fredag 20. mars 2009

Musikalsk Førstehjelp 41

Bob Moorehouse And His Bond St Brigade - Puppet on a String: Før vi gir oss i kast med musikken, hvorfor ikke litt marsj?

Big Daddy - Girls Just Wanna Have Fun: Bandet som ble bortført av en KGB på 50 tallet, og satt i sovjetisk fangenskap til midten av 80 tallet, hvorpå de naturligvis fortsatte der de slapp. Med å spille coverversjoner av tidens store hits. Dog, Big Daddy hadde jo gått glipp av all musikalsk utvikling på såvel 1960 som 1970 tallet, og brorparten av 1980 tallet naturligvis, så det ble til at de spilte som de alltid hadde gjort. Det er i alle fall den offisielle storyen.


Personlig tror vi mer på at de ble bortført av en UFO i 1957, holdt fanget til utpå 80 tallet engang. Da var de små grønne så lei av doo-wop koring og søtladne rockeballader at de sparket dem ut av tallerkenen litt sør for Area-51.
The Note-Ables - Way Down: Denne låten høres rett som det er på Fyrtårnet. Det er fordi vi hører mye på Kongen her, deriblant mesterverket Moody Blue. Det siste som kom fra Kongen før han trakk seg tilbake til småbruket på Finnskogen.

Nå må det innrømmes at The Note-Ables ikke akkurat er Kongen (HAN leve!) men de har i allefall en interessant bruk av trompet her. Eller hva det nå er. Jo, det må være en trompet.

Interesserte kan sikkert donere til prosjektet her. Hvis de vil. Ingen tvang.

Colonel Jubilation and his mystic Knights Band - The Name Game: Det var den ja. Verdens mest irriterende låt. Denne har vi behandlet i Musikalsk Førstehjelp 22, hvor Shirley Ellis irriterte på oss brokk. Og vel så det.

Og det skal sies, Colonel Jubilation and his mystic Knights Band kommer bedre fra denne enn de fleste andre vi har hørt.
Sergio Murilo Com Lyrio Panicalli E Sua Orquestra - Estúpido Cupido: Relativt kjent stoff dette,
Celly Campello sang den i Musikalsk Førstehjelp 16, Golden Boys i Musikalsk Førstehjelp 31, Rock Olga på svengelsk i Musikalsk Førstehjelp 19 og naturligvis den guddommelige Sakura i Musikalsk Førstehjelp 17.

Sergio Murilo Com Lyrio Panicalli E Sua Orquestra har kanskje ikke så mye nytt å tilføre, men pytt.

Dean Milan - Love Express Internationale: Så en kort pause fra den kommersielle musikken. Dean Milan spilles nok ikke så ofte, andre steder enn på Fyrtårnet naturligvis. Her dukker han opp rett som det er. Skulle da også bare mangle.

Lounge Brigade - Iron Man: Egentlig litt i ferskeste laget for Fyrtårnet, men vi tar det med for å vise at easy listening slett ikke på noen måte er død.

Det er von i hangande håp, som Ivar Aasen brukte å si.

Einstürzende Neubauten - Selbportrait mit Kater: Å jada, på Fyrtårnet hører vi på tysk trykkluftmusikk også. Ikke av det mest ekstreme slaget dette her, mer enslags Ramsteinfeeling.

Pent og pyntelig til dem å være, vi får se om vi ikke kan hoste opp noen røffere saker etterhvert.

Kanskje mer av dette?



Little Jimmy Osmond - Rubber Ball: Fyrtårnet anbefaler Musikalsk Førstehjelp 02, låt nr. 23.

Little Jimmy Osmond, ikke helt ulik en gummiball?

Jean-Jacques Perrey & Gershon Kingsley - Moon River: Etter en slik nervepåkjenning, kan noen og enhver trenge å roe seg ned litt, få trangen til å stikke sakser og blyanter inn i ørene for å stenge ulydene ute, rett og slett slappe av litt. Hva er da bedre enn litt Perry og Kingsley til å smøre slitne trommehinner?

Skrevet av Henry Mancini (som har skrevet omtrent 50% av all filmmusikken i verden) til filmen Breakfast at Tiffany's, og var forsåvidt det eneste fra den klissete smørja som er verdt å bevare for ettertiden. I filmen ble den sunget av Audrey Hepburn, men vi stiller tross alt visse krav til kvalitet her, så den versjonen får interesserte selvplagere lete seg fram til på YouTube på egen hånd.

Men, om Audrey ikke kan måle seg med Perry og Kingsley hva gjelder musikalske kvaliteter, var hun langt mer behagelig å se på enn de nevnte herrer. Så derfor...

Audrey Hepburn, penere enn Perry og Kingsley.

Langley Schools Music Project - Good Vibrations: Vi tør fortsatt ikke legge ut Beach Boys, og går for det nest beste, Langley Schools Music Project. Så vakkert at rygghårene reiser seg, river seg løs og løper i dekning.


The Peter Knight Singers - Puppet On A String: Pussig. Det henger liksom ikke helt sammen dette, som om Sissel Kyrkjebø skulle synge Ramsteins Buch Dich, men få Arne Bendiksen til å skrive ny tekst og Egil Monn Iversen til å arrangere den for henne. Og så lokke med seg Arve Tellefsen. På ventilbasun. Det er liksom ikke noe av noe. Hm. Artig.

Connie Chan Po-chu - Chan AGoGo: Det er klart at når man har spilt inn over 230 filmer, trenger man en sommerferie. Vel fortjent også.

Hoppe kunne hun også.

Sylvie Vartan - Est-Ce Que Tu Le Sais: Litt rart at vi ikke har hatt med Sylvie Vartan før. Ikke bare var hun pen, Yé-yé jentene var gjerne det, hun sang på fransk og på Fyrtårnet liker vi pene damer som synger fransk. Men, det gjorde de andre Yé-yé jentene også. Når de ikke sang tysk, spansk, italiensk eller japansk. Eller alt på en gang. Men da Sylvie Vartan holdt en konsert i Paris i 1964, hadde hun faktisk The Beatles som avkjølingsband (avkjølingsband er det bandet som kommer på scenen etter hovedatraksjonen, for å kjøle ned publikum).

Heldig kråke. Eller due. Eller hva det nå er.



Johnny Fallin - Party Line: Johnny dukker opp nå og da på sånne samleplater med diverse Rockabilly/Rock and roll som ingen kjøper. Annet enn i slike samlinger. Ofte fordi disse artistene ikke har gitt ut mer enn en single, i 1955 eller noe slikt, eller fordi nesten alt de har gitt ut rett og slett er så forjævlig dårlig at det ikke lar seg gjøre å sette sammen en hel samleplate av det. Ikke hvis man har tenkt å selge den i alle fall.

Når det gjelder akkurat Johnny Fallin kan ikke noen på Fyrtårnet, selv etter intens brainwashing, eller var det brainstorming, komme på noen flere låter enn Party Line, og Party Kiss, hvorav det er nærliggende å trekke den konklusjonen at Johnny kanskje festet for mye. Kanskje han brukte opp alt han tjente på fyll og kvinnfolk, slik at han ikke hadde råd til å gi ut flere plater?

Meget mulig, mange har gått i den fellen. Så har han skrevet en del låter for andre ser det ut til. Gene Vincent og slike.

En Party Line er foresten en delt telefonlinje. Drømmen for enhver nysgjerrig slarvekjerring.

Suomen Talvisota 1939-40 - Flaggorna fladdrade i gentlemannens WC: Dagens første overordenlige herremelodi der, har aldri møtt et kvinnfolk som setter pris på finsk rufseblues. Gjør spesiellt oppmerksom på saksofonsoloen fra 1:39 og utover, snadder.

Og jada, MA Numinen er naturligvis tilstede her.


Litt video har aldri skadet noen:



Dr Michael Dean - Youre Nobody Till Somebody Loves You: Nei men... her hadde vi forventninger og alt som er og så... får vi dette? Nei faen heller!



New Jordal Swingers - Bongo bongo bongo: Fyrtårnet husker siste gangen han så New Jordal Swingers live. Det var på et samfunnshus i distriktsnorge på 80 tallet, og det var et satans liv. Slåssing, drikking, knulling og skikkelig fest var det. Ute. Inne, der New Jordal Swingers spilte, var det 3 stykker. + bandet. Det var en vakt, Fyrtårnet, og han som Fyrtårnet bar med seg inn. Han måtte plastres sammen. Så Fyrtårnet la ham fra seg på gulvet på kjøkkenet der, og kastet et blikk gjennom serveringsluka, der sto altså NJS og sang Hjelp meg Rhonda eller noe lignende. Til en tom sal.

Har ikke sett dem siden.

NJS var - i tillegg til å ha egenproduserte låter som stinket skikkelig dagen derpå gass - kjent for å fremføre coverlåter som (hvis det fantes rettferdighet i verden) ville fått dem plassert i gapestokk. I et smalt pass mellom Batton Rouge og El Paso, når en flokk fulle cowboyer fra Texas driver en bøling kveg forbi der.

Når man hører på dette her, kan man tenkes å tro at Bongo Bongo Bongo bare er en grusom låt, det er den ikke. Hvilket man kan høre på Musikalsk Førstehjelp 08. Hvor Danny Kaye and the Andrews Sisters fremfører en sak som heter Civilization. Samme låt. Altså, har vi en flott låt, fremført av et ræva band.

Og hvis noen lurer på hva en Zombie er, legg merke til danserene i dette klippet her.



Fyrtårnet blir lei seg og trist, når han ser hvor plaget damen i rosa skjørt er. Han får lyst til å rive henne bort derfra og klappe henne trøstende på hodet og si sådasåda.

Jovens Tardes - Estúpido Cupido: Mulig det er en slektning av Jovas Vitnes? Hvis vi får ledig tid, skal vi sjekke nærmere. I morgon i morgon, men ikkje i dag. For i dag, ja i dag, gje eg fullstendig faen. Som det står i skigardsvisa.

Los Locos Del Ritmo - La Mantequilla: Mexikansk Rock and Roll. Det overrasker kanskje ikke så mange når Fyrtårnet hevder at akkurat meksikansk Rock And Roll har vi mye av. Veldig mye. Forferdelig mye.



Men, enkelte har altså ikke vett til å gi seg med æren i behold.



Det som kunne ha vært et artig, og litt eksotisk innslag i musikkens mangslungne verden, blir en kvise. Ikke PÅ musikkens rumpe, men I den. Midt i rasshullet. Værsågod, du kan velge å la den være der og svi som helvete når du presser ut en kabel, eller skvise den. Og risikere betennelse og annet faenskap. Trist, for vi har hatt litt glede av Los Locos Del Ritmo. Heter man det samme som en Fiat kan det ikke være helsvart, selv om man lager cover av en Cliff Richard låt. Trodde vi. Akk ja.

Jack Marshall - Tip Toe Thru' The Tulips: Når sant skal sies, det er lett å finne ut mye rart om Jack Marshall. Veldig lett. Men hvorfor skal vi det? Nei, hvem har gjemt øljekken? Jeg skraper faen ikke opp Zippoen på ølkorker, frem med den!

Litt å tip-toe gjennom. For den som vil.

Kelly Hogan - Rubber Duckie: Nei... beklager. Skal ikke gjenta seg.

Link Wray and His Ray Men - Heartbreak Hotel: Dagens andre herrelåt. Kvinnfolk liker - av en eller annen grunn - ikke lyden av forfall, synd og møkkete underbukser. Så bra at vi spiller den en gang til. Høitt!!

April Stevens - Don't Do It: Nja, ikke en av Aprils beste dette her. Og ikke den beste innspillingen hennes av denne heller. Men, det får duge. Joda.

Prrrr.

Sandie Shaw - Marionetas En La Cuerda: Like greit å ta med originalartisten også. Dog ikke på originalsproget. Det ville vært for kjedelig. Slikt kan Nitimen og Norgesglasset drive med.

Fin hatt.

BONUS!



Jada jada, det var en spøk. En BONUS!!! skal jo være noe positivt, noe oppløftende, noe som gjør det lettere å gå videre i hverdagen.

Her har dere.




Ask, and Ye Shall Receive: adolph.preussen@hotmail.com

8 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg er glad for å høre at marsj tydeligvis ikke hører under musikkbegrepet. Det har jeg mistenkt lenge.

Men den teorien din om UFOen holder ikke. Riktignok finnes det sikkert mye rart der ute. Men ikke noe SÅ rart at de ville beholdt de der i over 20 år. Nei det er science fiktion.

Hvis jeg skulle ha i overkant mange trykkleifer her i dag skyldes foreesten det at jeg har gitt meg selv en smekk over fingrene før jeg slettet det jeg skrev om kongen slik at du skulle slippe å gjøre det. Så nå virker de bar så der.

Men kunne du ta en repitisjon i hva Einstürzende Neubauten har til felles med Ramstein å gjøre. Jeg sovnet visst av lit der er jeg redd. Sorry!

Kan ikke uttale meg om musikkprosjektet for jeg har dessverre ikke hår på ryggen.

Øljekken ligger under den boka der borte.

Ellers kan Tale bare slå fast at hun nok helt sikkert er kvinne.

Adolph sa...

Einstürzende Neubauten og Ramstein har egentlig ikke så mye til felles. Annet enn at de er tyske, har fantastiske band-navn, og naturligvis et metallisk industriellt lydbilde. Akkurat her ligner de ganske mye. Dvs, Ramstein ligner på Einstürzende Neubauten, som jo er et mye eldre band.

Og så må Tale huske relativitetsteorien. At de små grønne mennene hadde Big Daddy ombort i UFOen sin i hele 20 jordår, betyr ikke at de hadde dem så lenge i UFO-tid. Vi må dessuten anta at mye av tiden om bord gikk med til diverse analprobetester og slikt, hvilket trolig utføres på personer som er narkositert.

Anonym sa...

Nå må du ikke blande hattene her! Har vi musikklære eller fysikktime?

Adolph sa...

Ja, det har vi.

Anonym sa...

Dobbeltime også da kanskje?

Adolph sa...

Nei.

Anonym sa...

Det var da enda godt, hvis jeg skal måtte lære både musikk og fysikk i tillegg til all denne tysken du driver å lurer inn.

Men nå begynner det uansett å bli på tide med en ny leksjon snart. Kan dette nå altså!

Og helst uten jodling værsåsnill..

Adolph sa...

Ja.