Blir mye tysk i dag, veldig mye tysk i dag.
Paul Kuhn - There is no Beer on Hawaii: Denne er nok mer kjent som Es gibt kein Bier auf Hawaii, men Mr Paul Kuhn var ikke verre på det enn at han sang den inn for de mer språklig tilbakestående også. Uansett, Hawaii er ikke noe blivende sted for tyske menn. En tysker uten øl, er som en sykkel uten vann. Eller noe slikt.Mormon Kids - I Want to Be a Mother: Mormonere ja.
"I don't really agree with all the doctrine of the Mormon church, but they certainly have the right idea about raising children. Mormon kids are clean, honest, obedient, respectful, and they don't get mixed up with alcohol, drugs, and premarital sex. What could be a better way to raise kids?"
Den som har sterke nerver kan lese om mormonerenes barneoppdragelse her: http://home.teleport.com/~packham/children.htm
I mellomtiden kan vi kose oss med en flott sang om hvor fint det er å være mor. I Utha.
Donny Osmond - Disco Train:Tuut Tuut!
All aboard? Come on join the Disco Train..
Tuut Tuut!
Mer mormon... mornmor... -moronisme, selveste Donny Osmond, som var nesten like glad i Gud som småjentene var i ham.
Falsk liveinnspilling og all ting (man nekter seg ikke noe).
Tuut Tuut!
Og strengt tatt skal man dra begrepet disco vel langt for å kunne innlemme denne dvaske halvrockvisepopen i discokategorien.
Men, Tuut Tuuuut...
Jaja, hun har i alle fall en av de mest irriterende hjemmesidene på nettet. Har ikke sett så mye fjås, juggel og forjævlige java/flash/faenvetmøkk samlet på ett sted siden... i august.
Fransk, tror jeg. Men, med en slik side gidder jeg ikke sjekke.
Bruce Low - Tabak und Rum: Mer tysk western, men nå av det mer seriøse slaget. Bruce Low, eller Ernst Gottfried Bielke, vet hva han vil ha, og forteller med en stemme som mer enn antyder at ingen av delene er direkte ukjente nytelsesmidler for ham. En av de større stemmene vi har hatt dette. En av mange utlendinger som slo seg opp som slagersanger i Tyskland etter krigen, og en av de få det er noe poeng i å rippe opp i.
Bildet under er - passende nok - fra en serie tobakkkort.
Wesley Willis - I Whupped Batman's Ass: Tøffe Wesley (tex?) Willis lar seg ikke skremme av en homopedofil fjott i trange bukser og horn i pannen. Selv om han har kappe.Chickenwolf - Honky Tonk Woman: Vet ikke, men tøft er det. Elsker hønesanger.
Moylan Sisters - Little Sweetheart of the Valley: Jo-hooo - Jo-hoooo. Noen må se til å gi ut disse jentene på CD.
Dezurik Sisters - I Left Her Standing There: Søstrene Dezurik er en smule kjønnsforvirret i dag? Jaja. Lyden er jo forferdelig, som vanlig.
Julie London - Misty: Julie London. Misty. Tre ting på en gang. Kan ikke bli stort bedre.
Og siden vi allerede har sett bilde av Julie, hvorfor ikke noen bilder av Misty?
Chiemi Eri - Com On-A My House: Skrevet av Ross Bagdasarian (han med Alvin og de to andre chipmunkene) og en William Saroyan, en høyst uinteressant fyr. Han skrev teksten og den driter vi i, for Chiemi Eri synger japansk. Chiemi Eri kommer vi nok tilbake til senere.
Dog, Com On-A My House er tilgjengelig i de fleste genre med et bredt utvalg av artister og band. Men ingen så bra som dette.
The Normal Majority - In The Kitchen: Slik skal det være. Kvinnfolkenme tilbake til kjøkkenbenken.
Erni Bieler (Die Kitty Sisters) - Warum strahlen heut’ Nacht die Sterne so hell: Når Ernie sang coverversjoner av amerikanske hit, foretok hun en mitose eller to, og ble The Kitty Sisters. Melodien er naturligvis Singing the Blues, mest kjent i Guy Mitchells versjon.
Jeg hadde kommet over en samling med over 300 tyske slagere, og hørt gjennom nesten 250 av dem, funnet 3-4 låter som kunne være av interesse. Og 10-15 ok låter jeg hadde fra før. Tyske schlagere er en tung materie å grave seg gjennom. Så kom Warum strahlen heut’ Nacht die Sterne so hell, og da var alt greit. Det var verdt det, tross alt. Jeg kan grave i mye møkk for å finne en perle som dette.
Fumie Hosokawa - Yumemiro Chanson Niingyo: Fumie Hosokawa tolker France Gall's "Yumemiro Chanson Niingyo", eller "Poupée De Cire Poupée De Son".
Om Fumie er det ikke stort å si, desto mer å se:
En vakker liten skapning det der.
En vakker liten skapning det der.
Gillian Hills - Tut, tut, tut, tut: En engelsk jente som synger... fransk? Utrolig.
Men, når man er så pen som Gillian Hills kan man synge Tut, tut, tut, tut akkurat som man vil for meg. Da er det verre med noen av de forferdelige filmene hun har vært med i. Beat Girl, foreksempel. Eller Blow-Up. Meeen, så var hun såvidt innom A Clockwork Orange, og det veier opp for mye.
Mrs Miller - Monday, Monday: Mamas and Papas, roll over. Dekk. DEKK! ABORT! Eller var det aport.
Helmut Schmid - Jeder braucht einen Freund: Helmut Schmid, et slikt navn det ikke engang er noe poeng i å google. Men, Vi kjenner igjen låta. Og, det er en flott versjon av den. Og det er det viktigste.
Mary Schneider - Tritsch Tratsch polka yodel: Mary Schneider jodler polka. Tritsch Tratsch polka, for å være mer presis. Og som alltid: En klassiker.
Irving Taylor - Dyin' For A Dry Martini: Det ville westen hadde vært noe helt helt annet, dersom Irving Taylor og hesten hans bare hadde kunnet få kjøpt seg en Dry Martini nå og da. Men, når det ikke er annet enn billig Whiskey og enda billigere horer å få kjøpt på saloonen, får man holde seg til mer siviliserte bevertningssteder.
Og for en stemme!
Lowell Blanchard & The Valley Trio - Jesus Hits Like An Atom Bomb: Klarere kan det vel ikke sies:
Everybody's worried 'bout the atomic bomb
But nobody's worried 'bout the day my Lord will come
When he'll hit, great God a-mighty, like an atom bomb
When he comes, when he comes...
Jepp. En farlig fyr han der Jesusen. Sprer gift og død omkring seg. På tide å starte Nei Til Jesus Bevegelsen?
Spike Jones - Rhapsody From Hunger(Y): Spike Jones er ... var ... sin egen sjanger.
Little Marcy - Do Lord: Du store verden.
Jeffrey Lewis - The Last Time I Did Acid I Went Insane: Syre skal man være veldig forsiktig med.
I tilegg til å kalle seg anti-folk artist, lager Jeffrey visstnok undergrunnstegneserier. Det kan være interessant, og det kan være forferdelig. Noe blir ikke utgitt fordi det er for godt, og noe er så ræva at det ikke er mulig å gi det ut annet enn som føde for idioter som går over lik for å finne noe ingen andre liker, litt sånn som lo-fi musikk.
Joe Aufricht - Horny With Two Chicks: Jaja. Han har i alle fall laget sangen selv.
Arthur Smith & His Cracker-Jacks - Guitar Boogie.
Ask, and Ye Shall Receive: adolph.preussen@hotmail.com
Men, når man er så pen som Gillian Hills kan man synge Tut, tut, tut, tut akkurat som man vil for meg. Da er det verre med noen av de forferdelige filmene hun har vært med i. Beat Girl, foreksempel. Eller Blow-Up. Meeen, så var hun såvidt innom A Clockwork Orange, og det veier opp for mye.
Mrs Miller - Monday, Monday: Mamas and Papas, roll over. Dekk. DEKK! ABORT! Eller var det aport.
Helmut Schmid - Jeder braucht einen Freund: Helmut Schmid, et slikt navn det ikke engang er noe poeng i å google. Men, Vi kjenner igjen låta. Og, det er en flott versjon av den. Og det er det viktigste.
Mary Schneider - Tritsch Tratsch polka yodel: Mary Schneider jodler polka. Tritsch Tratsch polka, for å være mer presis. Og som alltid: En klassiker.
Irving Taylor - Dyin' For A Dry Martini: Det ville westen hadde vært noe helt helt annet, dersom Irving Taylor og hesten hans bare hadde kunnet få kjøpt seg en Dry Martini nå og da. Men, når det ikke er annet enn billig Whiskey og enda billigere horer å få kjøpt på saloonen, får man holde seg til mer siviliserte bevertningssteder.
Og for en stemme!
Lowell Blanchard & The Valley Trio - Jesus Hits Like An Atom Bomb: Klarere kan det vel ikke sies:
Everybody's worried 'bout the atomic bomb
But nobody's worried 'bout the day my Lord will come
When he'll hit, great God a-mighty, like an atom bomb
When he comes, when he comes...
Jepp. En farlig fyr han der Jesusen. Sprer gift og død omkring seg. På tide å starte Nei Til Jesus Bevegelsen?
Spike Jones - Rhapsody From Hunger(Y): Spike Jones er ... var ... sin egen sjanger.
Little Marcy - Do Lord: Du store verden.
Jeffrey Lewis - The Last Time I Did Acid I Went Insane: Syre skal man være veldig forsiktig med.
I tilegg til å kalle seg anti-folk artist, lager Jeffrey visstnok undergrunnstegneserier. Det kan være interessant, og det kan være forferdelig. Noe blir ikke utgitt fordi det er for godt, og noe er så ræva at det ikke er mulig å gi det ut annet enn som føde for idioter som går over lik for å finne noe ingen andre liker, litt sånn som lo-fi musikk.
Joe Aufricht - Horny With Two Chicks: Jaja. Han har i alle fall laget sangen selv.
Arthur Smith & His Cracker-Jacks - Guitar Boogie.
Ask, and Ye Shall Receive: adolph.preussen@hotmail.com
4 kommentarer:
Jeg skjønner at tysk country er en sjanger jeg har oversett. Lurer på hvorfor den ikke har slått an internasjonalt?
Bruce Low har en fantastisk stemme, fyldig og grov. Men den tyske køntrien gjorde nok den samme tabben som den norske, de holdt seg til oversettelser for hjemmemarkedet.
Hadde Bruce sunget engelsk, og satset utenfor tyskland, hadde Lee Hazlewood svettet blod!
Tysk country var jo..uvant.
Wesley-gutten er såvisst ingen pyse,nei.
Honkey tonk på kyllingsk? Neitakk.
Moylan Sistersene har jeg allerede tatt til mitt hjerte
I motsetning til Dezurik Sisters
The Normal Majority-in the kitchen: denne dro jeg kjensel på. Tror du har servert den på vgb?
Mrs Miller: Gud, la den damen hvile i fred!
Joe Aufricht har lagt stor flid i sin tekst. Det var lett å høre.
Fatter ikke at ingen har gitt ut Moylads, du får hele backkatalogen deres her, jeg har noen radioopptak jeg nekter å poste fordi de er for dårlige, men dette bør utgies.
Kan ikke se noen grunn til å ikke like DeZuric.
Normal Majority har vært og er på vgb ja.
Legg inn en kommentar