fremtiden.

Av og til tar man seg i å spørre: Hvorfor i Helvete gjorde de det? Og når de hadde gjort det, hvorfor ga de det ut? Og de som kjøpte det, hvorfor stormet de ikke platebutikken og krevde pengene tilbake? Hvorfor lynsjet de ikke butikkeieren? Hadde de ikke lyktestolper og tau tilgjengelig den gangen?



Clint gjør best i å holde seg ved lesten sin.

The Three Suns - The Chipmunk Song: Litt jul, men det viktigste er jo at de tre chipmunkene holder seg hjemme. Selv om noen synger sangen deres.

Vi beklager det lange skjørtet.

Kay Kyser - Three Little Fishies: Båb-båb - dædi-dædi - båb-båb - suuh!

Sam Sacks - Ol Man River: En av de mange som forsøkte å henge seg på Mrs Miller toget, og en av de like mange som falt av allerede i første kurve. Omtrent like mye sjarm som et landsmøte i KrF.

Dagfinns åndelige far?

Fred Hage One Man Band - Hawaiian War Chant: Bortsett fra at denne er hentet fra en plate, HiFi Sounds for Hounds, som kom i 1959, er det temmelig i det blå dette her. Men bevares, vel verdt en lytt. Eller to.


Pepe Willberg - Olet mulle maailmain: Da var det bevist. Dersom slappfiskene i Bee Gees tok seg sammen, satte seg på skolebenken og lærte seg finsk, kunne man plutselig risikert å høre slapp taffeldisco strømme utover havet fra transistorradioen på plattformen.

Og som ventelig er når det gjelder musikk og artister fra Finland: Mye info, men knappest noe som er forståelig for staben på Fyrtårnet. Pepe er født i 1946. Tror vi. Har også en vag mistanke om at han var med i et band som kalte seg Blues Section, som forøvrig ikke spilte blues, det er i alle fall ikke noe av det vi har hørt fra den kanten som kan kalles blues uten at man tar i bruk et veldig stort skohorn.

KursivPepe

Julie London - Cant Get Used To Losing You: Ssssssss.... Prrrrr.

Fin stol.

Killer Watts - Man of Mystery: Hva skal man med bråkete gitarer, stygge briller og grelle dresser hvis man bare har en moog? På Fyrtårnet har vi desverre gitar, men ingen moog. Vi får sette opp handleliste.

Sonic Uke - Wind Cries Mary: Hva om Jimi Hendrix aldri fikk råd til å kjøpe en skikkelig gitar men måtte nøye seg med en simpel ukulele? Og måtte leie inn en elektrisk gitar for å ta soloene for seg?

Det hadde kanskje blitt noe slikt som dette.

Sonic Uke.

Mrs Miller - My Love: Fatter ikke at INGEN av musikerene som backet opp Mrs Miller kunne holde takten! Det har ikke skjedd!! Faen!!! Blir irritert.

Zeet Band - Moogie Boogie: Javel? Fortsatt noen som ikke vil innse at moog er det eneste instrumentet man faktisk trenger i dagens samfunn?

Du trenger en av disse. Og kanskje nye naboer.

Wild Man Fischer - I'm Selling Peanuts For The Dodgers: Kanskje Lawrence Wayne Fischer er i slekt med James Earl Carter? Det hadde vært noe. Da hadde det kanskje vært noen som het Lawrence James Wayne Earl Fisher Carter der ute. Og det er et navn med swung over.

Likheten mellom Lawrence Wayne Fischer og James Earl Carter.

Maritza Fabiani - Nao me deixes só: Juanita Banana er ikke den eneste kvinnelige sangeren fra Mexico. Maritza Fabiani foreksempel, skal være fra Mexico. Tror vi.




Yann Tomita - Chopin Opus 28 No.4: Og Yann Tomita er fra Japan. Og dette er fra hans Doopee Time, en av de beste platene som er utgitt.

Nancy Sit - Love Potion No. 9: Nancy Sit og Love Potion No. 9 har vi hatt med på Musikalsk Førstehjelp før, allerede i Musikalsk Førstehjelp 02 faktisk. Men ikke på engelsk.

Litt mer Nancy, som vi ser er det tekstet for svaksynte.



The George Garabedian Players and the Awful Trumpet of Harry Arms - Begin The Beguine: Nei, vi slipper ikke unna liflig trumpetmusikk i dag heller. Selv om James Last er trygt plassert på reservebenken i påvente av at overgangsvinduet, som vi gjerne kaller vinduet like under plattformen på Fyrtårnet, der det er så god utsikt utover havet, skal åpnes.

Della Reese - Come On-A My House: Tja, det kunne vel finnes verre hus å slå ihjel en natt eller to i?

Della har både stor tromme og to flotte tam-tam trommer. Ikke dårlig.

Natalia de Andrade - Rire de Manon: Og så var det disse musikksnobbene som insisterer på operatta muzak og slikt da. Her har dere. Så skal vi ikke høre mer sutring og klaging på at det bare er populærmusikk på Fyrtårnet heller. Greit.

Pancho the Parrot Sings - I Left My Heart In San Francisco: Hvis man har en snakkende fugl, kan det være lurt å lære den å forklare hvor den bor. I tilfelle den rømmer. Pancho er nok fra San Fransisco.

Cy Payne Orchestra - Can The Can: Suzie Quatro for voksne.




Suzie Quatro for de små.

BONUS!!





Ask, and Ye Shall Receive: adolph.preussen@hotmail.com

9 kommentarer:

Anonym sa...

Uanett hvor seriøst jeg tar disse musikkstudiene så ser det ut til at ikke Adolph makter å utvide min musikalske hoirsont såpass det er plass til finsk musikk..

Adolph sa...

Sier du det? Pussig. Det er mye fin finsk musikk. Vi har faktisk sett oss om etter firmabil i Finland også, men der hadde de bare noen traktorer. Og det blir for primitivt.

Ja og så noen gravemaskiner.

Anonym sa...

Jeg bytter heller ut bilen med en Valtra-traktor, enn musikksamlingen med finsk musikk!!

Adolph sa...

Valmet mener du? De bygger Porsche Boxter også der, på traktorfabrikken, du vet Porsche er jo også egentlig en traktorfabrikant. Men Boxter er ikke mye til firmabil da.

Anonym sa...

Nå måtte jeg ut og google litt gitt. Var så sikker på at det var Valtra den het. Og det gjorde den jo. Fabrikken i alle fall.

Tale skulle gjerne hatt en Porsche, hun. Men da er det ikke en Boxster (med s ;-) ) hun drømmer mest om.

Og jeg kunne sikkert ha det enda mer gøy med en traktor. I alle fall på norske veier..

Adolph sa...

Skal det være Porsche må det enten være en 917 eller en 904. Til nød en 935 LH.

Anonym sa...

Hvis man har en bane å kjøre på så. Men for gatebruk så er jo ikke 911 Carrera så helille da.

Adolph sa...

Da må det være en gammel en. 911 har ikke vært pen siden tidlig på 70-tallet. Ødela den helt når de satte på de forferdelige klumpete støtfangerene.

Anonym sa...

But of course!