tirsdag 15. januar 2008

EXTRA!! EXTRA!!

William Lyons, 25, colored, a levee hand, living at 1410 Morgan Street, was shot in the abdomen yesterday evening at 10 o'clock in the saloon of Bill Curtis, at Eleventh and Morgan Streets. by Lee Sheldon, also colored. Both parties, it seems, had been drinking and were feeling in exuberant spirits. Lyons and Sheldon were friends and were talking together. The discussion drifted to politics and an argument was started, the conclusion of which was that Lyons snatched Sheldon's hat from his head. The latter indignantly demanded its return. Lyons refused, and Sheldon drew his revolver and shot Lyons in the abdomen. Lyons was taken to the Dispensary, where his wounds were pronounced serious. He was removed to the city hospital. At the time of the shooting, the saloon was crowded with negroes. Sheldon is a carriage driver and lives at North Twelfth Street. When his victim fell to the floor Sheldon took his hat from the hand of the wounded man and coolly walked away. He was subsequently arrested and locked up at the Chestnut Street Station. Sheldon is also known as "Stag" Lee.

(Fra St. Louis, Missouri Globe-Democrat)

Vel, ikke akkurat noen nyhet, drapet fant sted i det herrens år 1895.
Ikke akkurat noe spektakulært drap heller, når sant skal sies, men få om noen drap har blitt så ettertrykkelig omtalt av menn med hese stemmer og gitar. Og mange andre.

Det er registrert godt over 200 ekte innspillinger av denne (dvs liveversjoner fra radio og utgivelser få eller ingen har hørt om av band eller artister som i beste fall må kalles lokale regnes ikke med, deriblant sikkert 1000 versjoner med amerikanskje garageband på 60 tallet), her gjelder bare store og kjente navn, hvorav Fyrtårnet har en 40-50 versjoner.

Lee Shelton døde foresten av tuberculose i fengselet i 1912, i fall noen skulle være redd for å møte ham på gaten.



Long Cleve Reed And Little Harvey Hull, eller The Down Home Boys: foreksempel. Dette skal være den eldste kjente innspillingen, sies det. Fra 1927. Men det var en gammel sang allerede dengang, de første versjonene skal ha dukket opp før William Lyons var kald.

Lloyd Price - Stagger Lee: Dette er den mest kjente utgaven, og den feigeste av dem alle, med unntak av pingla Pat Boone naturligvis.

Furry Lewis & Billy Lyons - Stack O'Lee: tilbake til 1927 her.


Frank Hutchison - Stackalee: Den første hvite mannen som mestret bluesgenren, og naturligvis sto balladen om Stackalee på spillelisten. Får se om vi ikke kommer tilbake til denne karen senere.


Memphis Slim, Sonny Boy Williamson III, Big Bill Broonzy - Stagolee: Ikke stort å si om dette.

Archibald (Leon T Gross) - Stack-A-Lee Pt 1: Pianist fra New Orleans.

PJ Proby - Stagger Lee: Proby ja, en mann skal ha sterk musikalsk mage for å fordøye, mer kjent for å være et forferdelig rasshull med et over the top sceneshow, men dette er en helt grei versjon.

Grateful Dead - Stagger Lee: Den steineste utgaven av Stagger noensinne?

Mississippi John Hurt - Stack O'Lee: Da er vi over på en av de virkelig store igjen, fra 1928 og en av Fyrtårnets favoritt artister.

Tom Jones - Stagger Lee: Hvilket vi ikke kan si om denne brølapen.

Sam The Sham - Stagger Lee: Domingo "Sam" Samudio er på det nærmeste glemt i våre dager, han er innimellom med på samleplater fra 50-60 tallet, med Wooly Bully.

Bill Haley & The Comets - Stagger Lee: Den som ikke har hørt om Bill Haley, har ikke rotet seg inn på denne siden.

Tennessee Ernie Ford - Stack O Lee: ........

Jerry lee Lewis - Stagger Lee: Joda.


Bob Brozman - Stack O Lee Aloha: Det er jo... vel.

Johnny Moeller - Stagger Lee: En spinoff fra The Fabulous Thunderbirds der altså.

Fruit Jar Guzzlers - Stack-O-Lee: Det ser ikke ut til at noen vet noe som helst om disse, heller ikke Fyrtårnet. Naturlig nok,

Dale Miller - Stagger Lee: Mer teknikk enn musikk, men sikkert fint for andre gitarister.

Pat Boone - Stagger Lee: Den låta er enda ikke laget, som ikke kan gjøres verre av Pat Boone.

Fats Domino - Stagger Lee: Fats har en fantastisk evne til å få alt til å høres akkurat likedan ut. Du trenger ikke en plate med Fats Domino, du trenger en låt. Likegyldig hvilken.

Pacific Gas & Electric - Staggolee: Kjedelig band, men akkurat denne låta er ikke så verst.


Fred Waring's Pennsylvanians - Stack O'Lee Blues: Høh?

Elvis Presley - Stagger Lee (X-Rated Version Rehearsal July 15 1970): Øving, altså.

Ma Rainey - Stack O' Lee Blues: Gertrude Malissa Nix Pridgett " Ma" Rainey, var allerede 10 år da Lee Sheldon skjøt William Lyons. En svært gammel dame dette, som slo over til blues i 1902. Og, som de fleste av den generasjonen, forsøkte hun naturligvis å lyve på seg æren for at blues i det hele tatt oppsto. Omtrent som med Robert Johnson, det er knapt en bluesmusiker som levde da han døde som ikke hevder å ha vært tilstede. Det må ha vært veldig folksomt ved den senga.


Wilson Pickett - Stagger Lee: Den som ikke vet hvem Wilson Pickett etc.

Får ta med denne også.


Ask, and Ye Shall Receive: adolph.preussen@hotmail.com

3 kommentarer:

Anonym sa...

Artig å lese om bakgrunnen for denne låten, har lest det før her husker jeg. Voldsomt mange versjoner, da.
Hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg trodd det var samme artist hele veien. Helt til vi kom til PJ Prokey, litt mer fart over den.
Grateful Dead var rett og slett kjedelig. Likeså John Hurt.
Bill Haley var jo helt grei den.
Jerry Lee- nå begynner jeg snart å like denne låten (hjelp)
Eller ikke- huff Johnny Moeller
Fruit Jar Guzzlers- nei tror ike det.
Pacific Gas&electric- denne var jo bra, likte hvertfall musikken.
Fred Warings var noe av det verre
Åsså Elvis, da-har ikke hørt den før tror jeg. Kongen er jo kongen, så godkjent.
Ma Rainey- nei denne må være den verste.
Nå får jeg ikke denne låten ut av hodet på en stund :)

Adolph sa...

En av de store låtene dette. Større enn John Henry til og med.

Anonym sa...

veldig interessant, takk