onsdag 3. oktober 2007

Musikalsk Førstehjelp 10


Tenker vi fyrer opp med noe ordentlig Rock&Roll til å begynne med i dag.

Litchfield mn hischool band - You Shook Me All Night Long: Kanskje ikke den beste utgaven jeg har hørt, eller den nest beste. Når sant skal sies har jeg ikke hørt så mange versjoner av You Shook Me All Night Long.

Wesley Willis - Suck A Polar Bear's Dick: Det er utrolig hva man kan sutte på her i verden. Selv foretrekker jeg isbiter. I et glass Whisky. Skotsk, naturligvis.

Wanda Jackson - Tongue Tied: Man kan si hva man vil om lille Wanda Jackson, men hun var en racer til å si yeah. Ikke fullt så bra på ni-ni-ni-ni-nah, men Ooooo'en er flott. Så da så.

Chan Po Chu - Deeply in Love: Jeg vet ikke hvorfor denne kalles "Deeply in love". Chan Po Chu synger det ikke (men jeg tror å mene at hun synger chan po chu inni der?) og det der er da vitterlig I'm A Beliver?

Tim Wilson - The Devil Was A Nerd In High School: FOR en tekst! Det blir kaldt i helvete før denne erstatter tada i windows. For Tim Wilson er IKKE noen fan av Microsoft høres det ut til...
På den annen side, det meste her passer like godt på Steve Jobs.

Erni Bieler - Lollipop: Eller så har Rune Larsen bommet stygt på sykkelsetet. Det er nok helst Erni Bieler, uten sine Kitty Sisters. Hvilket da skulle bety at Erni har mistet seg selv... eller er det.. ikke så farlig. For det er ikke så bra dette her. Ikke noen Warum strahlen heut’ Nacht die Sterne so hell dette.

Dette er hva vi kaller referansemusikk, for noe som kommer senere.

Spike Jones - William Tell Overture: Symfoni for kubjelle, bilhorn, kropslyder og orkester. Og alt det andre Spike fant da han ryddet i kjellerboden.


Irving Taylor - Tipsy #3: Evig tørste Irving Taylor (han som var villig til å dø for en dry Martini) er ikke så kresen lenger. Det meste går ned nå høres det ut til.

Sheldon Allman - Crawl Out Through The Fallout: Det gjelder å se det positive i alt. Sheldon var veldig god til akkurat det.


Link Wray - Run Chicken Run: En av de beste på hønegitar, synd at han ikke jodler litt innimellom. Med chipmunkstemme.

Sakarin Boonpit - Kotmorn Yoop Yap: Og den som ikke kjenner denne låta må ta 511 Ave Mariaer, 17 paternoster og 138 situps. Rock & Roll fra Thailand.

Mary Schneider - Liberty Bell March Yodel: Det er ikke ofte slike kraftpatriotiske marsjting får slippe til i heimen, men det er klart. Når Mary Schneider er involvert KAN vi gjøre et unntak.

Australian Doors Show - Stairway To Heaven: Mer australsk. For den som har lurt på det, slik hadde altså Stairway to Heaven hørtes ut dersom den var skrevet av Jim Morrison, og Jim Morrison var født i Australia.

Kanskje. Men fint er det.

Werner Hass - Oh Eh Oh Ah Ah: Den tenker jeg vi lar stå ukommentert foreløpig.
Werner. Hass. Ser ikke god ut den karen...

Georgia and August Greenberg - Big girls: Det er nok bare Georgia dette tenker jeg. En oppbyggelig og fin tekst, finnes naturligvis tusenvis av plater med små unger som synger... ikke helt rent, men det kompet der.... WOW!
The Krankies - The haggis song: Det er skrevet mye musikk om mat. Mye om god mat, og noe om uspiselig mat. Denne hører til i den siste kategorien, og det er faktisk den eneste sangen om haggis jeg har. Tenk det.

Fra Wikipedia: "Haggis somewhat resembles stuffed intestines (pig intestines otherwise known as chitterlings or the kokoretsi of traditional Greek cuisine), sausages and savoury puddings of which it is among the largest types. As the 2001 English edition of the Larousse Gastronomique puts it, "[a]lthough its description is not immediately appealing, haggis has an excellent nutty texture and delicious savoury flavour."

Bon apetit...

Los Apson - Satisfaction: Satisfaction, på spansk, og stort mer er det vel ikke å si. Ikke den verste coverversjonen jeg har hørt, den er svensk og kommer senere.
Ja, det er en trussel.

Salma & Sabina Agha - Dancing Queen: Så vakkert er det kanskje ikke med hindi, men bedre enn svensk.
Kom visst bare på kasett denne. Rart med det.

Peter Hinnen - Die Ski-Puppen im Beat-Schuppen: Ingenting er som baktung haltende tysk polkavals med innlagt jodling. Tror jeg må ha meg en øl.

Dezurik Sisters - Guitar Blues: Slipper nok ikke unna Dezurik Sisters denne gangen heller. Og hvorfor skulle noen ville det?

Timothy Edwin Schreiber - Wide Ass Whumpin: 44KHz. Næmer seg raping. Men, med en så viktig og velskrevet tekst kan jeg ikke annet enn å ta den med lell. Her er mangt å lære for den som er villig til å lytte.

Joe Aufricht - Mothers And Fathers: Jeg vet ikke hva som er det mest skremmende her, innledningen, sangen, eller trusselen på slutten...

The Beat Farmers - Are You Drinkin' With Me Jesus: Country Dick Montana var ikke kresen når det kom til drikkekompiser, han drakk med hvem det skulle være. Og tok vel forsåvidt sin død av det.

Mrs Miller - Strangers In The Night: Det var egentlig ikke meningen å ha med Mrs Miller denne gangen, MEN naturligvis. Satt og hørte gjennom noe Sinatra tidligere i kveld, og kom brått til å tenke på denne her.

Unknown - Riti, magie nere e segrete orge nel trecento: Det har blitt en del hissige diskusjoner om hva man skal se for å få med seg den psykeste filmmusikken som noensinne er festet til... film. Mange står på Sound of Music, andre på Chitty Chitty Bang Bang, de mer avanserte går gjerne for ett eller annet av Jörg Buttgereit. Nekromantik eller lignende.

Men denne gir jeg meg faen ikke på. Den psykeste filmmusikken, finner du i Riti, magie nere e segrete orge nel trecento.

BONUS!
Ray Stevens - Teenage Mutant Kung Fu Chickens





Ask, and Ye Shall Receive: adolph.preussen@hotmail.com

8 kommentarer:

Admiral_Gullars sa...

Herlig!
Teenage Mutant Kung-Fu Chicken :-)

Adolph sa...

Men Tim Wilsons The Devil Was A Nerd In High School er mye bedre.

Anonym sa...

Merkelig med disse Dezurik-søstrene. Jeg har en følelse av at jeg har hørt dem før, men kan ikke fatte hvor det skulle være?

Spike Jones er stilig. Min barndoms helt! Og tenk at de spilte det der live...

Den italienske(?) filmmusikken er forøvrig noe av det mer urovekkende jeg har hørt. Vet ikke om jeg tør se filmen...

Adolph sa...

Den filmen er, for å si det rett ut, en drittfilm. Ikke skummel, ikke spennende, bare kjedelig. Bortsett fra musikken, som er ... psyk. Den som er interessert kan lese om den her: http://imdb.com/title/tt0122685/

Spike Jones er Spike Jones, den eneste av de store stilskaperene ingen har dristet seg til å etterligne.

Admiral_Gullars sa...

Har Adolph funnet ut av "opprett en kobling" og hva som skjer da?

Jeg skulle lenke en av mine gamle blogginnlegg om vitenskap til en annen om samme tema, som en slags "Jeg anbefaler videre fordyping her" for den som ville ha mer tyngde om temaet.

Istedet fikk jeg ett "nytt" og "tomt" innlegg, dog med kobling til gjeldende artikkel.

Er det mulig å lenke gmale innlegg, eller er dette bare for nye innlegg?

Okke som, er det e grei funksjon dersom man vil skrive videre på en idè andre har hatt.

Adolph sa...

Nei, forstår svært lite av det meste her, og kommer neppe til å studere det så nøye heller. Har nok med kaoset på andre bf'er.

Anonym sa...

Wesley synger om det meste har jeg skjønt.
Tim Wilson: hahaha morsomt!
Spike Jones virker i det minste som en kreativ kar.
Hønegitaren var jo ikke så verst.
Sakarin: Huff, I`m all shock up! Har nesten lyst å gråte.
Marys jodling begynner virkelig å låte bra. Det betyr vel at jeg tar til meg lærdom etterhvert?

Adolph sa...

Spike Jones er nok den mest kjente av skranglestorbandene fra gamle dager, det var flere og vi kommer nok tilbake til dem er jeg redd.

Det har vært alt for lite jodling i de senere Førstehjelpene, så her kommer vi til å geare opp litt tenker jeg.