onsdag 10. oktober 2007

Musikalsk Førstehjelp 11


Har det travelt i kveld, så:

Mrs Miller - Downtown: Hva kan man si om Mrs Miller som ikke allerede er sagt? At denne her faktisk lå på Billboards singleliste? Joda, den gjorde det.
Flott dame
Sylvie-Anne - Un Tours Dehors: Ja det er Day Tripper det, søt jente også Sylvie-Anne. Må finne et bilde av henne. En gang.

The Bobs - Banana Love: Det morsomste i verden, er sanger om høner. Det nest morsomste er jodling. Så er det sex.

Og på en sikker fjerdeplass; apesanger. LA meg sitere 1ste vers av Banana Love:

I wanna beat my breast like an ape man
I don't wanna comb my hair
I'll strip down to the waist
And up to the waist
And forget about the underwear
A-huk-a-luk-a-huk-a-luk-a-muck-muck
That's the way I wanna talk
So come on baby, get down on all fours
Let's walk! Walk! Walk!

Slik, skal en tekst være. Dette er bra.

The Bobs er ellers mest kjent, vil jeg tro, for en fabelaktig acapellaversjon av Lennon/McCartneys Helter Skelter. Skal ikke love noe, men men.

HellRape - HellRape pt II: Bunnsolid norsk 80tallsrock. Fra en tid de fleste norske "rockere" tuslet omkring med puddelhår og forsøkte å ligne Ole I Dole og Return. Godt det var NOEN som hadde integriteten i behold.

Anna-Lisa Ingemanson - En Dag Är Prinsen Här: Anna-Lisa sjunger Disney. Den svenske tolkningen av Some day my prince will come naturligvis, fra snow white (naturligvis), og når svenskene først bestemte seg for å la denne perlen av en sang oversettes (eller undersettes) til sitt lokale målføre var de ikke snauere enn at de overlot fremføringen til sine beste menn. Som i dette tilfellet altså var en kvinne. Og fotterapeut.

Charlie The Hamster - Stand Up For Jesus: Eller Floyd Robinson. Kommer ut på ett, noe av det sykeste den amerikanske kristenfundamentalistiske pengemaskinen har slengt ut til folket. Og det sier ikke lite.

The Wegeman Brothers - Wacky Waxer: Stanley "Stan" Marsh, Kyle Broflovski og Eric Theodore Cartman? De er i alle fall fra Colorado disse her også.

South Park?
Chiemi Eri - Tennessee Waltz: Chiemi har jeg analysert tidligere. Se Musikalsk Førstehjelp 09.

The Krankies - Tony Macaroni: Mens jeg leter etter serien på diverse P2P og andre fora, dette er alt jeg vet:

some more bizarre kids tv moments from the vaults: Husband and wife in real life but man and shrill-voiced naughty schoolboy on stage, noisy Scottish double-act the Krankies proved popular with younger viewers who identified with wee Jimmy's (that is, Janette's) anti-establishment childish behaviour, oblivious to the fact that she was a vertically challenged (4ft 5 and a half in) woman in her late thirties. This BBC series - following two seasons of The Krankies Klub on ITV - took the features of a typical children's comic as its format, with regular items including a spoof Agatha Christie-style mystery serial, Mayhem On The Overland Express, Jimmy's attempts to teach Ian a new skill, comedy magic from the Great Soprendo and a musical guest slot. Another feature was a weekly visit to Café Macaroni, home of further frantic goings-on. In the second series the regular serial was The Adventures Of Jimmy Burgermac which featured the entire Krankie family. The series was great fun for kids, admittedly, but older viewers probably found The Krankies Elektronik Komik kompletely unwatchable

Så denne jeg ha.

Sachiko Nishida - Heute Nacht: Vakkert. Vakkert. Vakkert. Og sangen er ikke så verst den heller.
Billy Mo - Juanita Banana: Og denne sangen har vi hørt før, på Musikalsk Førstehjelp 04. Da med Los Tamaras. Men, når jeg får lyst til å høre Juanita Banana er det nok helst Billy Mo's versjon jeg setter på.

Rita Lee - Tudo Por Amor: Rita Lee Jones Carvalho, ifølge Wikipedia. Så istedet for å klippe og lime fra wiki, hvorfor ikke bare fleske til med teksten?

Tudo Por Amor

Compre o mundo inteiro meu bem
Se isso lhe deixa feliz
Vá morar no estrangeiro meu bem
Torrar os dólares do seu país
Você faz tudo por dinheiro
Eu faço tudo por amor

Que grana é bom eu sei que é
Ninguém disse que não
Mas viver só pra isso não dá pé
Até faz mal pro coração
Você só pensa em dinheiro
Eu só penso em amor

Tudo por amor, eu faço tudo por amor
Tudo por amor, por amor, oh!

Vender a alma por dindim
Pra comprar uma Ferrari
Sonho de consumo é tão chinfrim
Um belo dia você vai se ferrar e
Não me venha com seu money
Que se dane eu quero amor

Tudo por amor, eu faço tudo por amor
Tudo por amor, por amor, oh!

Me cansa a beleza, meu bem
Sua griffe de milionário
Abra logo uma igreja, meu bem
Um banco, um bordel, um ranário
Você faz tudo por dinheiro
Eu faço tudo por amor

DeZurick Sisters - Little Golden Locket: Klippet, limt og stjelt:

Carolyn and Mary Jane DeZurik, farm girls from Royalton, Minn., perfected and raised the bar for American yodelers, appearing on radio shows, including the Grand Ole Opry, as the Cackle Sisters.

They're among many artists profiled in the upcoming music issue of Oxford American magazine. John Biguenet, who revisited the DeZuriks' unusual career, tells Scott Simon that the Cackle Sisters came along during a period when most yodeling was done by traveling minstrel shows, featuring male singers in blackface doing racist parodies.

The yodeling perfected by the DeZuriks was much more than falsetto. Among their talents were complex imitations of animal sounds. "We listened to the birds and tried to sing with the birds," Carolyn DeZurik recalled many years later.


Moylan Sisters - Six Times Six IsThirty Six: Og det var det siste fra de to stygge jentene med de store stemmene, som vistnok var ratet høyere enn the Andrew sisters i sin tid. Og det kan jeg godt forstå, Andrew Sisters er F_O_R_F_E_R_ D_E_L_I_G_!!!

Jeg har mer med dem, men det er kjedelige krigspropagandaopptredener og radioopptak som er så skurrete at man like gjerne kan kose seg med å skrape neglene på en gammeldags krittavle.

Dusty Springfield - Auf Dich Nur Wart Immerzu:


Mary Isobel Catherine Bernadette O'Brien var ikke noe navn å slå gjennom med på 60 tallet heller, Dusty Springfield er mye greiere å forholde seg til. Mest kjent for Son of a Preacher Man, en låt Aretha Franklin ikke hadde noen tro på. Aretha ville ikke ha den, Dusty tok den, og Aretha avslørte seg som en stor tosk. Men ikke større enn at hun gjorde en versjon av den senere.


Men, dette var 4 år før Dusty forelsket seg i predikantsønnen, det er som vi hører I Only Want To Be With You, på... tysk ja. Du verden.


Direkte stygg var hun heller ikke.



Al Tijuana and His Jewish Brass - Downtown: Jaja.

Nei nei.
Florence Foster Jenkins - Queen Of The Night: Litt klassisk musikk må til, skal det bli noe av dannelsen.

Rita Chao with The Quest - Hanky Panky: Det er klart at når Nancy Sit fikk slippe til med sin Hanky Panky på Musikalsk Førstehjelp 01, må Rita Chao få sjangsen her. På Musikalsk Førstehjelp 11. Skulle bare mangle.

Gina Dobra - Ich komm nicht los von dir: Ble mye tysk her nå. From Me To You, vet ikke. Fant et bilde av henne, det får holde.
Etter bildet å dømme, er ikke dette en artist vi skal komme tilbake til. Men, jeg kan jo ta feil. Det er svært lite sansynlig, men i teorien osv.

Mar-Tie - Old macdonald: For ekte Roots elskere der ute. Akkurat som å høre gamle knitrete 78 plater med folkmusic fra 20-30 tallet.

Jonathan and Darlene Edwards - Cocktails For Two: Denne finner man også på Musikalsk Førstehjelp 06, da med Spike Jones. Det er kanskje en smakssak?

Lara And The Trailers - Sugar Town: OK OK OK! Så har vi en viss, ørliten fasinasjon for søte asiatiske damer som synger sukkersøte coverversjoner av internasjonale hitlåter. Greit.
Men dette ser nå ut til å være en skikkelig godbit av en plate, ikke bare Sugar Town, men både Run For Your Life og Puppet On A String også.... ojojoj.

Joe Aufricht - They Wear Dresses: Så vet vi det, hadde ikke småpigerne gått med skjørt (eller achhodies) hadde Joe fått konsentrert seg om skolearbeidet. Helvetes kvinnfolk.

Lucia Pamela - Walking On The Moon: Det er mangt å se på månen, en stor artist, stor låt, og det er hønelyder der.

Petula Clark - Dans Le Temps: Ja, det er tross alt hennes sang dette. Men, litt sært skal det være, så jeg gravde fram en fransk utgave for anledningen. Fransk er dessuten et meget vakkert språk, når det brukes av vakre kvinner. På samme som fransk er et heslig språk når det brukes av stygge menn.

Og hvis man nå vil ha den på engelsk, gjerne for meg.:


Seså, thats all folks, som min gode venn Porky Pig ville ha sagt.


Ask, and Ye Shall Receive: adolph.preussen@hotmail.com

5 kommentarer:

Anonym sa...

Nok et kvalitetsprodukt. Høydepunktene står i kø!

Denne må da være Mrs. Smiths suverent største hit? Den spilles jo til og med på radio av og til! En perle er det uansett, så flertallet tar ikke alltid feil.

The Bobs er et nytt bekjentskap for meg, men om de har spilt inn "Helter Skelter", vil jeg gjerne høre den!

Ski Songs er formodentlig en nokså liten sjanger?

The Krankies dukker opp i en gjesterolle i denne sketsjen fra French & Saunders, om det har noen interesse:

http://www.youtube.com/watch?v=7hLbPxla68c

http://www.youtube.com/watch?v=Rh4mbg5ne-E

Men at Moylan sisters var stygge, får stå for din regning. Det bildet du har lagt ut av dem her et sted så da ikke så ille ut? Flinke til å regne var de også.

Forresten - nå gikk det opp for meg hvorfor Dezurik-søstrene høres så kjent ut. Det er selvfølgelig fordi de minner meg om Barnetimen for de minste med Kirsten Langbo...

Ellers håper jeg at Joe Aufricht er på bedringens vei. Jeg tar det for gitt at han er under behandling av medisinsk ekspertise?

Anonym sa...

"Mrs. Smith"? Jeg mente jo Mrs. Miller...

Adolph sa...

Downtown var nok høydepunktet i Mrs Millere karriære ja.

Får se om jeg kan skvise inn Helter Skelter i nr. 12, kan ikke garantere noe.

Søstrene Moyland så ut som to syke hester, ikke pent. Og det var kanskje like greit at de ga seg, for det senere stoffet fra den kanten er ikke bra. Desverre. Stemmene forandret seg naturlig nok, og de hadde ikke så morsomme arrangementer som på disse gamle platene.

Og at Kirsten har hørt på DeZurik tar jeg som en selvfølge ja.

Joe er etter det jeg har hørt, uten å huske hvor, medlem i en heller skral blackmetal gruppe over i statene, men faen vet.

Anonym sa...

Dette var faktisk den beste jeg har hørt av Mrs Miller.
HellRape: fikk ikke helt tak i teksten, men skrikene på slutten sa jo sitt.
Anna-Lisa: spørs om ikke prinsen løp som faen etter denne.
Stakkars lille hamster, det var sikkert ikke den som sang?
Neei, seriøst? Siste fra Moylan sisters??
Florence bare MÅ være i familie med Mrs Miller? Eller har hun kanskje gått i lære hos henne?
Joe Aufricht virker noe frustrert, men her var jo forklaringen på det.

Adolph sa...

Moylan Sisters ga ikke ut så mye, og sjarmen forsvant etterhvert som de ble skviset gjennom radiosystemet. Og lyden på de opptakene er helt totalt forferdelig.

Florence er en eldre artist enn Mrs Miller, som var aktiv på slutten av 60 tidlig 70- Florence herjet minst ti år tidligere og ble aldri så stor.