Ándale! Ándale! Arriba! Arriba! Hepa! Hepa! Hepa! Yeehaw!

På Musikalsk Førstehjelp farer vi ikke med tomme trussler. Vi har gjentatte ganger gitt norsk riksdekkende radio beskjed om å spille mer søramerikansk rock. Hvis ikke, har vi sagt, kommer vi med en Mexico spesial på Musikalsk Førstehjelp. Og hva skjer? Ikke en dritt. Når det en sjelden gang dukker opp noe søramerikansk musikk på NRK, er det helst en full indianer som spiller El Condor Pasa på faenfløyte eller et tilfeldig sammenrasket Mariachiorkestersom planker seg gjennom en gebrekkelig versjon av Tijuana Taxi.

Det må det bli slutt på.

For å vise at vi mener alvor, kommer vi ikke bare med en Mexico Spesial, vi flesker til med TO Mexico Spesial. En nå, og en om etpar dager. For å gi kringkastingsjef Hans-Tore Bjerkaas mulighet til å få igjen pusten. Hvis han har noen.

For å få en så myk start som mulig, begynner vi med noen klassikere fra Youtube:


Perry Como - Magic Moments



Tex Beneke and the Glenn Miller Orchestra



Jimmy Osmond - I'm gonna knock on your door



Elvis Presley - Good Rockin Tonight



James Darren - Goodbye Cruel World



Dean Martin & Nancy Sinatra - Things



The Ventures - Walk don't run



Millie Small - My Boy Lollipop



Gary Puckett And The Union Gap - Young Girl



Henri Salvador - Juanita Banana



Nancy Sinatra - These Boots Are Made for Walkin'



Bobby Hebb & Ron Carter - Sunny



Little Eva - The Locomotion



Elvis Presley - King Creole



The Toys - Lover's Concerto



Elvis Presley - Little Sister



Fats Domino - Blueberry Hill



Them - Gloria



Napoleon XIV - They're Coming to Take Me Away Haa-haaaa!



The Coasters - Yakety Yak



June Carter & Don Gibson - Oh, Lonesome Me



June Carter & Don Gibson - Oh, Lonesome Me



Ronettes - Be my Baby



The Kinks - A Well Respected Man



Freddie Cannon - Talahassee Lassie



James Brown - I Feel Good



Se der ja. Da er vi klare.

01 Al Suarez - Momentos Magicos (Magic Moments)
02 William Gonzalez - De Buen Humor (In The Mood)
03 Angelica Maria - Toco A Tu Puerta (I gonna knock on your door)
04 Tortuga Rebeld - Vamos Al Rock (Good Rockin' Tonight )
05 Enrique Guzman - Adios Mundo Cruel (Goodbye Cruel World)
06 Oscar Madrigal - Cosas (Things)
07 Fabricio - Camina No Corras (Walk Don't Run)
08 Mayte Gaos - Mi Novio Esquimal (My Boy Lollipop)
09 Johnny Dinamo - Muchachita (Young Girl)
10 Manolo Muñoz - Juanita Banana
11 Leda Moreno - Estas Botas Son Para Caminar (These Boots Are Made For Walking)
12 Los Yaki - Sonia (Sunny)
13 Vianey Valdez - La Maquinita (The Locomotion)
14 Los Teen Tops - Rey Criollo (King Creole)
15 Karina - Concierto para enamorados (A Lovers Concerto)
16 Los Sleepers - Hermanita (Little Sister)
17 Los Boppers - Colina Azul (Blueberry Hill)
18 Los Rockin Devils - Gloria
19 Los Crazy Boys - Napoleon XIV (Theyre Comming To Take Me Away)
20 Los Rebeldes Del Rock - Yakety Yak
21 Los Hermanos Carrion - Solitario (Oh, Lonesome Me)
22 Los Pigmeos - Tu Seras My Baby (Be My Baby)
23 Los Hitters - Un Hombre Respetable (A Well Respected Man)
24 Los Locos Del Ritmo - Chica Aborotada (Talahassee Lassie)
25 Los Johnny Jets - Bule Bu (I Feel Good (crappy version, can seriously damage your health))


Sånn, der har Kringkastingsjefen fått litt å tygge på tenker jeg!

Ask, and Ye Shall Receive: adolph.preussen@hotmail.com

Musikalsk Førstehjelp 70

01 Quartetto Cetra - Juanita Banana: Vi slutter aldri å forundre oss over at så mange mennesker over hele verden har valgt å spille inn akkurat denne låta her. Dette er en Italiensk vokalkvartett som etter sigende skal ha holdt det gående fra 1940 tallet til 1988. Akkurat det skal vi - av juridiske årsaker - la ligge.



02 James Darren - Goodbye Cruel World: bla bla bla Gloria Shayne Baker bla bla bla mange versjoner bla bla musikalsk førstehjelp bla bla denne her.

Denne karen ser ikke akkurat patent ut, men synger helt greit. Slik til husbruk.

03 Shel Silverstein - A Boy Named Sue: Nei, det var ikke Johnny Cash som skrev A Boy Named Sue. Shel Silverstein derimot, han skrev A Boy Named Sue.




04 Helen Shapiro - Shop Around: Rart hår. Skulle shoppet mer. Hos frisøren for eksempel.

Kanskje noen skulle fortalt henne at shampooen skal ut av flasken før man har den i håret?

05 The Gadabouts - Stranded In The Jungle: Igrunnen den eneste låten The Gadabouts er husket for. Og når da de færreste husker at The Gadabouts har spilt inn denne, sier det seg selv at det ikke er så mange som har hørt om The Gadabouts. Eller husker dem. Så få er det, at når vi nå har nevnt The Gadabouts fem ganger i samme tekst, skulle det ikke forundre oss om vi dukker opp på førstesiden hvis noen av en eller annen grunn skulle finne på å google The Gadabouts. Seks.

Ser ut som et svensktopband fra nordre Toten. Fullt så ille er det dog ikke.

06 Mama Cass - Dream A Little Dream Of Me: En usedvanlig tam og flat fremføring av Dream A Little Dream. Selv til Mama Cass å være, en skrekkelig overvurdert artist, kjedelig stemme, The Mamas & The Papas absolutt svakeste ledd dette her.

Stemmen var vel også det eneste som var flatt på denne dama.

07 Emilie Simon - Space Oddity: Hvem i Helvete var det som fikk Emilie Simon til å tro at det var en god ide å lage en cover av Space Oddity? Gamle Erik? Faen Sjøl? Hin Mannen? Samme kan det være, når det gjelder Emilie har det seg slik at hun er pen. Så pen at vi nok skal komme tilbake til henne senere. Vi skal i alle fall forsøke å lure inn noen bilder av henne.

Trist at ikke stemmen står i stil til utseendet.

08 Siw Malmqvist - Slit Och Släng (Lucky Lips): OFF!! Hvem plukket ut denne? Til slikt som dette sier vi gjerne ting som at "Men på den positive siden, Cliff Richard glimrer med sitt fravær" eller lignende. Nytter ikke det når man blir konfrontert med ting som dette. Det blir kakebu og permnekt, for fæl var den når Cliff sang den og bedre ble den ikke av at Siw gikk til angrep med dødsforakt (eller var det dødslengsel?) og skarpslipte stemmebånd. Utilgivelig.

Men katten var ikke så verst.

09 Herb Alpert & The Tijuana Brass - Love Potion No. 9: Det er mulig dette er bra. Til Herb å være. Mer, det han være alldeles storartet dette her. Men ingen som har hørt Nancy Sit bryr seg med slike tredjerangs jallafremføringer som dette her.



Det er ikke greit å være Herb. Her kommer han for en gangs skyld opp med noe som ikke er helt alldeles for jævlig, og så blir han gruset på det grusomste av en søt liten kvinne fra Asia.

10 New Jordal Swingers - Yakety Yak: NJS er et av disse bandene som kunne ha drevet det til noe. Hvis de bare hadde ordnet seg med et bedre låtmateriale, fått på plass en dugelig pianist og ikke minst en ordentlig vokalist, og kanskje løftet tommelen fra platetallerkenen? For fullt så treigt og jævlig skal det da ikke være? Skal det? Faen vet.

Naaah, tvilsomt!

11 Lafayette - Music To Watch Girls By: Nåja og ok, det må nesten være såpass.

Andy Williams 'Music to watch girls go by' (1967)



12 Eartha Kitt - C'mon a my House!: Enslags armensk folkesang filtrert gjennom amerikansk showbiz der, altså.

Armensk folkesanger?

12 Kivikasvot ja Vuokko Piironen - Juanita Banana: Hm, det kan virke som om Kivikasvot er en gruppe eller et band. Og at Vuokko Piironen er en person som spiller med dette bandet eller orkesteret men på en måte befinner seg i en noe fremskutt posisjon i forhold til dem. Som Bill Haley (en mann) & his Comets (et band).

Sangen er grei, den handler om bananbondens datter, Juanita, som drar til byen for å livnære seg på skrik og skrål.

Brun smoking. Må være Finland. Har nok røde sko til også.

14 James Darren - Der Zirkus Hat Ein Ende (Goodbye, Cruel World): Noen som vet om Darren har sunget inn franske, italienske eller japanske versjoner av denne?

Flott koring på den tyske versjonen også.

15 Shel Silverstein - Father of a Boy Named Sue: Johnny Cash var ikke så tøff som mange tror...

Merle forklarer hvor tungt det må ha vært å hete Sue Cash. Nesten like tungt som å hete Sue Me.



16 Georgie Fame & The Blue Flames - Shop Around: Vi kunne naturligvis hatt et bilde av Georgie her, og moret oss med å lage dårlige vitser om dette med å shoppe around egentlig var noe reellt alternativ, men så har vi altså dette platecoveret her da... Fy faen. Stort bedre blir det ikke.

...

17 Shorty Long - Stranded In The Jungle: Vi begynner å ane et mønster her.... dette er forøvrig den beste av Stranded In The Jungle variantene. Shorty ga ut bare to plater, hvorav bare det ene kom ut mens han var i live, vi anbefaler naturligvis begge.

Flott skive.

18 The Beautiful South - Les Yeux Ouverts (Dream A Little Dream Of Me): Dette burde vi naturligvis ikke ha likt overhodet. Men det gjør vi. For vi liker damer som snakker/synger fransk. Filmen var ikke bra den heller. Og den liker vi ikke.

Ikke stort å se på, denne gjengen her.

19 The London Symphony Orchestra - Space oddity: Dette her er akkurat en slik ting som får arvesynden til å fremstå som et forlokkende alternativ.

20 Illo Schieder - Dolly Dick (Lucky Lips): Javel. Jeg vet ikke. Kan jeg få en øl?

Bare for å vise at det ikke er snakk om noe arbeidsuhell:

Illo Schieder

21 The Clovers - Love Potion #9: "Love Potion No. 9" is a song written in 1959 by Jerry Leiber and Mike Stoller. It was originally performed by The Clovers.

Greit nok, ikke dermed sagt at The Clovers har den beste innspillingen av Potion. Men, de får få for... ja hva skal de egentlig få for?

Karer som skal få. Kanskje.

22 The Coasters - Yakity Yak: En annen gruppe som også sang inn Love Potion No.9 var The Coasters. Som også, interessant nok hadde en annen Jerry Leiber and Mike Stoller låt som het Along Came Jones (Så kom helgenen frem som den het på norsk) i 1959, samme år som The Clovers sang inn Love Potion No.9 altså.

Det grelleste bildet så langt.

23 The Jones - Music To Watch Girls By: Skal vi se, The Clovers hadde Love Potion No.9 som også ble innspilt av The Coasters som også hadde låten Along Came Jones, hva er da mer naturlig enn å høre på noe av The Jones? Music To Watch Girls By for eksempel?

Nå er det vel like før vi blir ansatt i NRK P1 her...

24 Bette Midler - Come On-A My House: Man behøver jo ikke å høre på dette her. Man kan, hvis man ikke er så kresen, spole seg tilbake til Eartha Kitt her på Musikalsk Førstehjelp 70. Eller ta til takke med Rosemary Clooney på Musikalsk Førstehjelp 35 eller Della Reese på Musikalsk Førstehjelp 45. Stiller man høyere krav finner man jo Chiemi Eri på Musikalsk Førstehjelp 09 og David Seville selv, eller Ross Bagdasarian som han gjerne kalte seg, på Musikalsk Førstehjelp 18. Eller så kan man gå rett til topps og nyte Julie London på Musikalsk Førstehjelp 28.

Eh, nei.

25 Dickie Goodman - Batman And His Grandmother: Og den som har fulgt med i timen, forstår at vi nå skal ha litt Juanita Banana. Og akkurat det er det vi får her. Ørlite Juanita Banana.

BONUS!!!

Sylvie Vartan - Twist and Shout

Ask, and Ye Shall Receive: adolph.preussen@hotmail.com

Musikalsk Førstehjelp 69

01 Peter Sellers - Thank Heaven For Little Girls: En sang med ufortjent dårlig rykte. I starten ser man for seg en pedohymne av dimensjoner:

Each time I see a little girl
Of five or six or seven
I can't resist a joyous urge
To smile and say
Thank heaven for little girls

Så hører man litt mer og plutselig er det blitt enslags hyllest til bleggfeite mindreårige jentunger:

Thank heaven for little girls
For little girls get
Bigger every day

Så tar man til vettet og innser at man nok er blitt litt for farget av det rødgrønne feministhelvetets PK-stalinistiske kjøttkvernsatanskap, og driter i alt annet enn en fin låt fremført av en tvers igjennom råtten - men morsom - satan, og at ingen ting betyr noe som helst. I alle fall ikke av slike bagateller. Gud det er godt å gi faen i alt som ikke er viktig.

Ufyselig fyr, blir det sagt av dem som kjente ham.

02 Alan Haven - I Can't Get No Satisfaction: Rolling Stones har, når sant skal sies, sluppet langt lettere fra det enn The Beatles. Det slenger jo en og annen fullræva stonescover også, men de er ikke i nærheten av det massive søppelberget av faenfløyter, skrekkspill, kor und orchezter mit Vaen und haß Oldemutter som The Beatles har måttet stampe seg gjennom opp gjennom årene.

Alan Haven var i sin tid gift med Lesley Langley, som var Miss World en gang før man fikk farger i verden. Det var i alle fall stort sett grått der man fikk lov til å fotografere den gangen.

De så ikke så verst ut kvinnfolkene før i tiden heller. Selv om de levde i en grå verden.

03 Homer & Jethro - I'm My Own Grandpaw: Homer & Jethro hadde noen kremlåter på repertoaret i sin tid. Og dette var ikke en av dem. En heller skral sak, men ikke verre enn at en viss norsk underholdningsartist faktisk har lykkes i å lage en LANGT skralere versjon. Og det uten hjelp av Arne Bendiksen.

Sine egne bestefedre. Eller så var det bare ingen andre som var villige til å ta på seg ansvaret.

04 Øystein Sunde - Jeg Er Min Egen Bestefar: Akkurat ja.

05 Baccara - Yummy, yummy, yummy: Baccara. Det finnes ikke noe positivt man kan si om Baccara. Ikke noe negativt heller, i alle fall ikke dersom man akter å holde seg innenfor norsk lov. Så hva gjør vi da da? Jo, vi velger å legge inn en video av en av Baccara's mest kjente låter. MEN, naturligvis fremført av en artist av et HELT annet kaliber enn de to spanske discohønene Mayte & Maria.


Når vi hører Baccara tenker vi Yes Sir, I Can Boogie, og når vi hører Yes Sir, I Can Boogie tenker vi finsk sisu, dårlig tresprit og overvektige svette menn i møkkete badstuer. Take it away, MA Numinen.



06 Trio Shmeed - Yodel Cha Cha: Hmmm. Hmm. Hm. Vi får komme tilbake til disse greiene her senere. En annen gang. Når vi har fått bestemt oss for hva vi synes om dette.

Sikkert bra. Kanskje. Hm.

07 Jay & The Americans - Johnny B. Goode: Hva i helvete, tenkte vi. Og googlet.

Vi fant dette.

Så dette.

Så gikk vi på Youtube og fant dette.



Og da vil vi vel egentlig ikke finne noe mer.

08 Sodsai Chaengkij - Shake Baby Shake: Vi får oss altså ikke til å slenge dritt om dette. Det er lett å sparke en bikkje som ligger med brukket rygg, men ikke når den stirrer på deg med store, runde øyne og synger Wiggle wiggle wiggle...

Thaibeat ifølge Google, så da får vi ta deres ord for det da. Og karre oss videre.

Flink bisk.

09 John MacLeod - Chirpy Chirpy Cheep Cheep: Man hører originalen og tenker at; Fy faen. Dette må da være det jævligste som er laget? Noengang?

Neida. Vi har slike som James Last. Vi har slike som Günter Noris. Og vi har slike som John MacLeod. Alle sammen sitrer av fryd og bæven når de får anledning til å radbrekke noe som er så stygt man rett og slett ikke kan fatte og begripe at det kan bli verre. Disse mennene er onde menn. Menn man skal vokte seg vel for. Menn man ikke skal møte i mørke smug en regnfull høstnatt.

10 Poncie Ponc - My Little Grass Shack: Vet ikke hvorfor, men vi liker denne låta her. De fleste fremføringer er helt ok, inklusive denne, mannen kan åpenbart ikke synge, det er flatt som et ottar-bryst og mindre ukulele enn på en Dimmu Borgir konsert, og det lille som er av hawaiigitar kunne vi forsåvidt ha levd godt uten. Likevel... slett ikke verst dette her.

humuhumunukunukuâpua`a?

11 Living Guitars - Baby Elephant Walk: Hvem i helvete fant på å dra med den satans triangelspilleren? Litt som Farris med lime eller sitron, du har en og enhalv liter god Farris, slenger oppi en dråpe lime (eller sitron) og ALT er ødelagt.

Var vel stort sett denne karen her som huserte i RCA's Living serier.

12 Peter Kraus - Tutti Frutti: Tysk musikk har et temmelig dårlig rykte her i landet. Og Peter Kraus gjør ikke akkurat noe for å rette opp det inntrykket. Mange tror at tysk musikk er nazimarsj, polka eller Bach, og når man hører dette her skulle man kanskje ønsket at de hadde rett.

En tysk versjon av Finn 5 Feil leken, Finn 5 Riktige. Og det har vi gjort, 5 av strengene på gitaren er stemt.

13 Mayte Gaos - Papi Papi Papi: Vi tror vi har flere versjoner av denne tingen her, men vi har ikke nerver til å undersøke nærmere.

Du store verden...

14 Nervous Norvus - Kibble Kobble (The Flying Saucer Song): Jimmy Drake (1912-1968). Det var ikke mye han ga ut, og de fleste synes han ga ut evig nok. Men de fleste tar som kjent som oftest feil, det kunne ha vært mye mer Nervous Norvus tilgjengelig.

Nervous Norvus

15 Andre Williams (With The Gino Parks Quartet) - Pass The Biscuits Please: Klassiker god som noen.

16 Sounds Orchestral - Downtown: Helt klart langt inne i easy listening land her, men sammenligner vi med "tilsvarende" orkesterkonstellasjoner på den andre siden av den engelske kanal, blir det klart at ethvert forsøk på sammenligning er meningsløst. Johnny Pearson på piano, og dette kan man - i motsetning til mye annet i denne genren - høre på uten å få nervøse rykkinger i avtrekkerfingeren.

Flotte coverdamer hører med.

17 Helmut Zacharias - These Boots Are Made For Walking-Jackson: Hvor mange feler er det plass til i askebegeret på en WV boble? Vet ikke, men kom med felene, så skal jeg skaffe bilen, i alle fall askebegeret, og lighter.

#£¤%{&"(?%&!!

18 Skip Stanley - Satellite baby: Very little is known about Stanley, an obscure Memphis musician whose birth name was Stanley J. Hoffman. Så da så.

19 Jo-Ann Campbell - Motorcycle Michael: Sitat: We can't make love on a cycle Michael, Like we could in an automobile.

Akkurat. Det er det vi alltid har sagt. Motorsykkel er for kvinnfolk, og gutta som spiller på bortelaget. Folk som liker å kjenne store ting som rister og presser seg mot endetarmsåpningen.

Best uten sykkel.

20 Phil Harris - Ain't Nobody Here But Us Chickens: Vi lar den ligge. Den er død. Stein død.

Harris med Alice Faye, som han vistnok skal ha vært gift med. Mye rart her i verden

21 Leroy Holmes - Hawaiian War Chant: Kanskje ikke det mest krigerske vi har hørt?

Kanskje ikke det mest krigerske vi har sett?

22 New Christy Minstrels - Chitty Chitty Bang Bang: Denne er ordentlig lei. Skal være filmmusikk, men musikk kan det knappest kalles og Chitty Chitty Bang Bang er i beste fall helt i grenseland for hva som kan kalles film, når det da i tillegg er en grusom fremføring av en gruppe talentløse fueseltaster er det ikke mye positivt å sette fingeren på her. Bortsett fra - naturligvis - at vi slipper å se Dick Van Dyke og Sally Ann Howes.

Caractacus, Jemima og Jeremy (alle Potts), Truly Scrumptious, samt litt av den grusomme Forden med automatgear.

23 Los Mismos - Guarda Tus Besos Para Mi (Save Your Kisses For Me): Enslags gresk. Originalen var storbritanias bidrag til Melodi Grand Prix i 1976, med bandet Brotherhood of Man. Britene var - som vi forstår - temmelig desperate i 76. Litt rart egentlig, 76 var ellers et godt musikkår, også i storbritania.

To fulle menn forsøker å imponere en svensk turist ved å klaske hendene sammen på en slik måte at det blir lyd av det?

24 Moog Cookbook - Hotel California: Vel, en smule masete kan hende, og vi ser ikke helt poenget med å la en edel synth etterligne noe så simpelt som lyden av en helvetes faenfløyte, men vi liker det lell.

Does not compute...

25 Andy Griffith - Thank Heaven For Little Girls: Lagerrydding.

Ville du kjøpt en liten pike av denne mannen?

BONUS!!!



Ask, and Ye Shall Receive: adolph.preussen@hotmail.com

Silvio Special

Silvio Berlusconi har gått av, og det gir oss enslags unnskyldning for å pøse ut noe italiensk musikk vi har hatt liggende i arkivet en stund nå. Nærmere bestemt i mappen Italia IV. Vi tenkte videre å droppe bilder av artistene denne gangen, og heller legge inn noen bilder som illustrerer det Italia Silvio etterlater seg. Nei, ikke utpulte mindreårige luddere fra det afrikanske kontinent, vi holder oss til det vi har greie på her på Musikalsk Førstehjelp. Musikk, bil, musikk og bil. Det blir med andre ord feiende flott italiensk popmusikk, og biler ala Italia Post Berlusconi.

Fiat 850 Coupe.

01 Big Ben's - Una Ragazza Facile (Memphis Tennessee): Vet ikke noe om Big Ben's, og føler på en måte at vi driter litt i dem også. Så vi tyr til den enkle løsningen. En fabelaktig versjon av mannen som skrev låta.

Og som alle vet, det gjorde Chuck Berry.

Fiat 2300 Familiare 1963

02 Tina - Dammi Fuoco (Light My Fire): Å google Tina er interessant, men temmelig meningsløst i denne sammenhengen. Å google 'Tina - Dammi Fuoco' resulterer i opptil flere tvilsomme nettsteder som hevder å tilby nedlasting av låta, uten å holde det de lover. Samt Youtube. Så da går vi for Youtube.

The Doors naturligvis.

Fiat 500 og... ja er det en Piaggio?

03 Claudia Mori - Quello Che Ti Dico (The Locomotion): Claudia Mori (born Claudia Moroni, Rome, 12 February 1944), is an Italian actress, singer, television producer, and wife of the singer Adriano Celentano.
Sier Wikipedia.

Så da blir det Youtube igjen. Her skulle vi kanskje hatt Little Eva, men når vi finner Sylvie Vartan...

Fiat 1100. Klassiker.

04 The Pops - Un Uomo Rispettabile (A Well Respected Man): Å hoppe etter Ray Davies... men forøvrig en helt grei gjennomkjøring dette her.

Men Kinks er bedre.

Fiat 211. Noe for Kjetil Rekdal? En blå stripe der så...

05 Elsa e i Beats - Sha La La La Lee: Det er vel bare å hoppe rett til The Small Faces er jeg redd, Elsa e i Beats sier oss litt mindre enn ingenting, men vi skal holde øyne og ører åpne etter mer av dette her for det var slett ikke ille. Faktisk bedre enn The Small Faces. Hm.

Fiat 600.

06 Maurizio - Ore Spese Bene Con Amore (Spinning Wheel): Blood, Sweat & Tears, naturligvis. Det finnes utrolig mange versjoner av Spinning Wheel, mest fordi den ble så umåtelig populær blant easy listening produsentene. Og av alle versjonene (bortsett fra grumset i easy listening spannet) er kanskje originalen er den svakeste. Vi tar en titt lell vi.

Fiat 128. Hadde jeg ikke visst bedre, hadde jeg trodd at dette var gamlebilen min.

07 I Camaleonti - Come Mai (Get Off Of My Cloud): Sono un gruppo musicale italiano degli anni sessanta e settanta. Høres ut som noe Vespa kan ha plassert ytterst på eksosanlegget for å lage artige prompelyder ved gasspådrag. Hvilket forsåvidt... nuvel.

Ingen over, ingen ved siden etc.

Fiat 126. Må få fatt i en av disse.

08 I Vanguards - Libertà Sorella Del Vento (Mothers Little Helper): Mer Stones kloning, og denne her sitter betraktelig bedre. Ingen erstatning for originalen, bevares, men ingenting å skjemmes for her.

Fiat Ritmo. Før de ødela frontpartiet. En klassiker.

09 I Colours - Hush: Mest kjent med Deep Purple, i alle fall blant folk med god smak, men skrevet for en viss Billy Joe Royal av Joe South. Vi går for Billy Joe her, da det skal godt gjøres å finne en mer campy sak enn dette på denne siden av Deep Throat.

I Colours? Fullstendig ukjent for oss, men kvalitetsmessig plasserer de seg trygt omtrent midt mellom Deep Purple og Billy.

Alfa Romeo Guilia Super. 1967. Bilens svar på Louie Louie, nesten umulig å få en slik sak til å bli stygg. Bulkete, full av rust, knust og nedgrodd. Fortsatt en fryd for øyet.

10 I Ribelli - Lei M'Ama (Tell Mama): Startet som backing band til Claudia Mori's mann, og tok etterhvert til vettet. De fortsatte uten ham, og leverte en serie artige coverlåter. Etta James ville nok vært den mest naturlige å dra i hus her, men så har vi den ravende gale heroinisten fra Port Arthur Texas da...

Fiat 127. Det er fortsatt ikke laget en bedre bybil enn denne.

11 Augusto Righetti - Pioggia (Rain): Og dette kan da aldri gå bra? Jeg mener, en låt som i utgangspunktet er så sær som rain er kanskje ikke det enkleste å gå løs på hvis man vil ha en ok cover? Lykkes Augusto? hmmm...

Alfa Romeo, en Alfetta. Dette er nok bilen som langt på veg må ta ansvaret for at Alfa har så dårlig rykte hva gjelder kvalitet, men pen var den.

12 I Kings - Fai quello che vuoi (Time Is On My Side): Da var det Stones igjen da. Og dette er også helt greit. Ikke noe å selge bestemor for, eller ta fly til Roma for å se live, men betraktelig bedre enn noe du noengang får hørt i beat-for-beat.

Fiat 1100 igjen. Vakker.

13 Trappers - Lui Lui Non Ha (Louie Louie): Louie Louie KAN ikke gå galt. Alle kan levere en ok versjon av Louie Louie. Med unntak av Pat Boone. Og James Last. OG naturligvis Günter Noris. Og klarinettskjenderen Hugo Strasser. Og resten av de karene der. Men for vanlige folk, er det ikke mulig å spille inn en dårlig versjon av Louie Louie. Nesten.

Kingsmen var først. Langtfra best, men først.

Fiat 2100. Savner den. Skulle aldri osv osv, men gjort er gjort. :(

14 I Meteors - Quattrini No (Money): Som vanlig er på ting som dette, blir bare Youtube og nedlastingssider av dette. Så da blir det å synse.

Bortsett fra de malplasserte, urytmiske skrikene inni her, er det så absolutt hørbart, og vi antar at seidelene hadde svingt seg lystelig til en liveopptreden av dette kaliberet på den lokale puben.

Skrevet av Berry Gordy og Janie Bradford, mest kjent med et britisk poporkester som kalte seg The Beatles, men før den tid en hit for en viss Barrett Strong. Men da det ikke er noe liveopptak av Barrett, går vi rett til tops...



Forøvrig den beste teksten som er skrevet.

Fiat 1300 eller 1500

15 Caterina Caselli - Sono Qui Con Voi (Baby Please Dont Go): Ah, en favoritt. Ja ikke Caterina, selv om den også holder sånn til hverdags. Men originalen... Big Joe Williams på 9-strengs gitar. Slik skal det gjøres.




16 The Wretched - Come Una Pietra Che Rotola (Like A Rolling Stone): The Wretched: song by Nine Inch Nails? Neppe. Nuvel, vi kunne ha lett etter og kanskje funnet Bob Dylan men vi velger heller noe av det vakreste, om ikke DET vakreste, som noengang er fremført fra en scene.

18 juni, 1967, Monterey pop festival, Jimi Hendrix.

Fiat 1100 Familiare. Igjen, det blir ikke stygt uansett hvor slitt og mishandlet det er.

17 Dino E I Kings - Cerca Di Capire (I Should Have Known Better): I den grad The Beatles leverte svake låter, var dette en av dem. Dino og kongene hans (eller hva faen det nå skal bety) drar det ellers nogenlunde tålelige verket så dypt ned i elendigheten at det blir nesten umulig å høre på det. Hvem faen arrangerte dette? Hvem "fant opp" den helvetes koringen?

Flott bakende.

18 Pecore Nere - Torna (Wild Thing): Svarte får? Nuvel, en av de låtene dårlige band kan ty til for å berge en ellers katastrofal opptreden. For denne her sitter. Sånn nogenlunde. MEd alle. Rett fram, enkel, og genial. En klassiker.

Til og med The Troggs fikk til denne...

Fiat 127.

19 Emilio Campassi & I Canaris - Vai pure via (Don't Let Me Be Misunderstood): Dette er kanskje ikke så ille, egentlig. Det er bare det at det er så enorm fallhøyde på en låt som dette. Langt ned, og opp... ja høyt der oppe står Eric Burdon. Og det er rått parti.

The Animals

Og høyt i toppen en Autobianchi...

20 I Chiodi - Accendi Una Stella (I'm A Beliver): Men dette er helt kurant. I alle fall ikke verre enn originalen.

Autobianchi Giardiniera

21 Little Boys - Lei Ti Ama (She Loves You): I dag kan vi le av ting som dette. Hahaha. Hva tenkte de på? Kunne de ikke finne noe bedre å stjele når de først for med det? Ikke at låta er så ille men det blir liksom bare planking, copy/paste dette her. Hahaha.

Men tidlig på 60 tallet dro nok de små guttene både en og to store damer med dette her. Så da var det vel greit da.

Fiat 126. Eller en klone? Seat kanskje?

22 I Trolls - A Che Vale Vivere (I've Been Loving You Too Long): Oi....

Alfetta GTV

23 I Diabolici - Qualcuno Forse Piance (The Wind Cries Mary): Beklager men... uff.

Tilbake til Monterey Pop Festival 67.

En 124, tror vi.

24 I Mat 65 – Un riparo per noi (With A Girl Like You): Joda. Denne får passere. Omtrent på nivå med The Troggs dette, skrangler avgårde uten de helt store opp eller nedturene.

Og hvis du trenger motor og gearkasse til Garellien din, ligger det altså en her.

25 I Ragazzi del Sole - Chi Può Drimi (Keep On Runnin'): Men om The Troggs er ok mat for halvskrale covergrupper, er det straks verre med the Spencer Davis Group, her tror jeg vi går rett til originalen ja.




Se der ja. Og den som vil høre de italienske mesterverkene, og de som ikke er helt der oppe blant de beste, må laste og losse HER.

Ask, and Ye Shall Receive: adolph.preussen@hotmail.com