onsdag 22. august 2007

Musikalsk Førstehjelp 04

Starter med en virkelig klassiker i dag. Dette er en av de få låtene som er så bra at det skal godt gjøres å lage en skikkelig dårlig cover av den. Opprinnelig lansert i 1929, som forøvrig var et meget godt musikkår, i filmen Gold Diggers of Broadway. En film de færreste har sett, for som det står på IMDb: "
Only small fragments of the movie (last reel except the final minute) and parts of the soundtracks on disks are known to exist. Please check your attic."

Det er gjort, og overraskende nok, jeg fant den ikke.
Men jeg fant denne:

Mrs Miller - Tip toe Through The Tulips With Me: At det skal godt gjøres å spille inn en dårlig cover plager naturligvis ikke Mrs Elva Miller, Mrs Miller har - som vi vet - aldri levert noe som ikke holder mål. Og vel så det.


Anna-Lisa Ingemanson - Oxdragarsång: En stor svensk artist og stilskaper tolker en annen stor svensk artist og stilskaper. Eller Anna-Lisa sjunger
Evert Taube. Og for en versjon! Trolig Anna-Lisas mest kjente låt dette.


Wesley Willis - Suck a Cheetah's Dick: Wesley er omsider inne på sitt favorittema, avsuging av diverse dyr og ditto stinkende rompehull av varierende herkomst. Hva hadde verden vært uten billige Casiokeyboard med rytmeboks? Vet ikke. Men et langt fattigere sted.
Rock over London, Rock over Chicago, Wesley Willis - A Rock And Roll Star. R.I.P.


Bernd Spier - Memphis Tennessee: Tysklands svar på Chuck Berry, Bernd Spier. Han hadde en hit med denne i 1964. I Tyskland. Naturligvis. Hvor ellers?


Tex Ritter - Blood On The Saddle: Ah. Dette er skikkelig Country & Western slik
Country & Western skal være. Ikke noe søtsuppe fra John Denver, Garth Brooks eller Heidi Hauge her.


Corky Burke - Eating is Fun, Eating is Serious: Mat er viktig. Denne funky låten ser ut til å være fra en TVserie for folk som ikke er tørre bak ørene enda. Litt legg googling resulterte i dette lettere fantastiske bildet her:
Og da turtde jeg ikke google mer.


Slim Gaillard - Fuck Off The Dirty Rooster: Slim var stor nok til å være oppvarmer for Charlie Parker på Birdland. Så hold kjeft. Dessuten handler det om høne, og puling. Så da. 1935, tror jeg.


Dean Milan - Do It Like A Dog: Dean Milan krever en god del lytting for å snike seg inn under huden, men når han først er på plass... Musikk for oss som legger lista for kvalitet noen hakk høyere enn bermen. Dean Milan er forøvrig vegetarianer.


Sam Chalpin - Satisfaction: Stakkars gamle Sam pisket av en ubarmhjertig, grisk sønn til å fremføre en udødelig versjon av Stonesklassikeren Satisfaction.


Dezurik Sisters - Birmingham Jail: Søstrene DeZurik med mer hillbilly hønejodling. Om enn noe mindre jodling enn vi er vant til.


Robin Wilson - The Nervous Auctioneer: Denne her bruker jeg synge når jeg er full. Trestemt. Kom i 1960, og det er alt jeg vet. Men trenger vi vite mer da? Neida.


Jonathan and Darlene Edwards - Tip toe Through The Tulips: Nesten like bra som Mrs Miller.
Jonathan and Darlene Edwards er en godt bevart musikalsk hemmelighet, på tide å få dem fram i lyset.


Ed Sanders - The Illiad: En solid, god kristen redneck der altså. Ed liker ikke homser.


Rita Chao - Venus: Om de døde skal man ikke tale annet enn godt, som det heter. Dog vil jeg si at Rita Chao's versjon er bedre enn Shocking Blue's original. Vesentlig bedre.


France Gall - Io si tu no: Den italienske versjonen av
Poupée de cire, poupée de son, som du finner på Musikalsk Førstehjelp 01. France Gall var en språkmektig ung dame.


Princess Ramona - Then I Start To Yodel: Jo, mjo, mja, kristenfundamentalistisk jodling? Tror ikke jeg vil si stort om denne her, ta en titt på hjemmesiden hennes i stedet (http://www.princessramona.com/).


Frances Bebey - Pygmy Divorce: Ekteskapsproblemer i jungelen.


Margie Brandon - Never On A Sunday: Ah, pumpeorgel! Whooppa!!


Girls with Attitude - A Fun Time Is A Great Time: Det regner ute, jeg sitter nedsnødd her inne, når verden er trist og grå trenger vi litt lystig popmusikk. Girls with Attitude leverer varene som alltid. Hør som de koser seg.


Los Tamara - Juanita Banana: Min spansk (eller portugisisk?) er - for å si det meget forsiktig - elendig. Dog, ved hjelp av ikke så rent lite skitten fantasi kan jeg misforstå nok av teksten her til at det blir rent så fornøyelig.


Joe Aufricht - They Wear Dresses: Syke Joe tegner og forteller.


Little Marcy - The Lord is Counting on You: Trestokken Little Marcy forteller de små hvordan andre små skal omvendes til Gud, og hvor de som hopper over noen søndagsskoler må belage seg på å tilbringe en evighet eller to.


Lam Leng - I feel fine: Lam Leng &
The Quests (The Quests backet de fleste syngedamene i HK, Singapore og deromkring på 60 tallet ser det ut til), med sin tolkning av Lennon/McCartneys I Feel Fine.


T. Valentine - Betty Sue: T. Valentine har kanskje ikke den største stemmen i verden, men at han virkelig ELSKER Betty Sue bør det ikke være noe tvil om.


Tiny Tim - Tip-Toe Through The Tulips With Me: Tiny Tim, eller
Herbert Buckingham Khaury med sin ukulele. Denne var forøvrig med på soundtracket til Slipp Jimmy Fri. Og naturligvis av samme utmerkede kvalitet som de to andre versjonene her.


Se der, enda 25 udødelige klassikere egnet til å heve den musikalske dannelsen i landet noen hakk.


Ask, and Ye Shall Receive: adolph.preussen@hotmail.com

17 kommentarer:

Anonym sa...

Prinsesse Ramona, - hvem i alle dager er det?
Jeg vet ikke om jeg tør å høre på henne.

Jeg ser til min forskrekkelse at Anna-Lisa Ingemanson er en av artistene vi skal få den "fornøyelsen" å høre på, og det til og med i Oxdragarsång. Jeg ser fram til det med skrekkblandet fryd.

Jeg må få gi deg honnør for meget talentfull beskrivelse av artistene og deres ytelser.

I morgen skal jeg spisse ører.

Adolph sa...

Det er dette jeg hører på i bilen.

Anonym sa...

Nå har jeg "jobbet" meg gjennom all denne spektakulære kultur, men jeg må si at det var en del klipp jeg bare klarte å høre deler av. Det må være min hang til "finkultur" som er den store bøygen.

Hører du på dette i bilen?

Hvordan er den mentale formen når du kommer på jobb da?


Men denne serien er ytterst spennende ja. Kristenfundamentalistisk hillbillyjodling og andre saker er ikke hverdagskost.

Hva er det med disse tulips som vi får servert i den ene versjonen mer særegen enn den andre?

Du kunne jo heller høre på denne barytonsangeren. :-)



http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/281477

Adolph sa...

Å du vet, vi finner en sang/låt vi finner fasinerende, så søker vi på usenet og internet og finner flere versjoner. Og liker vi en utgave, eller synes den er morsom, graver vi til oss ALT vi kan av den artisten. Så googler vi for å se om han/hun har vært eller er medlem av et band, i så fall legger vi dem i listen også.

Tip toe har jeg flere av, men disse er de viktigste. Det får holde for nå. Jeg har ikke engang begynt å øse av karet med easy listening, Hammond B3 og Moog.

Men, det kommer nok. Nå har jeg mer enn nok med å sortere julesanger.

Anonym sa...

Det jo en salig blanding du presenterer. Jeg må bare innrømme at de fleste av artistene du har med, er folk som jeg ikke kjenner. Og NB: Jeg lytter til ALLE sangene du har med, for jeg synes det er spennende å bli kjent med en verden jeg kjenner dårlig.

Wesley Willis har jeg aldri hørt om.

Og jeg skjønner respekten din for Anna-Lisa som investerte så mye tid og penger på sin drøm, men jeg synes ikke det er vakkert å høre på, og jeg hører at hun har gode studiomusikere.

Jeg bare skjønner ikke hvor du har funnet fram til disse folkene som, vil jeg tippe, er ukjente for minst 90 % av den norske befolkningen. Ikke alle kanskje, men de fleste.

Forresten så tror jeg at jeg har hørt visa om atomvåpen før. Jeg har i alle fall merket meg teksten, og det blir jo en spesiell blanding med en slik tekst mikset sammen med den melodien og framføringen.


Du skjønner, selv om jeg først og fremst er glad i klassisk musikk, viser og litt folkemusikk, jazz, blues, pop, rock og OGSÅ evergreans til sitt bruk. og BRASS, så er jeg åpen for det meste.
Men så er jeg litt periodelytter, akkurat som jeg er periodeleser.
Altså i en periode kan jeg lytte på omtrent alt ev EN artist eller komponist, akkurat som det går i bølger med hvilke forfatterskap jeg er opptatt av.

Men noen er jo der, - hele tiden.


Denne oppvarmeren for Charlie Parker, - var det vanlig at han bedrev høne"musikk" tro, eller hadde han andre ting på tapetet?
Det høres jo ut som et brukbart komp.

Men Dean Millan tror jeg neppe at jeg får under huden noen gang.

Si meg er hønejodling noe som er utbredt over there?

Har jeg fortalt at jeg har bodd i Østerrike? Der fikk jeg ganske god kjennskap til folklore, både den særegne sangen og antydning til jodling, selvom det nok er mer jodling i Sveits.

Synger du denne Robin Wilson trestemt når du er full?

Jo, jeg høre at det både er mye tungearbeid og pågående komp der, med koring og det hele.
Du har definitivt rett i at her er det mange godt bevarte musikalse hemmeligheter. Den Tip toe er jo en fengende melodi.

France Gall synes jeg synger surt, men det har jo sin sjarm. Hun vant vel Eurosongfinalen med denne låten en gang..Det virker som hun presser stemmen og så har hun jo denne barnlige sjarmen.

Kristenjodling er HELT nytt for meg. Interessant sjanger.

Ekteskapsproblemene i jungelen klarte jeg ikke å høre på.

Never on a Sunday var jo morsom. Men er det pumpeorgel? Jeg tror det er hammondorgel.

Girls with Attitude var krevende for øret. Trenger jeg si mer?

Juanita Banana var en original liten sak, med både aktiv sopraninnsats og mer til.

Joe og kjolene på jentene var SVÆRT spesiell.

Hvem er han egentlig?

Little Marcy - vel mangfoldet er imponerende i USA. Er dette ment som en evangeliseringssang?

Betty Sue må nok føle seg høyt elsket, ja.

Du skjønner, jeg kan ikke google etter musikk, verken musikk som ligger mer i min smak eller denne litt mer spesielle musikken.

Så du kan godt gi meg tips om hvilke nettsteder som er bra.

Mye kan jo være artig å høre på selv om jeg neppe vil kjøpe mye av denne musikken.

Men bloggen din er kjemeptøff. ikke minst på grunn av måten du presenterer sangene på.

NÅ er jeg kommet til andre omgang av lyttingen og er kommet til Oxdragersång igjen, og jo, intensiteten og innsatsen er det ikke noe å si på.

Men er de blitt latterliggjort så mye?
De er vel for ukjente til å bli latterliggjort....

Adolph sa...

Wesley rakk ikke å bli kjent før etter sin død, han var trolig manisk depressiv, men uansett hvor på skalaen han lå levde han i en heeeelt annen verden enn oss andre. For Wesley var en Rock&Roll Star. Punktum.

Anna-Lisa kommer vi (også) tilbake til. Det meste som er sagt om henne er helt eller delvis blank løgn. Hun hadde med seg puddelen sin på scenen, sant. Hun sparket den omkring på scenen mens hun sang, tull. Og studiomusikerene er de beste som var å få, har hørt (rykter) om hvem de var.

Slim Gaillard spilte vanligvis mer "seriøs" musikk enn dette, dette er en slik liten studio-outtake sak. Pausemusikk, eller oppvarming, eller: som vi vil komme tilbake til, the real deal.

Dean er en hard nøtt, men husk at han er vegetarianer. De er gjerne noe litt for seg selv.

Hønejodling er ikke utbredt noe sted, men det var det før. I gamle dager. Da jeg og bestemor var unge.

Ja jeg vet at du har bodd i østerike.

Den eneste måten å synge trestemt på. er å være så full at du ser dobbelt, og så skjele på teksten. Så ja.

Princess Ramona er noe for seg selv, jeg skal ikke dra paraleller til en annen sprute gal prinsesse, men ok.

Jungelproblemer: Frances Bebey er/var neger, han er en av dem som har gjort mest for å bringe afrikansk musikk og afrikanske musikalske uttrykk til vesten. Sier de som skal ha greie på slikt.

Margie Brandon hadde ikke noe Hammond nei.

Girls with Attitude er en lang historie, eller flere lange historier, det er en av disse gruppene som lever i de musikalske bakgatene av nettet. De som vet noe holder kjeft.

Hvem Joe er? Kaklende gal. Han er - ikke rettere jeg vet - aktiv fortsatt. Men i en litt annen musikalsk genre.

Little Marcy, eller egentlig store Marcy med pipestemme, har gitt ut masse masse masse ja, og det er en usalig blanding mellom sjarmerende ting som little pussy (hvem liker ikke little pussy?) og beksvart helvetesteologi. Noe helt usask.

Kjøpe? Dette er ikke til salgs. Dette er musikk som er såkalt out of print, dvs at rettighetshaverene ikke lenger har den på utgivelsesplanen sin, det meste er fra 60-70 tallet. Resten er eldre. Det kan snike seg inn noe som er nyere, men da er det en kuriositet.

Denne musikken er ikke til salgs, det er derfor jeg legger den ut. Og hvis den er til salgs er det på samlere som skraper sammen musikk som faller ut av copyright.

Anonym sa...

Jeg føler at jeg sakte, men sikkert blir litt mer kjent med Wesley Willis, og det er jo .....fint? Han er eller var jo virkelig noe for seg selv.....

Åååååå, Corky! Husker han fra en serie som var kjempepopulært på skolen. Alle jentene var helt betatt av søte Corky, bare ikke jeg. Jeg liker mennesker med downs syndrom, de er så ekte og morsomme. Men jeg ble ikke forelsket i Corky da....men en viktig sang det der :D Han var nå søt på det bildet da.

Tok du med den detaljen om Dean Milan for å kapre meg eller? Jeg syns ikke det var vakkert, men siden han er vegetarianer tar jeg ham under huden.....og forresten liker vi vel å gjøre det som hunden.....

Jeg tror jeg må skrive noen nye på favorittmusikklista mi....Dezurik Sisters er jo helt vidunderlig. Jeg elsker dem.....

Jeg kan tenke meg at The nervous auctioneer høres skikkelig bra ut inni ditt hode når du er full, jeg tror det går ganske krøllete in real life. En idé er jo å ta det opp og spille det av her!?! Jeg vil gjerne høre, for jeg tror det vil både berike og forlenge mange liv.....

Høres ut som en god idé å sette seg inn i en corvette for å klare opp i hodet etter noen øl. Men jeg likte synginga hans.....

France Galls sang hørtes kjent ut, og jeg leser den var med i 1'ern. Jeg tar meg i å sitte og digge faktisk. Den fenger må jeg erkjenne.

Prinsessen kunne virkelig jodle, men den hjemmesiden....Herre! Hold meg!

WHOOOOPPA! ingen kyss på søndag, det er hviledagen.....

Girls with attitude? Hva slags attitude da? Pingleattitude?

Er du sikker på at han synger Betty Sue, og ikke bad soup?

Føler meg mer beriket for hver gang. Bukker og takker for nok en leksjon Adolph :)

Anonym sa...

Ups, den kom 2 ganger den. Var litt ivrig på knappen der.....

Adolph sa...

Wesley var en meget spesiell Rock & Roll star. Har faktisk en film om ham, og den er så skrikende morsom og tragisk på en gang at det er en fryd. Skulle hatt Oscar for beste dokumentar.

Jeg nevnte at Dean er vegetarianer for å forklare den kraftløse, blodfattige stemmen...

DeZuricks kommer det mer av, men ikke så mye mer. De ga ut lite, og det meste som finnes er fra dette radioshowet de var med på.

Når sangen heter Betty Blue, synger han Betty Blue, og GWA er trolig privatopptak gjort med kasettspiller, som så har havnet på nettet via en slem bror eller noe slikt. Det morsomme er at de som spiller inn slikt synes det er morsomt, de høres veldig begeistret og ofte fnisete ut. Det gjør ikke GWA, det høres ut som om noen står over dem med hagle og truer dem til å synge.

Anonym sa...

Hadde du kunne høre den vidunderlig vakre stemmen min, ville du hørt at den er langt fra kraftløs og blodfattig :D Ler meg i hjel, med veldig kraftfull stemme....

Ja den Betty Sue-sangen, han hørtes liksom ikke så glad ut. Han hørtes ikke veldig forelska ut.

Adolph sa...

T. Valentine, som synger Betty Sue (ikke blue, sitter og sorterer film innimellom også) høres ut som en litt... tilbakestående svenske.

GWA er Girsl With Attitude.

Anonym sa...

Åja, GWA høres ikke ut som de trives nei. Sikker pappa som truer dem. Sikkert lei av å jobbe for noen skarve kroner, som kjerringa skraper til seg og kjøper kjoler til jentene sine for.

Adolph sa...

Det ble neppe mange kronene på dette her, vel er det noen blodfans av GWA her ute, men vi er ikke mange. Enda.

Anonym sa...

Det ble kanskje ikke mange kronene utav GWA-prosjektet, men pappa måtte jo prøve.....

Admiral_Gullars sa...

Corky Burke tar maten seriøst.

Anonym sa...

Jaha Mrs Miller var her òg. Men Anna-Lisa og Miller burde da gjort en duett! Synes stemmene deres passer så fint sammen.
Wesley Willis R.I.P? Huff, det var leit.
Tex har jo tydeligvis skjønt dette med country&western.
Dean Miller hadde en helt særegen måte å synge på, tror absolutt det har noe med kosten å gjøre.
HAHA hadde vært morsomt å få høre deg synge trestemt i fylla!
Los Tamara; gud hvor jeg skvatt når den der damen begynte å skri..eh synge!
Det var nok for i dag, nå skal jeg gå inn å se på siden til prinsesse Ramona.

Adolph sa...

Ja Wesleys hjerte fikk vel nok av å holde den, eh... store kroppen med blod. Diabetes hadde han visst også.