tirsdag 21. august 2007

Musikalsk Førstehjelp 03


Da vi sluttet forrige leksjon på en heller trist måte, med en ilter svigerfar fra verdensrommet på jakt etter en evangelist i Texas som hadde lært en liten romjente å kjenne i Bibelsk forstand og det så ettertrykkelig at hun hadde fått opptil flere barn, tenkte jeg å starte litt mer ... muntert i kveld.

Med en kar jeg har et heller anstrengt forhold til, jeg har hørt mye på ham i håp om å finne noe bra, men det blir med de to låtene jeg alltid har likt. Resten er ren og pur skitten møkk. Men altså:

Ray Stevens (Hen House 5+2) - In The Mood: Høne så det holder. Og referanseversjonen av In The Mood. lokale Storband fra Nordkapp til Kapp det gode håp kan legge tromboner og klarinetter i kofferten, In The Mood er fremført så godt som In The Mood KAN fremføres.


Astrid Gilberto - Light My Fire: Easy Listening? Du vil ha easy listening? Ooooo, de kommer ikke mer easy enn dette, hvis du foretrekker dem med puls, vel og merke.


Yogi Yorgesson - Cookies, Pie and Cake: Yogi ja, også kjent som Harry Kari, Claude Hopper og Klaus Hammerschmidt. Eller Harry Stewart, som kanskje er hans døpenavn. Men en flott sang om en utvandret svenske, og en mann vi skal komme tilbake til.


Kaoru - Kurukururin: Alt vi liker med Japan på veldig kort tid. Hektisk, fort, masse trommer, anime, morsomt mas, dette er musikken som dundrer avgårde under rulleteksten på "2x2=Shinobuden", en serie jeg husker mest på grunn av musikken. Som er fantastisk.


Wesley Willis - I Smoke Weed: Wesley Willis forsøker, etter beste evne, å få oss til å tro at han brukte MASSE dop. Og det gjorde han jo. På sett og vis.


Jim & Tammy & Their Friends: Tammy Faye Bakker, som vi skal komme tilbake til, var gift med
Jim Bakker (http://en.wikipedia.org/wiki/Jim_Bakker), som vi IKKE skal komme tilbake til.


The Surfsiders - Fun Fun Fun: Skal du covre The Beach Boys, er det noen regler du må forholde deg til:
-Du skal kunne spille. (The Surfsiders bommet på den)
-Du skal kunne synge harmony. (The Surfsiders bommet på den)
-Du skal få det til å "swinge" (The Surfsiders bommet på den)
-Du skal ikke forsøke å overgå Beach Boys på låter som God Only Knows eller (Gud forby) Good Vibrations. (The Surfsiders traff faktisk på den)
En av fire, og herregud for en katastrofe. Men morsomt er det.


Kerry Christiensen - Chicken Yodel: Jodling, høner, OG Kerry Christensen. Det kan ikke gå galt. Skru opp, masse volum på denne.


Anna-Lisa Ingemanson - Oh en son underbar morgon: Et noe famlende og nølende orkester forsøker å henge med når Anna-Lisa tar snarveier.


Wally Cox - There is a Tavern in the Town: Denne, spilte de på NRK før i tiden. Det går nedover med den musikalske dannelsen i landet. Har ikke hørt den på riksdekkende radio på over 30 år.


Father Abraham & the Smurfs - Smurfing Beer: Smurfeøl er sikkert godt. Men... blir man ikke full av det? Til helvete med skiten. Her er det bare en ting å gjøre:
Tramp, tramp, tramp på en smurf,
Tramp, tramp, tramp på en smurf,
smurfer løper ikke fort, så tramp dem ned og tørk det bort
Tramp, tramp, tramp på en smurf!!!!


Steve Fisk - Donna Summer On The Radio: Jeg kjenner faktisk en som har Steve Fisk på LP. En flott låt å meditere til.


Louis Jordan - The two little squirrels nuts to you: Mest for å danne en glidende overgang til ting som skal komme.... men Louis Jordan er bra nok til å få noen låter til på denne dannelsesbloggen helt på egen hånd, og hans squirrels er en glimrende inngangsport til Chipmunks, som det vil bli rikelig av.


Rod Keith - Do The Pig: The Twist, The Monkey, The Elephant, the Ass, kjente og kjære danser alt sammen. Av en eller annen grunn nådde aldri The Pig helt opp der blant de store. Rod Keith derimot, vil nok dukke opp igjen opptil flere ganger.


Marigail and Don Moreland - Reputation (1953) & Reputation (1957): To låter i ett, eller en låt i to utgaver, privatopptak. Jeg har googlet meg tilbake så langt Google rekker på disse, men nei. De har visst aldri gitt ut noe som helst, og det er meg en gåte. for dette er virkelig utrolig bra popmusikk.


Rita Chao with the Surfers - Yummy Yummy Yummy: Rita drar en låt de fleste av oss nok forbinder med Julie London, og som en av de få slipper hun unna med det. Det er ikke så mange syngedamer der ute som kan bevege seg inn på Julies enemerker, og slippe fra det med æren i behold.


Mrs. Miller - A groovy kind of love: Men når salige Mrs. Miller skrudde på sjarmen, kunne hun slippe unna med hva som helst. Inklusive dette. R.I.P., og dypt savnet.


Dezurik Sisters - Arizona Yodeler: Sjarmerende som alltid, og ingen har noensinne vært i nærheten av søstrene Dezurik på seriøs hillbillyjodling. Greit, krevende musikk for amatører, men man skal ha noe å strekke seg etter her i verden.


Three Guys from Hollywood - Frozen Embryos: Dette er... eh... Three Guys from Hollywood. Og Frozen Embryos. har ikke noe annet å si om dette enn at det er en soleklar klassiker.


Joe Aufricht - Kindergarten Orgasm Dance: Joe Aufricht er en meget syk mann. Meget syk. Dette, er sykt, men det er Joe Aufricht på sitt beste. Så Joe Aufricht er en MEEEGET psyk mann.


Moylan Sisters - M-I-S-S-I-S-S-I-P-P-I: Når man hører dette her, og vet at det er folk som forguder Andrew Sisters, vet man at det finnes en Satan. Og man har god grunn til å trekke Guds eksistens i tvil. Det har aldri vært, og vil aldri oppstå, en søstergruppe som synger bedre enn Moylan Sisters.
Dezurik's jodlet bedre, men ingen tar dem på sang. Og dette er ikke engang en av deres beste.


Sir Lancelot - Atomic Energy:

Some men with brains in their cranium
Took a piece of uranium
They did what other men couldn't do
They split the atom right in two

Now it's up to the people to crusade
To see that no more bombs are made
That it's great force should only be used
For peace and democracy

They took all the U 238 that
They could find in the United States
They gathered it and made it all
Into the size of a billiard ball

Now it's up to the people to crusade
To see that no more bombs are made
That it's great force should only be used
For peace and democracy


Down to the south and west they went
To try out their experiment
To find out what they wanted to know
In the desert of New Mexico

Now it's up to the people to crusade
To see that no more bombs are made
That it's great force should only be used
For peace and democracy


If you should travel out west someday
And happen to stop off in Santa Fe
Just look around and take a stroll
You'll come across a great big hole

Now it's up to the people to crusade
To see that no more bombs are made
That it's great force should only be used
For peace and democracy


Today it's the size of a billiard ball
Tomorrow it'll be the size of city hall
And when they drop it, you will see
The place where this earth used to be

Now it's up to the people to crusade
To see that no more bombs are made
That it's great force should only be used
For peace and democracy


We all can have prosperity
With this atomic energy
The world can have its pork and beans
Or be blown into smithereens

Now it's up to the people to crusade
To see that no more bombs are made
That it's great force should only be used
For peace and democracy


Margie Brandon - Folson Prison Blues: Margie er en av disse artistene man enten elsker eller hater, og siden hun er her... vel. Skikkelig trøorgel, jodling, original vokal og Johnny Cash, alt på en gang. Julekvelden.


Nutty Squirrels - Uh Oh (Part 1): En sang til Dubia, eller George Walker Bush, fra hans likemenn. Nutty Squirrels.


Allan Sherman - Hello Muddah, Hello Fadduh: Denne har vi hørt før, både på norsk (Birgit Støms Brev Fra Leier'n
som er en vederstyggelighet) og svensk (Cornelis Vreeswijks Brev Från Kolonien som er meget bra) men Allan Sherman er nå hakket bedre lell.

Ask, and Ye Shall Receive: adolph.preussen@hotmail.com

14 kommentarer:

Anonym sa...

Dette var virkelig en meget mangfoldig blanding av lydspor. For å være helt ærlig. så var det noen jeg rett og slett ikke klarte å lytte på, det var FOR surt og grusomt, men jeg skal se om det går bedre en annen dag.
På den andre side så var det jo også en del bemerkelsesverdige tekster, både den du har gjengitt og en del andre.
Og kommentarene du skriver til hver enkel musikalsk perle, er jo bare helt fantastiske.


DENNE bloggen bør så absolutt bli en klassiker. Adolph.

Anonym sa...

Perler er ordet :)

Hilsen en gringo.

Adolph sa...

Surt og grusomt Marie? Nei vet De hva. Du har hørt for mye på han der johan Sebastian Bethoven og de festbremsene der, en skala er ikke en absolutt verdi... som Einstein har bevist en gang for alle: Alt er relativt. Også skalaen.

Den anonyme Gringoen: Perler er ordet ja. For en stor del glemte eller oversette perler. Desverre.

Anonym sa...

Dessverre, min herre, det er grenser for min kulturrelativisme.

Ja, det finnes mange skalaer, både pentatone, dur-og mollskalaer, modale tonearter, diverse kirketonearter, tolvtonemusikk og impressjonistisk musikk, men det hjelper ikke når viser som er komponert innenfor vanlig dur-og molltoneart blir framført så surt at jeg får vondt i hodet av det.

Jeg skal lytte nøye til 04 også hvis jeg har musikalske nerver til det, men det blir ikke i natt.

Har du forøvrig lagt merke til at jeg holder på å beskrive min såkalte profil på min blogspotblogg? ;.)

Adolph sa...

Ja jeg så det med profilen, får lure inn noe mer trompetmusikk da ser du.

Dette med skala, som MIKE RASHKOW skrev i dette fantastiske stykket her: http://www.spectropop.com/SamChalpin/index.htm

"Sam Chalpin was, either by vocation or avocation, a Cantor, the person who sings liturgical music during Jewish religious services, in Hebrew. If you've heard such music . . . well, you know, it's from another time, and maybe from another planet. My strong feeling is that it has never been written down in musical notation, so each guy that sings it makes up whatever melody he thinks is best and which notes he can hit, or come close to."

Anonym sa...

Herregud! Yogi Yorgesson.....ha'kke ord engang.

Wesley Willies - Det er vel liten tvil om at han røyker/te en del.....

Kaklejodling er ikke pent, men jeg blir litt skremt av hvor godt jeg likte det. Er det noe galt med meg? Er jeg syk?

Jeg hater smurfene. Jeg holdt på å bli sprø da det var smurfetid på skolen, stakkars meg. Jeg blir med på å trampe på smurfene.

Dezurik Sisters var vakkert. Dette likte jeg veldig godt.

Sir Lancelot beriket livet mitt. Takk Adolph!

Margie Brandon har ødelagt en fantastisk låt. Jeg føler at jeg må opplyse deg om en skrivefeil. Den heter Folsom Prison Blues, ikke Folson.

Takker for fostringen, jeg føler meg beriket.

Adolph sa...

Yogi ja, han ga ut en plate hvor han hyllet den republikanske kandidaten til presidentvalget i USA. Eller den demokratiske. Det kom an på hvilken plateside su valgte å spille av. Glimrende.

Wesley brukte neppe annet dop enn det han fikk av legen sin, han var
psykotisk

Jodling er vakkert, når det er gjort så godt som her.

Smurfer er noe faenskap.

Sir Lancelot har ikke - tror jeg - gitt ut noe mer enn dette, har ikke funnet noe. Men det var en dristig låt i sin tid. 1947.

Margie Brandon ødelagt? For noe tull. Hun tolker, og hvis hun skriver Folson på coveret skriver jeg Folson her. Slik er det.

Anonym sa...

Det er på en merkelig måte herlig å høre på Yogi, selv om det ikke er god engelsk uttale i det minste. Det er liksom så mye å si om den låta, men jeg dråpper det.

Wesley var psykotisk? Det sier kanskje en del?

Jeg syns dette var en dårlig tolkning, om jeg får ha min mening takk. Om hun har skrevet Folson på coveret, har hun tolket sangen med et annet fengsel da, så da har jo selvfølgelig ikke du skrevet feil, kjære deg. Jeg ønsket bare å ytre den bittelille kunnskapen jeg trodde jeg hadde, men den gang ei. Da kan jeg jo bare tilføye at Johnnys versjon heter "Folsom Prison Blues". Da tror jeg at jeg har mitt på det rene.

Adolph sa...

Du får naturligvis ha din mening, skulle bare mangle. Men den er feil.

:D

Anonym sa...

:D Jeg ler meg i hjel, et tydelig tegn på at senga roper, men jeg er for trøtt til å høre det. :D

Admiral_Gullars sa...

Hønsesangen er faktisk genial.

Adolph sa...

Ja hadde bare Ray holdt seg på dette nivået... det meste han har gjort befinner seg i eller ved det absolutte musikalske nullpunkt.

Anonym sa...

I dag har jeg som mål å komme gjennom både 3 og 4.
Wesley Willis synger i det minste overbevisende; jeg tror ham!
Veldig synd at orkesteret til Anna-Lisa ødelegger helhetsinntrykket. Også Mrs. Miller, man må jo bare bli glad i denne damen:)
Så, over til lesson 4

Adolph sa...

Mine favoritter her er nok in the mood og there is a tavern in the town.