søndag 19. august 2007

Musikalsk Førstehjelp 01



Som et åndelig fyrtårn i en verden av mentale katastrofeområder som lar det dryppe generøst av sin umåtelige visdom såpass den oppvoksende slekt kan ta lærdom av det og ikke gjenta fedrenes feil, er det naturligvis FYRTÅRNETs plikt å presentere ordentlig musikk.

Ting man kan høre på med hevet hode, musikk man ikke behøver å gjemme bort i låsbare skap eller har liggende kryptert på harddisken kamuflert som dyre og barneporno for at ingen skal finne den. Musikk man ikke må snike seg til å lytte på i høretelefoner på lavt volum.

Kvalitetsmusikk, med andre ord.

En kort gjennomgang:

Little Marcy - I Love Little Pussy: Little Marcy er mest kjent i Norge for sitt korte, men stormfulle forhold til Titten Tei tidlig på 60-tallet. Etter et heller heftig brudd med store oppslag i såvel norsk som amerikansk presse forsøkte hun seg som lesbisk en periode, denne låten er fra
Marcys lesbiske periode, før hun lot seg omvende til en heller svartsynt fundamentalistisk kristendom. Det skal vi komme tilbake til.


DeZurik Sisters - Shanghai rooster: En god låt bør inneholde jodling, og handle om høner. Full pott her.


Sam Chalpin - Daydream: En slem sønn forsøker å gjøre sin far til et maskulint alternativ til Mrs Miller, det ble med en plate. Jeg gjør det enkelt, les om denne noe spesielle plateinnslillingen her:
http://www.spectropop.com/SamChalpin/index.htm


Moylan Sisters - Thrivo (dog food) commercial & Lazy Lackadaisy Melody: Søstrene Moylan var ikke vakre barn, langt der i fra. De så ut som to syke hester, og hadde de kommet i nærheten av en travbane er det fare for at de hadde blitt skutt. Men synge, de kunne de. Dette er fra 1940, Peggy Joe og Mariann Moylan skulle være anslagsvis 5 og 7 år gamle her.


Frank Ifield - She Taught Me How To Yodel: Det er alt for lite jodling i dagens samfunn.


France Gall - Poupee De Cire, Poupee De Son: Søt pike det der.


Isabel Baker - I like Gods style: Spørsmålet er, liker Gud Isabels stil? Gud vet. Ingen gullstrupe akkurat, snarere en blystrupe, men VILJEN! Den er der.


Mrs Miller - Slumber Boat: Ikke en av Mrs Millers beste dette, strengt tatt er det vel ikke Mrs Miller heller, men Phoebe Preston, skit au. I alle fall, Mr Prestons intro er noe av det morsomste som flyter omkring på nettet i dag. Og lovet være herren for at jeg ikke takket ja til kaffe hos ekteparet Preston før de fikk kjele å koke den i.


Neil Dick - The Future Is Now:
Kanskje ikke verdens største sanger dette, men FOR en intensitet!! Denne mannen mener alvor.


Anna-Lisa Ingemanson - Anglamark: Svenskene er gode på dette med visesangere som tar lett på bagateller, Anna-Lisa Ingemanson lar ikke bagateller som takt, tone eller tekst komme i veien for god musikk.


Heywood Banks - The Cat Got Dead: Historien om en katt.


Mel Blanc - Daffy Ducks Rhapsody: Mel Blanc er stemmen til det meste verdt å se av gammel tegnefilm. Deriblant Daffy. Og Bugs Bunny. Porky Pig. Woody Woodpecker. Og naturligvis Wile E. Coyote, Tweety Bird og Sylvester, Elmer Fudd, The Tasmanian Devil og Yosemite Sam, Dino og Barney Rubble fra Flintstone, osv osv. Den beste av dem alle var naturligvis Foghorn Leghorn, og den som ikke har alle Foghorn Leghorn episodene på video MED amerikansk tale skal gå rett i skammekroken og ta på seg hatten med eselørene.


Otto Waalkes - Wir Haben Grund zum Feiern: Hva skulle vi gjort uten alkohol? Da måtte vi ha drukket vann. Forferdelig tanke.


The Sid Peltyn & His Orchestra with Peggy Hill - Was I: Man visste å more seg i gamle dager også. Sex før ekteskapet, og i så ung alder Peggy? Åh fy!


Unnamed Artists - I'm Dressing Myself: Alt må læres, her er en helt grei gjennomgang av kunsten å kle på seg. Det er lurt å ta notater underveis.


Dick 'Two-Ton' Baker - Bert The Turtle (The Duck And Cover Song): Hvis noen lurte på hvorfor amerikanerene er så paranoide og rare i hodet; de måtte høre på denne her som barn. Det er i grunnen pussig at de ikke er enda verre.



Nancy Sit - Hanky Panky:
Klassisk Hong Kong Pop der altså.


Tony Hendra & Nick Ullett - Chicken Song: Hønemusikk er alltid flotte greier.


Johnny Öst - Dömd: Svensk Horror, så dystert og mørkt at man ikke bør høre på det etter klokka 18:00. Legg særlig merke til den desperate latteren... uhuuuuu


Teruko Akatsuki - Tokyo Shoe-Shine Boy: Noe av det vakreste som har kommet fra Japan. Sangen altså.


Wesley Willis Fiasco - Jesus is the Answer: Wesley sang helst om å suge diverse dyrs peniser, her er et unntak fra regelen, og FOR en låt.


Shel Silverstein - Good Whiskey: Vi liker Whiskey. Good Whiskey & Bad Women. Jepp.


Vierzehn - Stein Um Stein: Hvis Pink Floyd var tysk, hadde det hørtes slik ut. Kanskje like greit at de er britiske.


Russian red army choir - The Communist International: Et bedre kor enn dette vil forhåpentligvis aldri mer opptre. Og med litt kommunistmusikk nå, har vi ryddet plass for litt nazimusikk senere...


Ask, and Ye Shall Receive: adolph.preussen@hotmail.com

12 kommentarer:

Leopold Crackstein sa...

Hei!

Så at du dukket opp på oversikten på den websiten. Tror det kan bli en del liv der etterhvert.

Den boksen likte jeg!

Hørte bare på låt nr. 17... Den var litt rar, men sikkert kvalitetsmusikk :-)

Adolph sa...

Ja det skal være med en beskrivelse til hver låt, men husker ikke hvor jeg lagret den.

Kommer nok.

Leopold Crackstein sa...

Ok *hehe*

Men nå klagde Macromedia Flash-playeren på et script som kjørte sakte og om jeg ville avbryte det? Det skjedde ikke istad... La du inn noe nytt?

(Det skjedde bare i IE og ikke Firefox, merkelig nok)

Adolph sa...

Nei, jeg har ikke kunnskap til å gjøre noe annet enn å lime inn ting jeg... Box net har et alternativ de kaller Embed this folder into your blog, og det har jeg gjort.

Unknown sa...

Du store verden! Innlegget ditt er jo blitt enda bedre siden jeg tittet på det i går uten å kommentere, - men jeg lyttet, vær du sikker, på ALLE de strålende musikkeksemplene.

Når du nå i tillegg gir en kort beskrivelse av de ulike aktørene, er jo dette så nært det optimale man kan komme.

Hønemusikk, jodling, Bier und Wurst und etwas mehr og en meget original versjon av Änglamark, - KAN man ønske det seg bedre?

Men Internasjonelen er jeg meget glad i. Nydelig melodi.

Håper at de som leser deg på VGB, kommerinnom her og setter av tid til å lytte.

Jeg garanterer: Kvelden blir ikke den samme etterpå.

Terningkast seks! :-)

Stum beundring fra Starlett som uvisst av hvilken grunn er logget inn som Marie.

Unknown sa...

NESTEN stum beundring, i alle fall. Noe har jeg jo allerede skrevet..

Denne bloggen må jeg plassere på listene mine, for
her gjelder det å være oppdatert. :-)

Anonym sa...

"Uh-oh! Dubya!" Hvordan klarte det amerikanske folk å overse den krystallklare advarselen?

Dette er så bra at det tvinger frem et spørsmål: Har jeg tatt feil? Kan det tenkes at det finnes en Gud, og at Adolph er hans profet?

Adolph sa...

Fordi det folks hjerte er sløvet, og med ørene hører de tungt, og sine øine lukker de, forat de ikke skal se med øinene og høre med ørene og forstå med hjertet og omvende sig, så jeg kunde få læge dem. Går jeg ut fra.

Admiral_Gullars sa...

Internasjonalen er bra.
Og jodling gir meg lyst til å besøke en kompis i Østerrike.
Kan jeg kopiere Internasjonalen uten å vekke Adolphs mektige vrede?

Adolph sa...

© All Rights Are Wrong.

Anonym sa...

Puh, der var jeg gjennom den første. Hva skal jeg si?..Det..eh..hva du dumper over! Stakkars søstrene Moylan, håper ikke de endte sine dager på veddeløpsbanen. I det minste burde amerikanerne være god til å dukke, med såpass grundig opplæring. Ekteparet Preston var ubetalelig. Vel skal prøve å bli fullt ut oppfostret musikalsk, men får ta det pø om pø. Kan lett bli for mye for mitt lille hode. Men takk så langt:D

Adolph sa...

Jeg tror jeg mener å ha hørt at en av søstrene Moylan fortsatt er i live, men skal ikke banne på det. Men, etter de siste opptakene jeg har hørt var det like greit de ga seg, jenter har jo også litt stemmeskifte og disse to overlevde ikke det. Pluss at den lekende stilen de holder her ble erstattet av en mer planlagt og markedstilpasset stil. Kjedeligere.